Hvordan vinne freden?

Grunnen til at man ikke bør gå til militært angrep på Irak, er først og fremst risikoen for at Irak kan gå i oppløsning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tautrekkingen i FNs sikkerhetsråd om en ny Irak-resolusjon foregår for fullt. Tanken på at Saddam har masseødeleggelsesvåpen er fryktinngytende. Det finnes imidlertid ikke bevis for at han har det eller at han har planer om å bruke dem. Men hvem tror på Saddam?

All erfaring tilsier at det er uhyre uklokt. Dilemma - ja, til de grader. Men grunnen til at man ikke bør gå til militært angrep på Irak, er først og fremst risikoen for at Irak kan gå i oppløsning. Dernest konsekvensene av å følge USAs krav om regimeskifte i ei tid hvor USA avviser å etterleve sine internasjonale forpliktelser.

Det enkleste vil sannsynligvis være å slå Saddam militært. Men er det mulig å vinne freden? Hva om et regimeskifte betyr oppløsning av Irak? Har vi allerede glemt de interne opprørene etter Iraks nederlag i Golfkrigen i 1991? Vi må ha historien med oss: Irak er en kunstig statsdannelse skapt av britene i 1921. Repressive tiltak har opprettholdt statsdannelsen. Konsekvensene av en oppløsning av Irak kan være store. Vi kan havne i lignende situasjoner som 70-tallets Libanon og 90-tallets Jugoslavia. Er det internasjonale samfunn rede til å håndtere en slik situasjon - hvem skal ta ansvaret etter at Saddam har falt? Det er betydelig enklere å rive ned regimer enn å bygge opp nye demokratiske stater. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Afghanistan. Her gjenstår sannsynligvis den mest kompliserte jobben. Og hva vil oppløsning av Irak bety for resten av Midtøsten og Golfområdet?

Trist

For en tradisjonell USA-venn er det trist å konstatere hvordan USA unnlater å følge internasjonale avtaler. Det rekker å nevne Kyoto-, mine- og ABM-avtalene, krav om immunitet for amerikanere i FNs straffedomstol og protester mot FNs traktat mot tortur. Begrunnelsen for sistnevnte er at man åpner for FN-inspeksjon av fengslene. Dette hevdes å være innblanding i indre anliggender. Krav om innsyn for å sikre menneskerettighetene gjelder tydeligvis bare andre.

Samtidig som USA vurderer å gå til militært angrep på Irak bl.a. fordi de har forbudte kjemiske våpen, dokumenterer The Sunshine Project at USA bryter kjemivåpenkonvensjonen ved å utvikle egne kjemivåpen. Riktignok skal våpnene være ikke-dødelige, men enhver bruk av kjemiske våpen vil sjølsagt kunne utvikle seg til en full kjemisk krig. Biologiske og kjemiske våpen er sannsynligvis framtidas farligste våpen. Derfor må utvikling og produksjon stoppes. USA kan ikke bevilge seg en særstilling.

Førsteslag

Og mest bekymringsfullt av alt: Midt i arbeidet med å samle støtte for et regimeskifte i Bagdad lanserer USA sin nye førsteslagdoktrine. Denne går enkelt ut på at USA, for å komme et angrep i forkjøpet, skal kunne slå til hvor som helst, når som helst og mot hvem som helst på kloden. Doktrinen er et klart brudd på folkeretten. Hva vil skje om land - bare fordi de har stor militær tyngde - skal kunne ta seg til rette i verdenssamfunnet? Hva om India skulle opptre på denne måten? Kina? Hvilke argumenter finnes det for at det skal være en eksklusiv rett for verdens største militærmakt å gå til angrep fordi nettopp de føler seg truet? Selvsagt ingen. Vi vil ikke at noe land i verden skal opptre som verdenspoliti. Verden blir farligere av det. Ikke minst er småstater som Norge avhengig av at folkeretten og anerkjente internasjonale kjøreregler legges til grunn for det internasjonale samkvemmet.

Inspektører

Skal man så la Saddam få sitte i fred og utvikle sine masseødeleggelsesvåpen? Selvfølgelig ikke. Våpeninspektørene må inn. Sanksjonsregimet mot Irak må endres og gjøres mer kraftfullt. Opposisjonen i Irak må møysommelig bygges opp. Det finnes ingen snarveier til demokrati. Det har verden uendelig mange eksempler på.

Spørsmålene er mange og usikkerheten enda større. I sommer advarte utenriksminister Petersen USA mot å gå til krig mot Irak. Nå bør vi andre advare Bondevik og Petersen mot å bli med USA i krig.