«Hvordan er det å ha brune barn på skolen?»

Klassen min er forholdsvis svak faglig, men blant mine sterkeste elever finnes både tospråklige og norske.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg er lærer ved en av de skolene med mer en 50 prosent innvandrerbarn. Det gir oss både utfordringer, problemer og mye positivt. På skolen er det representert et sted mellom 40 og 50 land med en overvekt tamiler. I min klasse er det barn fra 9 forskjellige land. Språket barna bruker seg imellom er norsk.

Norskkunnskapene blant de tospråklige barna varierer fra helt flytende norsk til et mer begrenset ordforråd. Det gir selvsagt enkelte utfordringer når barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Men fordi språket som blir brukt i alle sammenhenger er norsk, klarer alle etter hvert å gjøre seg forstått.

Jeg har en klasse som er forholdsvis svak faglig, men blant mine sterkeste elever er det flere av de tospråklige og noen av de "norske". Det samme i den andre enden.

En av elevene mine spurte meg helt uoppfordret i høst om hvorfor det var så mange brune barn på skolen. Jeg tenkte at det var et pussig spørsmål, siden eleven selv har "brun" hud. Jeg forklarte som sant var at det er fordi så mange med brun hud har valgt å flytte til området. Og det slo han seg til ro med.

Det største problemet vi møter i forhold til mange av de tospråklig er at de mestrer norsk for dårlig. Dette er vanskelig å gjøre noe med, men én vei å gå er å få flere inn i barnehagene tidligere. Det er først når de bruker språket at de lærer det. I tillegg må tilbudet til de barna som ikke kan noe norsk når de begynner i 1. klasse bli bedre.

For elever fra 3. klasse og oppover kan man søke mottaksklasser hvor fokuset er å lære norsk, mens de minstes tilbud må konkurrere med ressursene til de andre barna på skolene rundt omkring. Det tilbudet blir ofte ikke godt nok.

Jeg er også mor til en gutt i 3. klasse som går på en skole med 64 prosent tospråklige. Jeg ser på hans skolehverdag som positiv og fin. Han får den undervisningen han har krav på og i forhold til kunnskapsløftet er nivået helt greit. Vi tok en avgjørelse den dagen vi flyttet hit (sommeren før skolestart) som vi ikke har angret på. Skulle det bli for vanskelig for ham på skolen han går på kan vi heller vurdere en annen skole senere.

SPRÅKET FØRST: - Det største problemet vi møter i forhold til mange av de tospråklig er at de mestrer norsk for dårlig. Dette er vanskelig å gjøre noe med, men én vei å gå er å få flere inn i barnehagene tidligere, skriver Gro i denne leserkommentaren. Foto: JACQUES  HVISTENDAHL
SPRÅKET FØRST: - Det største problemet vi møter i forhold til mange av de tospråklig er at de mestrer norsk for dårlig. Dette er vanskelig å gjøre noe med, men én vei å gå er å få flere inn i barnehagene tidligere, skriver Gro i denne leserkommentaren. Foto: JACQUES HVISTENDAHL Vis mer