Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Hvordan har vi det i dag, da?»

I år er det 400 år siden den første kjente offentlig ansatte lege fikk sitt embete. Det skal markeres gjennom hele året, bl.a. med et tobindsverk om «Det offentlige helsevesen i Norge».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIL SLUTT GA HAN meg en neve papirservietter til å tørke bort salven som han hadde lagt på huden for å lede strålene fra ultralydapparatet. Deretter fikk jeg bildene av mine indre organer med en munter hilsen: «Noe for familiealbumet». Det hele var over, og ute i venterommet satt nestemann klar. Hun hadde nettopp betalt sin egenandel på 130 kroner til en vennlig dame i resepsjonen. Resten ville fellesskapet dekke. Om litt ville en sykepleier vise henne inn til undersøkelsesrommet, med imponerende elektronikk og den uhyggegrønne tv-skjermen. Legen ville komme inn, hilse og sette i gang undersøkelsen med det PC-mus-liknende instrumentet. Han ville kommentere det han så på skjermen, og ti minutter etterpå ville han forsvinne ut til et annet undersøkelsesrom med en ny, munter eller alvorlig kommentar. Det hele går etter industrielle prinsipper: Jo større gjennomstrømning, desto flere diagnoser. Men også desto større inntjening til eierne. For Gud er for lengst avsatt som styrende instans i helbredelsen til fordel for profitten, for å si det med professor Ole Berg.

MEN DEN MEDISINSKE industrielle revolusjon kom seint, ifølge våre helsehistorikere. Den hører det forrige århundret til, og skjøt egentlig fart først etter den andre verdenskrig. Det var nemlig ikke opplagt at helse og medisin egnet seg for industrielle produksjonsprinsipper. Etter de legeetiske regler utviklet gjennom et par tusenår fra Hippokrates, ble jo hver pasient sett på som unik. Hun passet ikke for industrialisering. Samtale og samføling mellom pasient og lege skapte et terapeutisk fellesskap. På det beste var pasienten sin egen lege. Pasienten betydde på sin side også noe for doktoren, og la sin skjebne i hans hånd. Slik delte legen også sin makt for å yte helbredelse. Men da teknologien gjorde sitt inntog fra begynnelsen av århundret, vant det enkelte organ, den enkelte celle, ja det enkelte gen over det hele mennesket. Etter hvert kan legen nesten bestemme diagnosen uavhengig av pasienten. Prøver tas i samsvar med standardiserte behandlingsprosedyrer, og resultatet kommer i posten. Om noen år kan det dyrkes fram organer til å erstatte defekte. Legen er samlebåndsarbeider og setter tydeligst spor etter seg ved å gjøre feil.

I DAG ER HELSEVESENET en av de største bedriftene i alle land, og utgiftene til helse utgjør en av de store postene på de offentlige budsjettene. For selv der leger og sykehus er private bedrifter, har det offentlige påtatt seg et overordnet ansvar for folkets helse. For 150 år siden var helsevesenet enkelt, og folk var lite opptatt av det fordi det var så lite legene kunne gjøre. Nå er folk opptatt av sin helbred fra vogge til grav, og forlanger sunnhet av myndighetene og helbredelse av legene. Men det går en linje fra 1600-tallets kamp mot pesten via 1700-tallets mot kopper og 1800-tallets mot kolera til 1900-tallets utryddelse av tuberkulose, poliomyelitt og andre epidemiske sykdommer. I vår tid tar det offentlige ansvar for hygiene og miljø for å hindre moderne smitte som SARS, aids og ebola, men også for at grisen ikke har for tykt flesk, melka for mye fett eller fisken for mye dioksiner. Nå forbereder vi oss på det røykfrie uteliv. Slik blir offentlig helse også et område for retthaveri og intoleranse, naturligvis. Helsemessige framsteg er strødd med paternalisme og autoritære holdninger. Helsedirektør Karl Evang ville innføre det sosialdemokratiske mennesket gjennom sunt levesett og gode gener. Derfor møter vi uopphørlig også det evige samfunnsmessige dilemma: å innse det relative i egne standpunkter samtidig som du skaper grunnlag for handling til det felles beste. Det blir et spørsmål om verdier og om makt. Om kort tid skal Stortinget behandle regjeringens folkehelsemelding, og den vil overlate større ansvar for helsen til den enkelte. Men når det kommer til stykket, venter vi at fellesskapet bærer tyngden. Vi påberoper oss rettigheter. Og det er helseministeren som er overlegen over alle overleger.

I ÅR ER DET 400 år siden den offentlige helsetjenesten startet her i landet. Typisk skjedde det under den første kongen som med noen rett kunne hevde å ha forvaltningsmessig kontroll over hele landet, Kristian kvart. Den danske legen Villas Nilsen i Bergen fikk statlig lønn som påskjønnelse for at han forble blant de «sjuge og krancke Mennischer» og ikke rømte byen under pesten som herjet rundt år 1600. Helsevesenets historie fra da av er historien om hvordan en stadig sterkere statsmakt tar større og større ansvar for undersåttenes helse, men også om hvordan synet på sykdom, smitte og sunnhet har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og de ideologiske vinder: Si meg hva slags samfunn du lever i, og jeg skal si deg hva slags helse du har. Denne historien er nå meget levende og velformulert fortalt i to store bind av historikerne Ole Georg Moseng og Aina Schiøtz. Verket ble presentert denne uka.

DET SOM SLÅR MEG når jeg leser deres beretning, er at det så å si er umulig å feste framsteg i helsestandard og levealder til helt konkrete tiltak. Framstegene i sunnhet og velvære følger den generelle samfunnsutviklingen. Det er samlet i en «smeltedigel av ideologi, mentalitet, kultur, helsepolitiske programmer, sosialpolitiske styringsverktøy, humanisme, lovverk, vitenskapelig analyse og tradisjonell erfaring», som Moseng skriver. I dag vil vel de fleste si at vi aldri vil komme til bunns i spørsmålene om sykdom og helse. I dette store bildet blir derfor både legen, hans apparatur, piller og mikstur detaljer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling