BEKYMRET: Klima og miljøminister Ola Elvestuen åpnet presentasjonen av statsbudsjettet med å snakke om korallrev. Ifølge FNs klimapanel er det beste vi kan håpe på at bare 70-90 prosent av korallrevene dør. Foto: Ole Berg Rusten / NTB Scanpix / William West / AFP Photo / NTB Scanpix
BEKYMRET: Klima og miljøminister Ola Elvestuen åpnet presentasjonen av statsbudsjettet med å snakke om korallrev. Ifølge FNs klimapanel er det beste vi kan håpe på at bare 70-90 prosent av korallrevene dør. Foto: Ole Berg Rusten / NTB Scanpix / William West / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

- Hvordan henger det på greip?

Ola Elvestuen ble grillet om olje og klimamål da han presenterte statsbudsjettet.

I en topp moderne og klimavennlig bygning hos Meteorologisk institutt på Blindern presenterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen i dag neste års budsjett, fra departementet som bærer det tyngste ansvaret for å sørge for at Norge tar sin del av jobben for å begrense global oppvarming.

«Tallhall» het bygningen, og de første tallene Elvestuen snakket om var tallene han tidligere på dagen hadde fått overlevert fra FNs klimapanel.

Elvestuen kunne plukke fra en smørbrødliste av dystre utsikter - ekstremvær, tilgang på rent vann, klimaflyktninger - men valgte seg korallrev.

- Tempoet må opp

Rapporten sier i klartekst at dersom du har en drøm å dykke blant fargerike fisker i tropisk vann, bør du gripe sjansen så snart som mulig. To graders global oppvarming vil ifølge forskerne føre til at 99 prosent av alle korallrevene dør.

Klarer vi å stoppe på 1,5 grader, som nå er blitt etablert som den store oppgaven, dør bare et sted mellom 70 og 90 prosent av korallrevene. Det er det beste vi kan håpe på.

- Men det er mulig å klare 1,5 grader, sa Elvestuen.

Muligheten, sier Klimapanelet, innebærer at verden må kutte halvparten av utslippene i løpet av de neste tolv åra, og det er disse tallene Elvestuen og regjeringens tall nå måles mot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Retningen i dette budsjettet er riktig, sa Elvestuen, men tempoet må opp i Norge og alle andre land.

Hør Dagbladets ferske klimapodcast her:

- Godt budsjett

De fleste av Elvestuens tall handlet om hvor det nå kommer mer penger. 3,5 milliarder mer til jernbane, kollektivtransport, gang og sykkelveier. Teknologi og forskning for å kutte utslipp får 900 millioner. Kampen for å bevare regnskog, som trekkes fram som en av nøklene av Klimapanelet, får 200 millioner, og arbeidet mot forsøpling i havet får 305 millioner.

- Jeg synes det er et godt budsjett, sa Elvestuen.

Men allerede før han fikk presentere budsjettet, hadde klimaforskere, miljøorganisasjoner, og opposisjonspartier bitt seg fast i helt andre tall.

- Ingen tegn til at det haster

Politikken som ligger i statsbudsjettet klarer ikke kutte mer enn 13,5 prosent av klimagassutslippene fra Norge innen 2030. Det er langt bak Norges eget mål om 40 prosent, og enda lenger bak Klimapanelets ferske rapport som krever at opp mot halvparten av alle utslipp kuttes.

I en pressemelding skrev Cicero senter for klimaforskning at «FN etterlyser taktskifte, men i statsbudsjettet for 2019 fortsetter klimapolitikken omtrent som før».

- Vi ser ingen tegn til at det haster å redusere utslippene og vi finner ikke igjen den politiske viljen i budsjettet som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sa forskningsleder Bjørn Samset.

Miljøpartiets Une Aina Bastholm kalte budsjettet en «parlamentarisk avskjedssøknad», og uttalte at hun ikke kan skjønne annet enn budsjettet lukker døra for KrF, så lenge Knut Arild Hareide sier at klima og global fattigdom er en prioritet.

- Hvordan henger det på greip?

Miljøorganisasjonene Zero, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, viste alle til Klimapanelet og mener Norge nå er nødt til å føre en langt mer offensiv klimapolitikk.

«Regjeringen er på kollisjonskurs med FNs klimapanel», var beskjeden fra Framtiden i våre hender.

- Der du skryter av et grønt skifte, skryter Olje- og energidepartementet av at 55 prosent av petroleumsressursene er igjen på sokkelen, og de vil bruke 50 millioner på å skyte seismikk i Barentshavet nord. Hvordan henger det på greip? ville Naturvernforbundets Silje Ask Lundberg vite.

Elvestuen svarte at regjeringens klimarisikoutvalg, som akkurat nå utreder økonomiske utfordringer og muligheter for Norge som følge av klimakrisen, blir viktig for debatten.

- Gitt at alle må gjøre flere tiltak raskere, vil det også være noe oljeselskapene må ha en gjennomgang av, og det må være en del av diskusjonen vi skal ha framover, sa Elvestuen.

Vurderer strenger mål

Det store spørsmålet, som ble gjentatt i ulike former, handlet likevel om hvordan Elvestuens tall står seg mot Klimapanelets tall.

Elvestuen gjentok at budsjettet «drar i riktig retning», at gapet mellom målene våre i 2030 og det vi foreløpig styrer mot er blitt mindre, og at vi ligger i front både på teknologiutvikling, nullutslippskjøretøy og grønn skipsfart.

Dessuten er beregningene for norske kutt «konservative», og har ikke høyde for at vi kan nå målet om at alle nye biler blir utslippsfrie fra 2025, fortalte Elvestuen.

- Vi gjør de riktige tingene, men må ha et mye større tempo, sa han.

- Jeg har også uttrykt at det er veldig bra at EU ser på å øke sitt mål for 2030 til 45 prosent, akkurat som vi mener det er riktig at alle skal gjøre det. Og så må vi se om vi skal melde inn høyere mål i 2020.

«Innsatsen må økes i åra framover», sa Elvestuen til slutt. Akkurat det var ingen uenig med ham i.

Beskjeden fra klimaforskere, organisasjoner og miljøpartiene, er heller at med gårsdagens rapport fra FN, har vi for alvor krysset grensen for når «åra framover» ikke lenger er godt nok. De vil ha økt innsats nå.