Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Hvorfor klarer vi ikke å hindre at det skjer?

Partnerdrap rammer ikke blindt eller uvilkårlig, skriver krimforfatter og tidligere politimann Jørn Lier Horst, som vil granske hva som skjedde med Anna Medvedeva.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Historien om Anna Medvedeva er beretningen om et varslet drap, men det er ingen enestående historie.

I 1994 skrev Gunnar Ringheim boka «Hysteriske kvinnfolk» om hvordan offentlige myndigheter møtte kvinner som var utsatt for vold.

Tittelen referer til et hjertesukk fra en lensmannsbetjent som tok imot enda en anmeldelse fra en mishandlet kvinne og lot den bli liggende nederst i en høy saksbunke inntil tragedien var et faktum. Da jeg året etter ble fast ansatt i politiet, var det for å fylle den ledige kontorplassen etter ham.

Siden den gang har mer enn 100 kvinner blitt drept av sin partner eller tidligere partner. Mange av historien har klare likhetstrekk med Dagbladets historie om Anna Medvedeva.

- Samfunnets manglende evne Partnerdrap eller drap i nære relasjoner er altså en forutsigbar forbrytelse. Tegnene er tydelige. De fleste ofrene har allerede bedt om hjelp, mer enn en gang. Så hvorfor klarer vi ikke å hindre at det skjer?

- IKKE ENESTÅENDE: Historien om Anna Medvedeva er beretningen om et varslet drap, men det er ingen enestående historie, skriver krimforfatter og tidligere politimann Jørn Lier Horst. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
- IKKE ENESTÅENDE: Historien om Anna Medvedeva er beretningen om et varslet drap, men det er ingen enestående historie, skriver krimforfatter og tidligere politimann Jørn Lier Horst. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET Vis mer

Svaret er sammensatt og komplisert, men når volden ender i drap, er det ofte et resultat av samfunnets manglende evne til å se faresignalene, til å ta problemet på alvor og til å gripe inn tidlig. Og når historien gjentar seg ligger ikke feilen hos enkeltpersoner i politiet eller hjelpeapparatet. Da er det snakk om en systemsvikt, og for å forstå hva som svikter i et system er vi avhengig av åpenhet. Det må søkes lærdom av de negative erfaringene.

Da skal ikke og må ikke myndighetspersoner forsøke å skjule feilene som er begått, slik man lett får inntrykk av i saken om Anna Medvedeva.

Møtt mange mishandlede kvinner Mønsteret i disse drapssakene er det samme. Bak dem finner vi menn som utøver makt og kontroll over sin partner gjennom frykt og langvarig bruk av vold og trusler. Gjerningsmenn som er tikkende bomber. For politiets etterforskere er det ikke vanskelig å finne ut hva som har skjedd, men det er sjelden anledning til å finne ut hva som kunne vært gjort annerledes.

På de 20 åra som har gått siden jeg overtok den tomme kontorplassen på lensmannskontoret har jeg møtt mange mishandlede kvinner, men med tiden har vold i nære relasjoner også fått økt oppmerksomhet. En rekke gode tiltak og program har vokst fram. Vi vet mye om hva som skal til for å redde liv. Det handler om innsikt og forståelse i møte med ofrene, og en rask og håndfast reaksjon overfor voldsutøverne.

Likevel skjer det igjen. Og igjen.

Hvert partnerdrap er en nasjonal tragedie for et land som utgir seg for å være sivilisert, tolerant og trygt.

Derfor det all grunn til både å etterkomme kravet om å granske hva som gikk galt da Anna Medvedeva ble drept og følge forslaget om å opprette en kommisjon som kan høste kunnskap og lærdom av de tilfeller der et samliv havarer i drap.

Dagbladet 3. mai 2014.
Dagbladet 3. mai 2014. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media