Hvorfor kan Isak aldri lære å gå?

BERGEN (Dagbladet): Misdannelser hos barn av mannskap på missiltorpedobåten «Kvikk» skyldes ikke stråling fra båten. Det slo i hvert fall Sjøforsvaret fast. Da visste de ikke om hjerneskadde Isak (2) og fire andre barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har lyst på flere barn, men vi vil vite om vi løper en risiko, sier Randi Eriksen.

Vesle Isak på to år smiler på fanget hennes, så hoster han litt, prøver å kvitte seg med det plagsomme slimet. Astma. Cerebral parese, epilepsi, sykedøgn på Haukeland, øyne som ser, men ikke helt vet hva de ser.

- Isak, ja, han måtte ha et stort navn, for det blir et tøft liv.

Mamma legger kinnet sitt inntil Isaks.

Randis ektemann, Bård, var nestkommanderende om bord i «Kvikk» i tre uker i 1994, både før og etter har han jobbet på andre MTB-er.

- Ingen så på Isak, eller telte med ham i lista over «Kvikk»-barna i Sjøforsvarets rapport. Vi sier ikke at «Kvikk» er grunnen til Isaks hjerneskade, men Bård har vært der, det er ikke lett. Han tenker på det hver dag. Det alle ønsker, er å få et svar.

Så legger Randi Isak flatt ut på magen i senga med de svarte og hvite lekene. Farger Isak kan se. Han sovner, og mor lister seg ut, stille, stille, lett på tå.

Født med vannhode

- Det verste er at vi ikke vet , sier Grete thor Straten som ofte var om bord i «Kvikk» og besøkte mannen Harald da han jobbet som cox. De var nygifte, glade for tida de fikk sammen - hun solte seg på dekk med lille Ine i magen.

I dag undrer hun på hvorfor Ine (11) aldri skal vokse seg stor, og hvorfor akkurat Jacob ble født med vannhode, og hvorfor fikk ikke brødrene hans leve? Alle har fedre som jobbet om bord i KNM «Kvikk» i perioden 1987- 1994.

- Ine ble direkte eksponert for stråling i min mage da jeg var om bord. Hvis det er sant at Ine har fått hjerneskade, cerebral parese og en epilepsi som spiser henne opp fordi hun ble utsatt for stråling da jeg gikk gravid, har jeg tatt fra henne livet. Derfor ønsker jeg det skal være naturens gang, men jeg tror det ikke. Hvis det er noen som kunne informert oss ...

Slik vandrer tankene hennes - når hun hver dag ser jenta si på elleve få epilepsianfall, når hun ser hvordan Jacob på seks blir voksnere enn Ine noen gang vil bli.

Følg saken i Dagbladet

  • 16 av mennene som jobbet på missiltorpedobåten KNM «Kvikk» i perioden 1987- 1994 har fått barn som er født med misdannelser. Etter spekulasjoner om at elektromagnetiske stråler var årsak til misdannelsene, satte Sjøforsvaret i gang en granskning.
  • Rapporten slo fast at det ikke finnes bevis for at skadene er arvelige.
  • Seinere er det blitt kjent at fem barn med fødselsskader var utelatt fra undersøkelsen. Foreldrenes krav om å få dem undersøkt støttes av Statens strålevern.

Fem utelatt

Ine er en av de fem barna som ikke ble telt med i Sjøforsvarets endelige «Kvikk»-rapport da den ble lagt fram i mars 1998. Konklusjonen var at det ikke kunne bevises sammenheng mellom misdannelser på barna og den elektromagnetiske strålingen på MTB-en «Kvikk». Den medisinske undersøkelsen Sjøforsvaret foretok, baserte seg på tall fra Medisinsk fødselregister.

- Å basere en slik konklusjon på fødselsregistret når barna finnes og kan undersøkes, er ikke bra nok, sier Rolv Terje Lie, professor i medisinsk statistikk ved registret.

Bare skader oppdaget i barnets første leveuke blir rapportert inn til fødselsregistret. Derfor er fem av «Kvikk»-barna utelatt fra Sjøforsvarets rapport. Det er bakgrunnen for at foreldrene har krevd fullstendige medisinske undersøkelser av barna. Statens strålevern støtter dem. « Hensynet til barna og foreldrene må være førende for den videre fremdriften. Barna må tilbys en skikkelig undersøkelse.» Dette var den kritiske kommentaren Statens strålevern hadde til Sjøforsvarets rapport.

STAMI har bare bedt Forsvarsdepartementet om 90000 kroner til sin nye gjennomgang av «Kvikk»-saken.

Brutte løfter

- Jeg har født ett friskt barn. Da hadde verken jeg eller mannen min kontakt med «Kvikk». Jeg har mistet to, den ene var i utgangspunktet en tvilling, og jeg har en sønn som er født med vannhode og som mangler hjernebro. Det er 75 prosent i mitt tilfelle. Bare ett av mine barn ble registrert i fødselsregistret, sier Ann-Helen Keim. Også hun solte seg på dekk da hun gikk gravid, eksmannen Esben var nestkommanderende og hadde radiokablene 30 centimeter fra kroppen.

- Vi er blitt lovt og lovt hele tida, vi kjemper jo ikke mot Forsvaret, vi kjemper for barn som ikke har ei framtid. Båten er hogd opp, men barna lever videre. Dette må ikke skje en gang til, sier hun.

- Vi har ingenting å skjule, sier senioringeniør Helge Olsen ved Haakonsvern. Han ledet den tekniske undersøkelsen som sammen med den medisinske og en litteraturdel utgjorde Sjøforsvarets rapport i 1998.

- Vi fant ingen spesielt høye strålingsverdier om bord, ingen medisinsk undersøkelse som beviste at skader går i arv.

Men verken barn eller fedre har så langt vært medisinsk undersøkt i «Kvikk»-saken.

Elektronisk krigføring

Det tok Sjøforsvaret tre år å framskaffe navnene på de som tjenestegjorde om bord i KNM «Kvikk» fra 1987- 94. Det er 202 menn som til sammen har fått 85 barn.

«Kvikk» var spesialdesignet for å drive elektronisk krigføring, som den eneste MTB-en i verden.

- Jævlig gøy, vet du, ingen sikkerhetsregler. Vi sendte hele døgnet. De andre båtene var større og hadde senderutstyret på toppen. På «Kvikk» sto senderen inne på skipssjefens lugar, antennen over hodet på kokken. Jeg sov med den, sier Cato Rasmussen. Han var skipssjef om bord fra juli 93 til desember 96.

Cato Rasmussen er far til Marte på seks, som er frisk og rask, og til Jon (3 1/2) som mangler en tommel, som har astma, som har to sammenvokste nakkevirvler slik at nakken vokser seg skjevere og skjevere jo eldre han blir. Jon har også et deformert ribbein og en bitteliten skulder.

- Jon kan ikke bli like god som Leif Ove Andsnes på klaver, men hodet hans er det heldigvis ingenting i veien med. Det er ingenting som hindrer ham i å skrive bøker som Jostein Gaarder.

Han smiler og stryker en kraftig neve over Jons hvite hår. Jons manglende tommelfinger er tatt med i Sjøforsvarets rapport, men ikke hans øvrige misdannelser.

Cato Rasmussen forventer ikke all verden av den nye gjennomgangen av «Kvikk»-saken.

- Jeg vet ikke, vi har stilt så mange krav siden det første møtet med Sjøforsvaret i 1996 - se hvor langt vi er kommet!

<B>STERKT NAVN:</B> Isak måtte ha et sterkt navn, for det blir et tøft liv, sier mamma Randi Eriksen.