Hvorfor ikke Høyre?

Er Høyre kommunevalgets vinner før valgdagen? Ja, hvorfor ikke? En valgkamp som knapt kan begeistre noen, kan nettopp gi et løft til partiet med en leder som nærmest har programfestet at han ikke skal begeistre, men langsomt overbevise. Det kan bidra at Fremskrittspartiet ser ut til å ha bommet da Hagen slapp pitbullene Kleppe og Hedstrøm i beina på innvandrerne. Muligens er det flere enn Jan Petersen som synes at rasegneldringen er et «harryshow» de ikke vil ha billetter til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre-folkene selv håper at det er deres stedige snakk om skole og skolepolitikk som endelig har slått til etter forgjeves å ha ropt i ørkenen gjennom et par, tre valgkamper. De viser til at målinger tyder på at velgerne i år rangerer skole høyere enn helse og eldre, mens det var omvendt før.

  •  Nå har ikke Høyre hatt svært mye eget og konstruktivt å bidra med i skolepolitikken. Partiet har vært motstander av de fleste store skolereformene. Også årets skoleutspill er mer preget av en ullen nostalgi enn konkrete reformer. Selv ikke utspillet om å gi lærerne høyere lønn er egentlig konkret. Petersen unnslår seg, når han blir gått på klingen, med at det er partene i forhandlinger som fastlegger lønna og ikke Stortinget. Likevel har Høyre et godt ord på seg i skolepolitikken, og taper i hvert fall ikke når alle partiene erklærer skole som valgets viktigste sak.
  •  Men kanskje betyr det mest for Høyres listende framgang at hele 40 prosent av det norske folk bor i kommuner med ordfører fra Høyre. De sitter der stort sett med støtte fra Fremskrittspartiet pluss Kristelig Folkeparti, men de sitter altså der. Målt som andel av befolkningen er det Høyre som er ordførerpartiet, selv om Senterpartiet har 143 ordførere i alt, mot Høyres 80.
  •  Det er Høyre-ordfører i fire av de fem største byene i landet. I Høyres Hus håper man å beholde Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og erobre Bergen slik at storbypolitikk i Norge blir synonymt med Høyre-politikk. Likevel tør ikke strategene i Høyres Hus ta skrittet fullt ut og erklære Høyre som et byparti, slik formannen i Stavanger Høyre, Helge Ole Bergesen, foreslo under landsmøtet i vår. Like før det landsmøtet hadde Norges Bedriftsforbund rangert landets seks største byer etter bedriftsvennlighet og plassert de fem Høyre-styrte på topp.
  •  I rikspolitikken gjennomlever partiet den katastrofen at en borgerlig regjering de står utenfor, snart har styrt i to år. På partiets skryteliste fra de siste årene må nesten alle triumfene hentes fra lokalpolitikken. Aller størst er Trondheim, der populære Marvin Wiseth ledet partiet til et valgresultat i 1995 på 40,3 prosent. Arvtaker Anne Katrine Slungård ser ut til å kunne følge opp. Den tydeligste ordføreren i valgkampen hittil har vært Oslos Per Ditlev-Simonsen. Ryddig og troverdig har han stått fram og erklært at uten innvandrernes innsats i stillinger i omsorg, helse og service ville hovedstaden gått i stå.
  •  En talsmann for partiet vil si at skikkelige Jan Petersen nå endelig får den uttellingen han fortjener, nærmest som en politisk stealth-jager som ikke gir utslag på radaren før han lander med valgseieren. En mer kynisk og fristilt observasjon er at den smått positive utviklingen skyldes at fraværet av fengende saker og synlige politikere i valgkampen gir positivt utslag for Jan Petersen: Siden det ikke er noen vits i å stemme på de andre, kan man like gjerne stemme på Høyre.
  •  To uker før valgdagen er Jan Petersen begynt å få spørsmål om sin reaksjon på et valgresultatet som stryker over 20-tallet. Han tør ennå ikke helt tenke tanken, men skulle det slå til, vil den champagnen som har fått ligge så lenge urørt i Høyres Hus, bli hentet fram. Da vil «Tøffe Jan» fra budsjettforhandlingene i fjor også ha fått muskler å spille med når partiene både i minikoalisjonen og stortingsflertallet retter blikket mot stortingsvalget i september 2001.