Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hvordan hjelpe en halv milliard fattige?

Over 500 millioner mennesker kan løftes ut av varig fattigdom innen 2015 dersom rike land gir dobbelt så mye i bistand i årene som kommer, viser en ekspertrapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I rapporten som er laget i forbindelse med FNs tusenårsprosjekt, har 265 eksperter regnet ut at en slik fordobling av bistanden også kan redde livet til 30 millioner barn og forhindre at 250 millioner mennesker går sultne til sengs hver kveld.

Rapporten ble mandag overlevert til FNs generalsekretær Kofi Annan. Samtidig ble den presentert i Oslo av FNs assisterende generalsekretær Bruce Jenks og Amina Ibrahim fra Nigeria som har vært med på å utarbeide de 3.000 sidene.

I rapporten legger ekspertene fram både langsiktige planer og raske løsninger for hvordan alt fra gratis malarianett til fri skolelunsj kan bidra til å begrense sykdom og sult.

Viktig grunnlag

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, som var til stede ved presentasjonen i Oslo, mener de rike landene ikke lenger kan unnskylde seg med at de ikke vet hva de skal gjøre.

- Rapporten danner et meget viktig grunnlag som kunnskapsbase for det videre arbeidet, sier hun. - Bistand vil bare fungere når vi gjør det riktig.

- Men det viktigste gjenstår, nemlig å gjennomføre planene som blir skissert i rapporten, påpeker utviklingsministeren.

- Den dårlige nyheten er at vi ikke klarer å bedre levekårene blant de fattige hvis vi fortsetter som nå. Men vi kan klare det hvis vi følger anbefalingene i rapporten, sier hun.

Hun mener at handel, gjeld og bistand er nøkkelord i arbeidet for å bedre levekårene i den fattige del av verden og at det er menneskerettighetene som teller.

- Vi skal ikke dele ut almisser, understreker Frafjord Johnson.

Liv eller død

Norge, Sverge, Danmark, Nederland og Luxembourg er de eneste land i verden som gir mer enn 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet i utviklingshjelp.

Av de 22 industrilandene er det USA som gir minst - 0,15 prosent, fulgt av Italia og Japan. I noen land er det en utbredt oppfatning at bistanden blir sløst bort på korrupsjon og ubrukelige prosjekter.

- Systemet virker ikke som det skal i øyeblikket. La oss være åpne, sier professor Jeffrey Sachs ved Columbia-universitetet, som har ledet arbeidet med tusenårsprosjektet.

- Det har tatt for lang tid å finne en metode som virker. Nå er det et spørsmål om liv eller død., sier Sachs til nyhetsbyrået Reuters.

«Tause katastrofer»

Rapporten har fått tittelen «Investering i utvikling» og forfatterne vedgår at det er lite som taler for å gi hjelp i stort omfang til land som Hviterussland, Burma, Nord-Korea eller Zimbabwe.

Men i Asia og Afrika er det mellom 12 og 36 andre land som kan nyttiggjøre seg hjelpen umiddelbart, heter det.

- Verdens øyne har vært rettet mot tsunamien i Indiahavet. Men verden fortsetter å overse de tause tsunamiene. Malaria krever hver måned flere menneskeliv enn tragedien i Asia, sier professor Sachs.

I de fattigste afrikanske landene har hver enkelt innbygger et behov for over 100 dollar (600 kroner) per år, og 70 prosent av disse pengene må komme i form av hjelp fra de rike land.

Tusenårsprosjekt

FNs tusenårsprosjekt ble vedtatt av verdens statsledere i 2000 og har som mål å redusere den globale fattigdommen innen år 2015.

Medlemslandene har satt seg åtte konkrete mål. En milliard mennesker lever i dag på én dollar per dag, og ett av FNs hovedmål er å halvere denne fattigste gruppen i løpet av de neste ti årene.

Noen av målene kan nås med raske tiltak som for eksempel å skaffe til veie moskitonett eller medisiner til tre millioner aidsrammede.

- Det er ingen svartebørs for moskitonett, sier Sachs. Andre tiltak vil koste mer penger og ta lengre tid.

Den nye rapporten skal legges fram for de største industrilandene i G8-gruppen i juli og i FNs hovedforsamling i september.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media