Svinesund 20210831. Bilder av grensen mellom Norge og Sverige på den gamle Svinesundsbrua.Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Svinesund 20210831. Bilder av grensen mellom Norge og Sverige på den gamle Svinesundsbrua.Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer

Da pandemien meldte sin ankomst i mars 2020, stengte Norge og mange europeiske land ned. Det gjorde ikke Sverige.

Der Norge valgte isolering, nedstengninger og harde prioriteringer, gikk ting tilsynelatende sin vante gang hos «söta bror».

Restauranter, utesteder og frisørsalonger låste ikke dørene. Barn kunne gå på skolen og folk fikk reise på jobb.

Med statsepidemiolog Anders Tegnell i spissen, ble det tatt til orde for å holde samfunnet mest mulig normalt.

I mange land ble valget sett på som omstridt.
Nå mener en forfatter at Sverige kom bedre ut av det enn de fleste andre.

Dommen over Sverige

Publisert
Sist oppdatert

- Om man ser på pandemien under ett, vil jeg nå i ettertid si at Sverige unnslapp kula. Og den kula, den var nedstengingen.

Det sier Johan Anderberg, forfatter bak boka «Flocken», som handler om Sveriges pandemistrategi.

I «Flocken» skriver Anderberg at andre land i Europa hadde enda høyere coronadødsfall enn Sverige, til tross for at disse landene innførte strengere restriksjoner og stengte landet ned.

Selv beskriver han boka slik:

- Den handler om at Sverige valgte en helt annen vei enn resten av verden i håndteringen av pandemien. Jeg ville skrive den fordi det er interessant å vite hvilke antakelser og hypoteser som lå bak veivalget til Sverige, samt hvilke beslutninger som ble tatt basert på ufullstendig informasjon.

Det hadde ingen merkbar effekt at land stengte ned under pandemien, mener den svenske forfatteren Johan Anderberg.

Det i seg selv skapte kun andre problemer, mener han.

I tillegg til at han har skrevet flere bøker, jobber Anderberg som journalist, og har erfaring fra blant annet nyhetsmagasinet Fokus, Wall Street Journal og Fortune Magazine i New York.

Han har tidligere uttalt at det var «en lykkelig tilfeldighet» at Sverige ikke ble rammet av samme panikk som resten av verden da pandemien kom - og i intervjuet med Dagbladet står han fast ved dette.

- Kan ikke dømme

Sverige, med sine drøye 10,3 millioner innbyggere, har registrert over 15 000 coronarelaterte dødsfall og flere enn 1 170 000 smittetilfeller siden pandemien brøt ut.

Til sammenligning har Norge, med 5,4 millioner innbyggere, registrert 900 coronarelaterte dødsfall siden mars 2020 og totalt 203 734 smittetilfeller.

Likevel mener altså Anderberg at det var Sverige som «unnslapp kula».

- Nedstengingene alene hadde ingen merkbar effekt, men de skapte derimot helt andre problemer, sier han.

Han mener også at dødstallene i Sverige er lave sammenlignet med mange andre land, som valgte en annen strategi.

- Man kan ikke dømme et samfunn utfra hvor mange som har dødd av en eneste sykdom. Vi har mange andre problemer og trusler i Sverige som heller ikke har ført til store omveltninger, sier han.

«Sveriges lave dødstall er en ubehagelig sannhet for media og makthavere i flere land. De viser at millioner av mennesker har levd i ufrihet til ingen nytte», skriver han i en kronikk i Sydsvenskan, med tittelen «Katastrofen som aldri kom».

Videre her skriver Anderberg at «Storbritannia, USA, Frankrike, Polen, Portugal, Tsjekkia, Ungarn, Spania, Argentina, Belgia, Argentina – land som stengte lekeplasser, tvang munnbind på barna sine, stengte skoler, bøtela borgere for å være på stranda, voktet parker med droner – alle har de blitt hardere rammet enn Sverige».

- I skrivende stund har over 50 land en høyere andel dødsfall i covid-19. Måler man overdødelighet for hele 2020, vil Sverige ifølge Eurostat havne på 21. plass av 31 europeiske land, skriver Anderberg.

- Omtrent som før

Han sier til Dagbladet at han mener å oppleve at mange svensker var fornøyd med strategien landet valgte.

- Jeg opplever at mange svensker i en normal tid ville foretrukket å bo i Danmark eller i Norge. Under store deler av pandemien ønsket imidlertid svensker flest å bo i Sverige. Her kunne de leve som normalt, barna kunne gå på skole, man slapp å gå med munnbind og samfunnet fortsatte omtrent som før, sier han.

Den svenske coronakommisjonen, som la fram sin delrapport forrige uke, har også påpekt at Sverige valgte en annen vei enn andre land.

Det svenske veivalget la vekt på smitteverntiltak basert på frivillighet og personlig ansvar fremfor mer inngripende tiltak.

Andre land brukte i større grad nedstenginger eller andre inngripende tiltak.

Men om det svenske veivalget var rimelig eller ikke vil ikke kommisjonen trekke noen konklusjoner om før sluttrapporten i februar.

Smitten kom

På spørsmål om han mener at Sverige var det landet som valgte rett strategi i pandemien, svarer Anderberg først bare:

- Ja.

Så legger han til:

- Det skjedde noen feil på veien, men det at smitten kom inn i samfunnet skyldes ikke at vi ikke stengte ned.

- Feil som har skjedd i løpet av pandemien handlet om feil som allerede eksisterte før pandemien var et faktum. Helsesystemet vårt er mangelfullt. I tillegg har vi et problem med et utenforskap. Blant annet via mye innvandring har vi fått en stor gruppe mennesker som lever i fattigdom - som igjen har skapt et folkehelseproblem, fortsetter han.

- For meg handler arbeidet med boka aldri om hvem som hadde rett eller feil. Det har vært et forsøk på å forklare hvordan helsemyndighetene tenkte, sier han.

- Hva har Sverige lært av denne perioden?

- Vi har lært at eldreomsorgen er dårlig, og det var et stort sjokk for Sverige. Det har verken blitt eller vil bli bedre.

- Hva mener du at andre land kan lære av Sverige?

- Ikke så mye. Det var mange tilfeldigheter som gjorde at Sverige valgte en annen strategi - og det skyldes personene som satt der og bestemte det, og at helsemyndighetene i Sverige er selvstendige og sterke sammenliknet med regjeringen.

- Hva med fokuset på flokkimmunitet - mener du at dere lyktes også der?

- Til en viss grad, og i Stockholm mer enn andre steder, men det var aldri optimistiske utregninger om at det faktisk skulle gå. Det var nok heller en måte å svare på at dette en gang ville ta slutt, sier forfatteren.

Anderberg mener det er forskjell på hvordan norske medier har skrevet om Sveriges coronahåndtering og hva det norske folket faktisk har ment.

- Det er kjent man i Norge til dels har vært kritiske i mediebildet, men det er et skille mellom hva mediene og hva vanlige mennesker har syntes. Meningene rundt dette er mer nyansert enn hva som har framkommet i media, mener Anderberg.

TAR FARVEL: Rundt 15 000 har dødd av coronaviruset i Sverige. Alan Wihede (92) er en av dem og dette var hans siste døgn. Video: Falkehed / Hammarstrøm / Anderberg / Expressen Vis mer

- Et slags eksperiment

Om mottakelsen av boka sier forfatteren selv:

- I Sverige har det vært en enorm debatt om boka. Jeg hadde nok trodd den skulle provosere flere. Jeg opplever at den har speilet mye av debattklimaet i Sverige, og opplever også at mange har endret oppfatning etter at de har lest den.

Den svenske coronahåndteringen har vakt oppsikt verden rundt, og WHO har tidligere uttalt at de ønsker å studere og lære av den svenske coronastrategien.

Anderberg sier at Sveriges strategi nok i en del land ble sett på som et slags eksperiment, men han mener selv å se at vanlige svensker ikke brydde seg like mye om dette, som resten av verden.

- For den svenske regjeringen har det nok vært mer krevende, men Folkhälsomyndigheten syntes ikke at selve sykdommen var like alvorlig som resten av verden trodde, sier han.

Til Dagbladet sier han at konklusjonen man i dag kan trekke er denne:

- Politikere må være og sterke og vise handlingskraft, men det kan ofte være bedre å ha litt tålmodighet - særlig når det handler om så omfattende innskrenkinger i folks liv.

Han mener at også Norge hadde kommet godt ut av det, dersom vi hadde valgt samme strategi som Sverige

- Det hadde gått kjempebra for Norge. Dere har en mye bedre folkehelse enn Sverige, og samfunnet i Norge fungerer bedre enn Sverige på mange måter.

Da pandemien kom til Norge, stengte landet ned. Gatene i Oslo sentrum var så godt som tomme.

- Lang mer krevende

Frode Forland, fagdirektør i FHI, understreker at han ikke har lest boka «Flocken». Han kjenner likevel noe til den, blant annet fra da han hørte Anderberg fortelle om den i en debatt under Arendalsuka i sommer.

- Hvordan mener du det gikk med Sverige?

- Det er det den svenske coronakommisjonen som skal gi et svar på. I deres delrapport, som kom ut forrige uke, rettes det uvanlig skarp kritikk mot Regjeringen, Folkhälsomyndigheten og Sosialstyrelsen, samt Sveriges Kommuner og Regioner (SKR). Samtidig synes det ikke som at noen egentlig tar denne kritikken til seg, som er overraskende, sier Forland, som også viser til at det endelige svaret på dette trolig kommer når kommisjonen legger fram sin ferdigstilte rapport i februar.

Om Anderbergs påstand om at det ikke var fordi landet ikke stengte ned at smitten kom inn i Sverige, sier Forland:

- Jeg tror det er tre hovedårsaker til at Norge har klart å holde tallene lave. For det første var vi tidlig ute med å stenge ned landet - noe som gjorde at vi fikk mindre grunnsmitte enn man fikk i Sverige.

- For det andre har vi hatt et effektivt system for å slå ned smitten lokalt. I Sverige ble utbruddet så stort at de ikke klarte å håndtere det.

- For det tredje har vi hatt strenge grenserestriksjoner og reisetiltak.

At selve viruset ikke nødvendigvis er så farlig for friske unge mennesker, gir fagdirektøren Anderberg rett i, men legger til:

- Vi vet at det er farlig blant eldre og syke - og i Sverige ble sykehusene satt på en alvorlig prøve i hele fjor. De hadde det langt mer krevende enn oss, med om lag ti ganger flere smittede, innlagte og døde.

At Norge hadde kommet godt ut av det om vi hadde valgt samme strategi som Sverige, mener Forland er «en merkelig påstand» fra den svenske forfatteren.

- Norge og Finland har hatt ganske lik strategi under pandemien, og relativt få smittede. Danmark har hatt flere smittede, fordi landet ligger tettere på resten av Europa. Det er mange elementer som gjør at vi fikk det resultatet vi fikk, men å si at vi hadde kommet like godt ut av det om vi hadde gjort som Sverige, er ikke logisk. Et argument i mange land har handlet om å unngå nedstenginger for ikke legge for stor byrde på samfunnet og økonomien. I ettertid har det vist seg at nettopp land som har klart å holde smitten lav, også har hatt minst byrde på økonomien, sier Forland.

- Forsvarstaler

Assisterende helsedirektør i Norge, Espen Nakstad, har i sin bok «Kode Rød» kommet med noe kritikk av Sveriges coronahåndtering.

- Jeg har ikke noe behov for å ta et oppgjør med noen andre land og deres håndtering av pandemien. Men likevel føler jeg at det er riktig å kommentere det nå som vi skal lære av pandemien, som for mange land tross alt har vært den største krisen siden andre verdenskrig, sa Nakstad til Dagbladet da boka kom ut.

- Det er tydelig for meg at artiklene som ble skrevet om forskjellene mellom Norge og Sverige ikke bidro til at de begynte å tenke annerledes, snarere tvert imot bidro det til ganske sterke forsvarstaler fra svenske helsemyndigheter, som ikke viste noen stor vilje til å lytte til råd fra Norge, fortsatte han.

I boka «Kode Rød» skriver Espen Nakstad følgende om vårt naboland:

«I Sverige velger regjeringen å la Folkhälsomyndigheten styre stort sett alene, uten sterk involvering av andre aktører. Man føler seg sikker på at pandemien vil bli kortvarig, og at den derfor kan håndteres ut fra tradisjonelle epidemiologiske prinsipper».

Nakstad skriver videre:

«I Sverige er man overrasket over at Norge og Danmark går til full nedstengning. Folkhälsomyndigheten har ingen ambisjoner om å foreslå det samme for sin regjering, og statsepidemiologen uttaler den 12. mars at «man i Sverige kommer til å dra ned på smittesporingen, ordentlig, for det er jo ikke så meningsfullt lenger når man har mange smittetilfeller i samfunnet å finne alle smittekjeder – det kommer ikke til å stoppe denne epidemien».

«Cherry picking»

I boka anklager Nakstad Folkhälsomyndigheten også for det kan kaller «cherry picking», altså å plukke ut biter av andres forskning som underbygger egne synspunkter. Dette i forbindelse med at svenske helsemyndigheter allerede i mai 2020 begynte å snakke om mulighetene for flokkimmunitet i Stockholm.

Anderberg sier til Dagbladet at han mener Nakstad har et poeng når han skriver at man tidvis har sett tendenser til såkalte forsvarstaler fra de svenske helsemyndighetene, men tilføyer:

- Det har jo alle gjort under pandemien. Om man f.eks. er tilhenger av munnbind, har man kunnet vise til en studie som viser at det fungerer, og vice versa. Man har også sett utstrakt bruk av henvisninger til upubliserte studier for å kunne underbygge en påstand, og at nettopp det at studien har vært upublisert har vært et argument hos de som har vært uenige i påstanden.

Undervurderte risikoen

- Hvorfor mener du at Sverige, med cirka 15 000 coronadødsfall, har kommet godt ut av pandemien? Særlig sammenliknet med Norge, der det tilsvarende tallet er cirka 900?

- Jeg synes ikke Sverige skal sammenlikne seg med Norge, Danmark og Finland, men derimot med resten av Europa. Det gjør vi i alle andre sammenhenger. Samtidig mener jeg at de øvrige skadene har vært lavere i Sverige, ettersom de største skadene har vært nedstengingene, svarer forfatteren.

- Dødstallene i Norge og Sverige er ganske forskjellige. Fortjener ikke Sverige noen kritikk her?

- Jo, man undervurderte risikoen for at viruset skulle komme til Sverige. Og dette er kontroversielt å si; men kanskje var det bra at vi gjorde den feilen. Om Sverige hadde hatt like lave smittetall som Norge og Danmark hadde vi kanskje vært nødt til å stenge ned landet på samme måte.

- Kunne dødstallene vært lavere i Sverige med en annen strategi?

- Kanskje litt, men absolutt ikke på Norges nivå. Og nok en gang dukker spørsmålet her opp: Hadde det vært verdt det, svarer Anderberg retorisk.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer