I gamle dager var eiendomsbegrepet enkelt å forholde seg til. Eiendom var noe fysisk som folk enten hadde produsert eller kultivert. Selv intellektuell eiendom manifesterte seg i form av fysiske ting folk kunne ta og føle på: bøker, malerier, noter, vinylplater. Intellektuell eiendom har en forholdsvis lang historie, flere hundre år, men den vanlige mannen i gata har vært skjermet for dette begrepet inntil nylig. Intellektuell eiendom var først og fremst et viktig begrep for produsenter. Kun boktrykkere hadde kapasiteten til å kopiere og distribuere bøker i stort omfang, kun kapitalister hadde tilstrekkelig kapital til å implementere og produsere et patent i stor skala osv. Først med den allmenne utbredelsen av datamaskiner og internett har kopiering og distribusjon av intellektuell eiendom i stor skala blitt mulig for alle og enhver.

Dette har skapt en ny situasjon.

Produsenter respekterer i stor grad intellektuell eiendom. De har nemlig utviklet et forhold til dette begrepet gjennom flere hundre år. Men plutselig har altså vanlige folk fått evnen til å bli masseprodusenter uten at de har samme forståelse av intellektuell eiendomsrett. Resultatet er utstrakt piratkopiering.