Hvorfor gjør de det?

Hvert år slår og pisker sjiamuslimer seg til blods.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er igjen duket for muharram, som er navnet på den første måneden i den islamske kalenderen. Nettopp muharram og ashura har blitt markert av muslimer over hele verden de siste ti dagene.

- Det er en botsrite, hvor man lider sammen med imam Hussein. Her dreier det seg om dype religiøse følelser, og man identifiserer seg med den som lider ved å sjøl påføre seg lidelse ved å slå eller piske seg, sier Kari Vogt, førsteamanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.no.

Tragedie

Den tiende dagen i muharram, Ashura, er spesielt viktig for verdens sjiamuslimer, siden den markerer drapet på profet Muhammads barnebarn, imam Hussein, i 680. Imamen het opprinnelig Hussein ibn Ali, og var barnebarnet til muslimenes hellige profet Muhammad, fordi han var sønn av profetens datter Fatima og hennes mann Ali ibn Abi Talib. Imam Husseins død ble et vendepunkt i islams historie, skriver BBC.

Drapet på Hussein blir sett på som en tragedie for alle muslimer, sjiaer såvel som sunnier. Men det er sjiamuslimene som tolker Husseins død som noe menneskeheten må bøte for - og ta lærdom av.

Gode mot det onde

I den opprinnelig historien klarte ikke Husseins tilhengere å komme imamen til unnsetning når han trengte det som mest, i slaget ved Kerbala i 680. Det er hva mange av verdens sjiamuslimer sørger over akkurat nå.

For sjiamuslimer representerer denne historien kampen mellom det gode og det onde. I år 680 var det den onde herskeren Yazid som beordret at imam Hussein skulle drepes.

Hvorfor gjør de det?

- Den onde Yazid personifiserer alle onde krefter i verden, og i samfunnet. I 1970-årene, da muharram-ritene ble politisert, var det den iranske sjahen som ble identifisert ved Yazid. I dag blir også politikere rammet av dette, og nå er det ganske nærliggende å trekke fram Bush, sier Vogt.

Mye blod

På nyhetsbyråene strømmer det inn bilder fra ashura-markeringer over hele den muslimske verden. De fleste av bildene viser folkemengder som sørger uten noen form for blodsutgytelser.

Bildene fra den sør-libanesiske byen Nabatieh, og fra det sørlige Beirut, skiller seg imidlertid ut. Her ser vi hvitkledde gutter og unge menn. Med blod rennende i strie strømmer nedover ansikt og overkropp.

- Det eksisterer en rekke skikker. Det vanlige er å slå seg på brystet med høyre hånd. Andre bruker en slags pisk som man slår mot ryggpartiet, mens andre igjen kan slå med begge hender mot pannen, sier islamkjenner Vogt og fortsetter:

- De fleste land har forbudt disse blodige ritene, men det finnes likevel folk som fremdeles slår eller pisker seg til blods. Men dette er et begrenset sjikt av befolkningen, og dreier seg som oftest om unge menn, sier Vogt.

Hun bekrefter at det i Sør-Libanon er mer vanlig å slå seg til blods enn andre steder.

- Det er ikke noe myndighetene setter pris på, men i Sør-Libanon er tradisjonen at de kutter seg i pannen. Da blir det mye blod som renner ut, sier Vogt.

Nesten gitt opp håpet

Dagbladet.nos journalist har vært i både Irak og Iran under Muharram-markeringen. Vi var i Irak og det svært hellige Karbala i 2003, etter at Saddam Hussein og hans regime var kastet av amerikanerne. Det var da første gang på over 20 år at sjiamuslimer kunne dra i horder til byen der imam Hussein ble drept. Folk var i ekstase.

- Vi sjiamuslimer har blitt kuet av Saddam Husseins regime i alle år. Dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg har drømt om dette, men hadde nesten gitt opp håpet om å få dra hit under muharram, sa vår taxisjåfør og venn Fadil Kadoum den gangen.

Under fjorårets Muharram var undertegnede i Irans hovedstad, Teheran. Her var gateprosesjonene fulle av ivrige unge menn - og noen kvinner. På fortauene stod titusenvis av skuelystne og fulgte med på prosesjonene.

Prosesjonen Dagbladet.no fulgte, var ikke av de mest storslåtte, men en liten, lokal sådan. For en «utenforstående», var det imidlertid en svært severdig affære. Alle guttene, mennene - og en jente - hadde en slags pisk som de brukte til å slå seg på ryggen, i takt med trommene og bønnelederen. Slagene var av det lettere slaget. Uten noen form for blodsutgytelser.

- I Iran er det store markeringer i disse dager, og det er noe myndighetene oppfordrer til. Selve høytiden er som en blanding av 17. mai og langfredag, sier Vogt.

IVRIGE UNGGUTTER:</B> Overalt i Teherans gater møter du lange prosesjoner av unge menn, og noen kvinner, som taktfast slår seg på høyre og venstre ryggdel i ti samfulle dager, under Muharram. Etter gateprosesjonen går mennene innendørs og fortsetter slåingen. Dagbladet.no fikk være med på dette i februar i fjor.
<B>STORT ØYEBLIKK:</B> Vår irakiske venn og taxisjåfør Fadil Kadoum (midten) filmer Muharram-høytiden i Karbala i 2003. - Noe av det største jeg har opplevd. Under Saddam Hussein fikk ikke vi sjiamuslimer gjøre våre hellige ritualer i det offentlige rom, fortalte han da.
BOTSØVELSER: Libanesiske sjiamuslimer slår seg sjøl til blods mens de sørger over drapet på imam Hussein ved Karbala i 680. Den såkalte ashura-prosesjonen fant sted i den sør-libanesiske byen Nabatieh i dag. Ashura er den viktigste dagen i den pågående Muharram-festivalen.
<B>BLODIG MARKERING:</B> Gulvet på en moské i den sør-libanesiske byen Nabatieh var i dag dekket med blod etter at en rekke av byens sjiamuslimer kuttet seg sjøl i hodet med sverd og kniver under den tradisjonelle Ashura-seremonien i dag.