DØMT FOR SVINDEL: Anne Darwin og ektemannen John ble begge dømt for svindel etter at de iscenestatte John Darwins død. Her er Ann Darwin fotografert på vei inn i retten i 2007. Foto: REUTERS/Phil Noble   (BRITAIN)
DØMT FOR SVINDEL: Anne Darwin og ektemannen John ble begge dømt for svindel etter at de iscenestatte John Darwins død. Her er Ann Darwin fotografert på vei inn i retten i 2007. Foto: REUTERS/Phil Noble (BRITAIN)Vis mer

Anne og John Darwin iscenesatte kanoulykke:

- Hvordan kunne en mor være så slem mot barna sine som jeg var

I fem år lot hun barna tro at faren var død i en kanoulykke. I virkeligheten bodde han i skjul i familiens hus. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Anne og John Darwin ble kjent for en hel verden da deres ekstreme bløff ble avslørt i 2007.

Det britiske paret lot som om John døde i en kanoulykke i Nordsjøen slik at de fikk utbetalt livsforsikringspenger. I virkeligheten bodde han på en skjult hybel i familiehjemmet, før paret flyttet til Panama.

ANTATT DØD: I fem år var John Darwin antatt død etter en kanoulykke. Foto.  REUTERS/Cleveland Police
ANTATT DØD: I fem år var John Darwin antatt død etter en kanoulykke. Foto.  REUTERS/Cleveland Police Vis mer

Selv ikke parets to voksne sønner var innviet i de hemmelige planene, og i fem år trodde de at faren var død.

- Lever med skammen

Nå forteller Anne Darwin sin utrolige historie i bokform, og Daily Mail gjengir i dag et utdrag fra boka.

Slik beskriver hun familiens minnestund ved havet, på stedet der han ble sett padle av gårde angivelig for siste gang.

- Fra ståstedet vårt på brygga så vi ned på de piskende bølgende i Nordsjøen under oss. En etter en kastet vi blomsterkransene våre ned i sjøen, Mark, vår eldste, så Anthony og til slutt jeg. Jeg tror sønnene mine følte at denne lille, men viktige minnestunden ga dem en slags avslutning, selv om deres elskede far aldri var blitt funnet»

Det de ikke visste var at han aldri ville bli funnet av den enkle grunnen at han ikke var død. Som verden nå vet. Mannen min og jeg hadde påført de vi elsket det vondest tenkelige bedraget ved å late som han hadde druknet, slik at vi kunne hente ut forsikringspremien og kvitte oss meg gjelden vår.

I boka spør hun seg hvordan hun kunne gjøre noe slikt.

- Hvordan kunne en mor synke så lavt? Det spør jeg meg selv om daglig. Jeg lever med denne skammen hvert minutt av livet mitt, skriver hun.

Gjeldsproblemer

Hun forteller videre om hvordan de utad framsto som et vellykket par som hadde alt, mens de økonomiske problemene i virkeligheten hopet seg opp.

De hadde begge trygge jobber, han i et lokalt fengsel og hun som resepsjonist.

Derimot hadde de strukket seg for langt da de kjøpte en bolig ved sjøen i Seaton Carew og slet med å betale huslånet. Ifølge Anne gjorde John det enda verre ved å kjøpe naboeiendommen. Denne bygde han om til hybler, men han klarte ikke å finne leieboere. I sin periode som «død» var det i dette hybelhuset han gjemte seg. De hadde også nær 700 000 kroner i kredittkortregninger og et stort billån.

TRODDE FAREN VAR DØD: Anthony Darwin (foran) og Mark Darwin sørget over faren de trodde var død, mens han skjulte seg i familiens hus. Foto. Pa Photos
TRODDE FAREN VAR DØD: Anthony Darwin (foran) og Mark Darwin sørget over faren de trodde var død, mens han skjulte seg i familiens hus. Foto. Pa Photos Vis mer

- Gjelden vår steg hver dag og en bølge av økonomisk ruin var i ferd med å omslutte oss. Vi skjulte disse problemene fra alle, våre sønner inkludert, men de var forrest i tankene mine hele tida, skriver hun.

Hevder hun argumenterte i mot

Det var på dette tidspunktet at Johns ideer ifølge kona begynte å bli ekstreme. Planen om å fingere sin egen død begynte å ta form – og til slutt gjennomført.

Anne skriver at hun argumenterte imot.

– Jeg sa til ham at det kanskje var smertefullt og ydmykende å gå konkurs, men vi hadde i det minste hverandre og kunne starte på nytt med blanke ark. Men John ville ikke engang vurdere det. Han sa at han aldri ville være i stand til å leve med skammen, hever Anne.

En dag dro han av gårde på padletur. Hun skriver at han passet på å bli sett av det han håpet ville bli gode vitner. Da han var ute av syne, la han inn til land. Her fylte han kanonen med vann – og noen steiner for å være på den sikre siden, og sendte den av gårde. Deretter ventet han til det ble mørkt før han dro for å møte kona. Han var fortsatt høy på adrenalin da hun traff ham, skriver hun.

Gjorde det ikke for pengene

Deretter var det opp til henne å gjennomføre svindelen. Hun ringte politiet og meldte ham savnet. Deretter fulgte en gigantisk leteaksjon og en omfattende etterforskning.

- Hvorfor gjorde jeg det. Hvorfor? Da jeg kom hjem, hvorfor tok jeg den telefonen til politiet? Jeg var aldri motivert av pengene, selv om det høres utrolig ut, tror jeg at den eneste grunnen til at jeg gjorde det var min lojalitet til John, hevder Anne.

Da letingen til slutt ble avsluttet, kom ektemannen hjem.

En stund bodde han i familiehjemmet, og på en hemmelig hybel i nabobygget, før han reiste til Panama med en ny identitet. Da kona hadde solgt unna parets eiendom, flyttet hun etter.

- Spaserte inn til politiet

I oktober 2007 kom vendepunktet. Da spaserte John Darwin inn på en politistasjon i London. – Jeg tror jeg er en savnet person, sa han.

Darwin hevdet at han ikke husket noe som helst siden juni 2000.

Anne, som fremdeles var i Panama, ble konfrontert med saken av en journalist, og lot som hun fikk sjokk av nyheten om at mannen hennes var i live.

Historien hennes slo imidlertid sprekker da noen fant et bilde av de to på Internett der de poserte smilende hos en eiendomsmegler i Panama. I 2008 ble de begge dømt til henholdsvis seks år og tre måneder og seks og et halvt års fengsel for svindel.

I retten beskrev Anne Darwin ektemannen som «dominerende». Hun hevdet at han tvang henne til å gjennomføre svindelen. Etter å ha blitt forelagt e-postkorrespondanse mellom herr og fru Darwin, valgte juryen ikke å feste lit til denne påstanden og Anne Darwin var den som ble ilagt den strengeste straffen.