Hvordan hindre piratkopiering?

Produsenter kan øke folks moral gjennom rettferdig betaling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I gamle dager var eiendomsbegrepet enkelt å forholde seg til. Eiendom var noe fysisk som folk enten hadde produsert eller kultivert. Selv intellektuell eiendom manifesterte seg i form av fysiske ting folk kunne ta og føle på: bøker, malerier, noter, vinylplater. Intellektuell eiendom har en forholdsvis lang historie, flere hundre år, men den vanlige mannen i gata har vært skjermet for dette begrepet inntil nylig. Intellektuell eiendom var først og fremst et viktig begrep for produsenter. Kun boktrykkere hadde kapasiteten til å kopiere og distribuere bøker i stort omfang, kun kapitalister hadde tilstrekkelig kapital til å implementere og produsere et patent i stor skala osv. Først med den allmenne utbredelsen av datamaskiner og internett har kopiering og distribusjon av intellektuell eiendom i stor skala blitt mulig for alle og enhver.

Dette har skapt en ny situasjon.

Produsenter respekterer i stor grad intellektuell eiendom. De har nemlig utviklet et forhold til dette begrepet gjennom flere hundre år. Men plutselig har altså vanlige folk fått evnen til å bli masseprodusenter uten at de har samme forståelse av intellektuell eiendomsrett. Resultatet er utstrakt piratkopiering.

Det er mange ting som gjør at de føler at de har rett til å piratkopiere. Folk har jo lov til å høre sanger gratis på radio så mye de ønsker. Og folk har jo lov til å ta opp sanger fra radio og høre på dem så mye de vil. Hvorfor skulle de da ikke kunne laste ned en mp3-fil av en sang og høre den så mye de vil? Produksjonskostnadene ved å kopiere en sang er jo tilnærmet lik null.

Mye av motivasjonen til piratkopiering er følelsen av urettferdighet og urimelighet fra produsentenes side. Det føles urettferdig at det er kopisperre på musikk, at man for eksempel bare kan spille av sanger fra iTunes på iPod, el. l.. Det føles også blodig urettferdig å måtte betale full pris for et program, selv om du bare har tenkt å bruke det en gang. Her har produsentene stor mulighet for å bidra til å øke folks moral ved å lage et betalingssystem som oppleves langt mer rettferdig.

Hvordan kan de så gjøre det?

Tiltak # 1: fjern all gratisbruk

Før i gamle dager fantes det ingen god måte å unngå gratisbruk av åndsverk. I dag kan derimot alle elektromagnetiske signaler kodes digitalt, noe som åpner for både metadata, kryptering og verifisering av brukere. Musikk og filmindustrien bør samarbeide med produsentene av elektronisk utstyr, samt banker om å utvikle nye radioer og TV-er med integrert digital verifisering og betaling av innhold. Dernest bør de migrere alle radiokanaler over til å sende kun i dette nye digitale formatet. Hensikten er å lære folk til å forstå at all bruk av intellektuell eiendom koster penger, også radiolytting. Alle forstår i dag at de må betale f.eks. tellerskritt for mobilbruk eller fast abonnement for bredbånd. Ingen forventer å få dette gratis og ingen bør heller forvente å få radio og TV gratis.

Tiltak # 2: innfør mikrobetaling per bruk

Mange vil nok steile på at man skal eliminere gratis radio og TV, men fordelen dukker umiddelbart opp i det man introduserer mikrobetaling per bruk. Tenk om du nå betaler 20 øre per sang du hører på radioen. Eller 0.1 øre per sekund (kr 3,60 i timen). Ville du da kviet deg for å høre på radio? Neppe. Med tanke på at folk er villige til å betale 10 kr for en ringetone, burde 0.1 øre per sekund være overkommelig for de fleste. De aller fleste er ikke villig til å gjøre seg til kjeltring bare for å spare noen få kroner.

Resonnementet er minst like interessant for programvare, særlig svært dyr programvare. En brukerlisens for mange profesjonelle programmer er i dag svært dyr, ofte 100.000 kroner eller mer. Dette gjør at mange firmaer som bare har tenkt å bruke et program en eller to ganger piratkopierer det. Hvis derimot en tillater mikrobetaling per bruk, f.eks. 100 kroner timen, ville mange firmaer som i dag piratkopierer betale uten å blunke.

Resultatet av slik mikrobetaling per bruk er at folk trolig vil utvikle en langt større respekt for eiendomsretten, delvis fordi bruk er så billig at det ikke er verdt å gjøre seg til kjeltring, og delvis fordi systemet oppleves som langt mer rettferdig. Ved å eliminere piratkopiering er resultatet flere betalende kunder, hvilket betyr lavere pris til kunden.

Tiltak #3: muliggjør kvantumsrabatt og fleksible priser

Det er naturlig at en betaler mest for brødet når det er ferskt. Slik bør det selvfølgelig også være med musikk. En bør selvfølgelig betale mest for populære sanger. Dette åpner for differensierte betalingsmodeller. Når du hører en brennhet hit på radioen kan det hende at du på det heteste betaler 50 øre for den, mens du kanskje bare betaler 10 øre for gamle slagere eller ukjente sanger. I første rekke er det radiostasjonene som kan organisere dette. De kan velge å gi deg en fastpris per sang eller sekund, men betale forskjellige priser til produsentene. Eller radiostasjonene kan ha variabel pris i takt med etterspørselen etter sangen.

Et alternativ for dem som ønsker å høre mange ganger på en sang kan være å få kvantumsrabatt ved at man kjøper mange lyttinger, en ordning som er godt kjent fra andre deler av næringslivet.

Resultatet av slike fleksible priser i henhold til etterspørsel og kvantumsrabatter i henhold til bruk vil ytterligere forsterke folks følelse av at betalingssystemet er rettferdig og dermed motivere til å respektere eiendomsretten.

Initiativet ligger i stor grad hos produsentene og de har så langt vært forholdsvis trege til å lære. De må selv lære å lytte til folks rettferdighetssans og implementere dette i form av prisstrukturer som gir folk lyst til å betale for produktene deres uten bismak i munnen. At produsentene forsøker å gjerde inn eiendommen sin og beskytte den mot pirater er bare rett og rimelig, men en del av inngjerdingene oppleves bare som unødvendige hinder, slik som de beryktede DVD-sonene og kopisperrer som knytter en sang opp mot en bestemt avspiller.

Mikrobetaling er en nøkkelteknologi i denne sammenhengen som vil tillate produsentene å beskytte innholdet sitt uten å irritere brukerne med unødige hindre. I tillegg må myndighetene bidra med sitt ved å slå hardt ned på piratkopiering med harde straffer.