- Hvorfor må vi fortsatt stå som sild i tønne?

NSB og Jernbaneverket svarer på pendlernes spørsmål om fulle, forsinkete og avlyste tog i Oslo-området.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «En ny hverdag», proklamerte NSB da hele rutenettet rundt Oslo ble lagt om 9.desember i fjor.
Men for mange av pendlerne er hverdagen like grå, med forsinkede, innstilte eller stappfulle tog.

- Hvorfor blir ikke togtilbudet bedre, i et av verdens rikeste land. Selv i Danmark er det brukt dobbelt så mye jerbanepenger per innbygger som i Norge de siste 15 årene, spør John Inge Skogen (39), nestleder i Romerike pendlerforening.

Dagbladet har stilt NSB og Jernbaneverket (JBV) spørsmål på vegne av pendlerforeningene, og her er svarene:

Spørsmål om det generelle tilbudet:

HENGER OG SLENGER: Togpendlerne  Geir Veum (41) og Erik Bonesrud (38) prøver å ta den slitsomme turen hjem til Jessheim med et smil. - Vi har fått flere avganger nå, men toget er like fultt fordi det stopper på flere stasjoner enn før. Så vi står og henger i 40 minutter hver vei. Med flere sitteplasser kunne vi i hvert fall gjort noe produktivt i den tida, sier de. Foto: Jacques Hvistendahl
HENGER OG SLENGER: Togpendlerne Geir Veum (41) og Erik Bonesrud (38) prøver å ta den slitsomme turen hjem til Jessheim med et smil. - Vi har fått flere avganger nå, men toget er like fultt fordi det stopper på flere stasjoner enn før. Så vi står og henger i 40 minutter hver vei. Med flere sitteplasser kunne vi i hvert fall gjort noe produktivt i den tida, sier de. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Spørsmål: Hvorfor må folk fortsatt stå som sild i tønne over lange strekninger?
Svar fra NSB: - Vi la om rutene for å få flere folk på togene, og det har vi lykkes med. Lokaltogene er fulle i rushtida, og det vil de fortsatt være, selv om vi setter inn nye tog hver tredje uke framover. Etter at vi justerte rutene på Kongsvingerbanen og på strekningen Drammen - Dal, har vi også nok kapasitet til å dekke etterspørselen i Oslo. Vår hovedbekymring er at samtidig som antall innstillinger som NSB har ansvaret for (feil på materiell og mangel på personell) har gått ned, har likevel antall innstilte tog gått opp. Det er derfor helt kritisk for våre passasjerer at antall feil på skinner og signalanlegg, som er Jenbaneverkets ansvar, reduseres.

Spørsmål: Dere lovet også økt punktlighet. Men det har vi vel sett lite til?
Svar fra NSB: - Fra januar i fjor til januar i år økte punktligheten fra 85 prosent til 86,5 prosent. Ikke godt nok, men tross alt en bedring. Antall innstilte tog økte dessverre fra 300 til 900, men det var hovedsakelig på grunn av signalfeil. Innstilling som skyldes feil på togene ble derimot redusert fra 202 til 107, så det er vi fornøyde med.

Spørsmål: Hvorfor blir tog så ofte innstilt på grunn av mangel på personell eller tog?
Svar fra NSB: - Vi har nok folk, så det er ikke problemet. Men innstillinger er ofte en konsekvens av feil eller hendelser som medfører at tog eller mannskap ikke er i riktig posisjon. Dette er en permanent utfordring fordi vi stort sett kjører på enkeltspor.

Spørsmål:
Vi opplever bl.a. ruteendringer som lite gjennomtenkte. Hva vil NSB gjøre for å bli mer kundeorienterte ?
Svar fra NSB: - Da vi la den nye ruteplanen, flyttet vi ressurser over til tilbud som øker antall passasjerer. Men enkelte kundegrupper kan oppleve slike endringer, som er tatt ut ifra en totalbetraktning, som negative. Rutetilbudet handler om å levere best mulig tilbud til flest mulig. Dermed vil noen oppleve å få et dårligere tilbud.

Spørsmål: Hvorfor legger dere ned stasjoner, når dere sier at der skal gi et bedre tilbud?
Svar fra JBV: - Mange steder har vi bare enkeltspor, som betyr at tog må krysse hverandre på bestemte steder. Dette styrer ruteopplegget, og da kan selv få minutters stopp få konsekvenser for hele kryssingsmønsteret på Østlandet. Derfor har vi lagt ned noen stasjoner for å få et bedre tilbud til flertallet. I tillegg gjør nye sikkerhetskrav at oppgradering av små og gamle stasjoner bli svært dyrt, og vi finner det uforsvarlig å bruke så store deler av fellesskapets midler på stasjoner med få reisende.

Spørsmål: Er det riktig at dere for å øke antall avganger, for eksempel fra Asker, samtidig har kortet ned på togsettene - med det resultatet at kapasiteten likevel ikke er økt noe særlig?
Svar fra NSB: - Vi har aldri hatt mer togmateriell i trafikk på Østlandet. Samtidig er det riktig at enkelte togavganger kjøres med færre vogner fordi vi kjører flere avganger. Dermed er den totale kapasiteten bedre, men enkelte avganger har behov for ytterligere tog. I dag har vi tatt i bruk 30 av våre nye tog, og ytterligere 36 tog er i produksjon og på vei inn i trafikk. De neste to årene vil vi ta i bruk ett nytt tog hver tredje uke, sier informasjonsdirektør Åge-Christoffer Lundeby

Spørsmål: Drives trafikken for dagpendlerne til Oslo godt nok?
Svar fra NSB: - Vi driver så godt som nettet og tilgangen på tog tillater.

Spørsmål om Østfoldbanen:

Spørsmål: Årsrapporten til departementet gir inntrykk av at infrastrukturen på Østfoldbanen er bra nok. Hvordan kan dere si det når det nesten daglig er signalfeil?
Svar fra JBV: - Signalanleggene varierer i alder. I vinter har det vært flere problemer på Oslo S som følge av gamle kabler og jordfeil. Signalanlegget er nå 36 år gammelt, men ble ikke tatt med i den store oppgraderingen av Oslo S som har foregått de siste somrene. Et nytt felleseuropeisk signalsystem skal stå ferdig på Østfoldbanens østre linje (går via Ski og Askim, red.anm.) neste år, og kommer deretter på andre linjer. Vi har også forbedret sporene, inkludert kabler, mellom Moss  og Fredrikstad, og planlegger å fortsette til Sarpsborg neste år, sier etatsdirektør Svein Horrisland  i Jernbaneverket.

TOGET GÅR, MEN MARTINE STÅR:  Martine Andersen (18) bor på Romerike, og går på skole på Holtet i Oslo. - Men noe lekselesing på toget blir det ikke, for jeg må stort sett stå hver vei. Trøsten er at togene i hvert fall går litt oftere enn før, sier hun. Foto: Jacques Hvistendahl
TOGET GÅR, MEN MARTINE STÅR: Martine Andersen (18) bor på Romerike, og går på skole på Holtet i Oslo. - Men noe lekselesing på toget blir det ikke, for jeg må stort sett stå hver vei. Trøsten er at togene i hvert fall går litt oftere enn før, sier hun. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Spørsmål: Er infrastrukturen bra nok når antall tog begrenses av kapasiteten mellom Oslo og Ski?
Svar fra JBV: - Det er riktig at vi ikke kan kjøre flere tog der før den nye Follobanen står ferdig.

Spørsmål: Når vil det bli dobbeltspor mellom Oslo og svenskegrensa?
Svar fra JBV: - Dette er en politisk beslutning, og vi venter på Nasjonal Transportplan som politikerne skal behandle før sommeren.

Spørsmål om Vestfoldbanen:

Spørsmål: Hva vil Jernbaneverket gjøre for å redusere signalfeilene, som lager så mange av forsinkelsene på Vestfoldbanen?
Svar fra JBV: - Her er det heldigvis bygget ut en del dobbeltspor, og mer kommer i 2015. Overgangen mellom nye dobbeltspor og det gamle enkeltsporet på Barkåker har likevel gitt oss utfordringer. Men vi har gjort en del for å forbedre situasjonen, og mer skal skje i 2013 for å få ned antall signalfeil.

BLANDA DROPS: - På Romerike har vi både den beste linja, fra Eidsvoll, og den verste, fra Dal. Fra Eidsvoll kjører vi nesten direkte til Oslo på den nye flytoglinja, men fra Dal er det meste av spor og kabler gammelt, og togene fortsatt stappfulle. Det er vel ikke så mange poitikere som er togpendlere, mern de burde likevel skjønne at de snarest må legge mange milliarder på bordet til ny infrastruktur, sier John Inge Skogen (39), nestleder i Romerike pendlerforening. Foto: Jacques Hvistendahl
BLANDA DROPS: - På Romerike har vi både den beste linja, fra Eidsvoll, og den verste, fra Dal. Fra Eidsvoll kjører vi nesten direkte til Oslo på den nye flytoglinja, men fra Dal er det meste av spor og kabler gammelt, og togene fortsatt stappfulle. Det er vel ikke så mange poitikere som er togpendlere, mern de burde likevel skjønne at de snarest må legge mange milliarder på bordet til ny infrastruktur, sier John Inge Skogen (39), nestleder i Romerike pendlerforening. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Spørsmål: Vi som reiser langt med FLIRT-regiontogene opplever setene som altfor trange. Det er bl.a. blitt umulig å bruke en pc uten å dulte borti naboen. Hvem var med av brukerne da seteløsningen ble valgt? Og når får vi nye?
Svar fra NSB: Setene ble kundetestet i forbindelse med et annet ombyggingsprosjekt av tog i NSB. Men beslutningen om å gjøre setene smalere, og montere dem i rekker av to pluss tre, var ikke kundene involvert i. Vi har innhentet tilbud på nye seter, og tar en beslutning om kort tid. Men det er en stor anskaffelse som nødvendigvis tar tid å gjennomføre.

Spørsmål om linjene på Romerike:

Spørsmål: På linja mellom Dal og Oslo er togene smekkfulle, og tog må ofte vente på hverandre. Når skal dere lage en helhetlig plan for oppgradering av hele denne strekningen?
Svar fra JBV: - Vi planlegger å fornye strekningen Oslo - Lillestrøm først, og kan starte neste år hvis vi får penger. Vi håper å fornye spor og kontaktledning videre mot Dal og Eidsvoll i løpet av fem-seks år, men det forutsetter også store nok bevilgninger.

Spørsmål: På Kongsvingerbanen er tilbudet på Budding stasjon drastisk redusert, med smekkfulle tog som resultat. Hva vil NSB gjøre for å bøte på dette?
Svar fra NSB: - Denne banen har hatt mange stopp med til dels få passasjerer. Innskrenkningen til to rushtidsavganger og nedlegging av fire stasjoner ble anbefalt av Akershus og Hedmark fylkeskommuner også. Men vi har satt inn ekstra avganger på Kongsvingerbanen i år, og mener at det har hjulpet mye i rushtida.

Spørsmål om forbindelsen fra Lillehammer:

Spørsmål: Togene fra Lillehammer til Oslo er fortsatt fulle, nå også i helgene. Hva vil dere gjøre med dette?
Svar fra NSB:- Ruteopplegget fra Lillehammer er ikke endret mye, så fulle tog i helgen må skyldes flere passasjerer. Vi kjører i dag med enkle tog, men kan kjøre med flere sett om veksten viser seg å være permanent.

Spørsmål: Rutene fra Lillehammer er endret slik at folk som skal på jobb på Gardermoen kommer for seint på jobben klokka seks om morgenen. Hva vil dere gjøre med dette?
Svar fra NSB: - Vi endrer rutene igjen i juni, og da vil folk komme til Gardermoen kl. 05.50 som før.

Spørsmål om å lytte til kundene:

- Hvorfor må vi fortsatt stå som sild i tønne?

Spørsmål: Vi opplever bl.a. ruteendringer som lite gjennomtenkte. Hva vil NSB gjøre for å bli mer kundeorienterte ?
Svar fra NSB: - Da vi la den nye ruteplanen, flyttet vi ressurser over til tilbud som øker antall passasjerer. Men enkelte kundegrupper kan oppleve slike endringer, som er tatt ut ifra en totalbetraktning, som negative. Rutetilbudet handler om å levere best mulig tilbud til flest mulig. Dermed vil noen oppleve å få et dårligere tilbud.

Spørsmål: Pendleforeningene opplever at møter med NSB, bl.a. om ruteomleggingene ifjor, resulterer i lite. Hvorfor lytter dere ikke mer til oss?
Svar fra NSB: - Vi er ikke enige, vi lytter definitivt til brukerne. Men noen ganger er ikke brukergruppenes ønsker forenlige, og noen ganger også utenfor det vi kan klare teknisk eller økonomisk.