Hvordan «Skammens mur» kunne rives

Berlinmuren falt uten at en eneste av 360 000 sovjetsoldater rørte en finger: «Mitt livs største skuffelse er at de autoritære kreftene nå er tilbake ved makta», skriver Hans-Wilhelm Steinfeld.

Hvordan «Skammens mur» kunne rives
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): «Danke, Ungarn!» står det på plakater over hele landet som først rev sin del av jernteppet i juni 1989, med hilsen Tyskland. For Berlinmuren ble først revet natten mellom 9. og 10. November 1989. Kreml hadde i god tid gitt østtyskerne trygghet for, at 360 000 sovjetsoldater ikke ville bli brukt til å forsvare «Skammens mur» for 25 år siden.

«Vi kan ikke fortsette å leve på denne måten!» sa Mikhail Gorbatsjov til Eduard Sjevardnadze en tidlig marskveld 1985. De to gikk på stranda av Svartehavet og planla gravferdskommisjonen til Gorbatsjovs forgjenger.

De skulle begrave mer enn stats- & partisjef Konstantin Tsjernenko! Mikhail Gorbatsjov skrev selv at dette var perestroika-tiden eller ombyggingstidens første setning. Kremls nye hersker gjorde sovjetborgerne vantro da han gikk inn for glasnost eller åpenhet.

Altfor mange hadde fått lide i sovjettiden fordi de sa sin mening. Mens sovjetborgerne nølte avventende, ble glasnost-evangeliet til Gorbatsjov oppfattet og praktisert mer kontant i Budapest og Warszawa.

Særlig fra den polske hovedstaden ble ekko'et av glasnostropet fra Kreml forsterket og sendt tilbake til det 300 millioner, folkerike sovjetsamfunnet via den polske minoritet i sovjetrepublikken Litauen. Dette ble avtrekkeren i et oppgjør med ettpartistaten i sakte film i 1989. [faktaboks=1, right]

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer