NORGE OG KENYA: Mens nordmenn får lavere intelligens for hvert år som går, får kenyanerne stadig høyere IQ. Her er Norge representert ved et 17.mai-tog på Karl Johan i Oslo. Kenya er representert ved David Lekuta Rudisha som tok ny verdensrekord på 800-meteren under sommerens OL i London. Foto: SCANPIX
NORGE OG KENYA: Mens nordmenn får lavere intelligens for hvert år som går, får kenyanerne stadig høyere IQ. Her er Norge representert ved et 17.mai-tog på Karl Johan i Oslo. Kenya er representert ved David Lekuta Rudisha som tok ny verdensrekord på 800-meteren under sommerens OL i London. Foto: SCANPIXVis mer

Hvorfor nordmenn blir dummere og kenyanere smartere

- Vi skandinavere har nådd taket, sier kjent amerikansk forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):- Man vet egentlig ikke helt hvorfor det er slik. Men det er ingen tvil om at IQ-en til nordmenn har stagnert og til og med gått ned, sier pensjonert professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo Jon Martin Sundet til Dagbladet.

I 2004 publiserte han sammen med psykologene D. Barlaug og T. Torjussen en vitenskapelig artikkel hvor han viste hvordan norske menn stadig scorere lavere på IQ-tester.

Norske 18-åringer blir hvert år hentet inn til militær sesjon, og ved hjelp av tall fra vernepliktsverket fant han ut at norske ungdommer født etter 1975 hadde lavere IQ enn de som var født før 1975. Den samme utviklingen har man sett i Danmark.

Flynn-effekten Funnene til Sundet er oppsiktsvekkende. På midten av 80-tallet klarte den amerikanskfødte forskeren James R. Flynn å bevise at nederlandske 18-åringer stadig scoret høyere på IQ-tester. Fenomenet ble senere kjent som «Flynn-effekten».

En rekke forskere fulgte opp, og det ble etter hvert etablert som en sannhet at nye generasjoner gjennomsnittlig scoret høyere på IQ-tester enn de foregående.

IKKE SÅ SMART:- Man vet egentlig ikke helt hvorfor det er slik. Men det er ingen tvil om at IQ-en til nordmenn har stagnert og til og med gått ned, sier pensjonert professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Jon Martin Sundet, til Dagbladet.. Foto: REUTERS/SCANPIX
IKKE SÅ SMART:- Man vet egentlig ikke helt hvorfor det er slik. Men det er ingen tvil om at IQ-en til nordmenn har stagnert og til og med gått ned, sier pensjonert professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Jon Martin Sundet, til Dagbladet.. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

Den gjennomsnittlige økningen i IQ-verdi synes å være cirka tre poeng per tiår.

Skolen har skylda? Men nå går det altså nedover i Norge. Hvorfor? Sundet tror noe av forklaringen kanskje er at barna lærer andre ting på skolen enn før.

- En forklaring kan være at man ikke er like flink til å regne som før og at man lærer andre ting på skolen enn det man gjorde tidligere. Dermed har norske ungdommer andre ferdigheter, sier Sundet, som ikke er veldig - men litt - bekymret over utviklingen.

- På den andre sider ser man ikke en nedgang i IQ-nivået i andre land som også har forandret skolesystemet. Personlig synes jeg det er bekymringsfullt at nordmenn ikke synes å være like gode i regning som før, sier Sundet.  

Nådd taket? Den danske ukeavisen Weekendavisen publiserte fredag (ikke på nett red.anm.) et intervju med James Flynn i anledningen hans nye bok «Are We Getting Smarter - Rising IQ in the Twenty-First Century».

Den internasjonalt kjente forskeren sier til den danske avisen at det kan hende nordmenn og dansker har nådd «taket».

HØYERE IQ: Det var den norske psykologi-professoren Jon Martin Sundet som hadde undersøkt IQ-tallene.

Norske 17- og 18-åringer blir hvert år hentet inn til militær sesjon, og ved hjelp av tall fra vernepliktsverket fant han ut at norske ungdommer født etter 1975 hadde lavere IQ enn de som var født før 1975. Her er en vernepliktig på sesjon 1949. Foto: SCANPIX/DAGBLADET
HØYERE IQ: Det var den norske psykologi-professoren Jon Martin Sundet som hadde undersøkt IQ-tallene. Norske 17- og 18-åringer blir hvert år hentet inn til militær sesjon, og ved hjelp av tall fra vernepliktsverket fant han ut at norske ungdommer født etter 1975 hadde lavere IQ enn de som var født før 1975. Her er en vernepliktig på sesjon 1949. Foto: SCANPIX/DAGBLADET Vis mer

«Jeg tror det skyldes at landene i Skandinavia har en relativt større middelklasse enn de fleste andre steder, og noe av det beste sikkerhetsnettet. Så her har vi nok nådd taket på hva miljøet kan utrette. Men hele verden er jo ikke Skandinavia», sier Flynn til Weekendavisen.

Intelligensøkning - Det kan godt hende at Flynn har et poeng her og at man framover vil se at utviklingslandene vil opplevde den samme IQ-stigningen som man har sett i Norge og Vesten for øvrig, sier Sundet til Dagbladet.

I intervjuet med Weekendavisen forklarer Flynn hvorfor nye generasjoner scorer høyere på IQ-tester.

For intelligensøkningen er ujevnt fordelt, skriver Weekendavisen. Verbale og matematiske evner ser ikke ut til å øke - dette klarer vi ikke bedre enn våre oldefedre. Den store utviklingen skjer derimot når det gjelder den såkalte Raven-testen.

Flytende intelligens Raven-testen bruker grafiske figurer og undersøker såkalt «flytende intelligens», som er uavhengig av hvilken utdannelse eller ordforråd, man har.

Ifølge en innflytelsesrik teori lansert av R. B. Cattell kan man grovt dele intelligensfaktorene inn i to grupper: flytende intelligens, som særlig dreier seg om evner til å løse nye oppgaver, og krystallisert intelligens, som i større grad baserer seg på intellektuelle ferdigheter utformet i løpet av individets utvikling.

Hunden og haren «Det er evnen til å tenke i konsepter, tenke abstrakt og løse problemer her og nå som gjelder», skriver Weekendavisens journalist Lone Frank.

SKOLEN HAR SKYLDA?: Men nå går det altså nedover i Norge. Hvorfor? Forskeren Jon Martin Sundet ga den norske skolen deler av skylda for at nordmenn ble dummere.

- Det kan ha noe med skolepolitikken å gjøre. Det kan hende at disse testene ikke treffer det ungene faktisk kan, sa han til Vårt Land.
SKOLEN HAR SKYLDA?: Men nå går det altså nedover i Norge. Hvorfor? Forskeren Jon Martin Sundet ga den norske skolen deler av skylda for at nordmenn ble dummere. - Det kan ha noe med skolepolitikken å gjøre. Det kan hende at disse testene ikke treffer det ungene faktisk kan, sa han til Vårt Land. Vis mer

I intervjuet prøver Flynn å beskrive det slik: «Hvis man omkring år 1900 spurte et barn hva som er sammenhengen mellom en hund og en hare ville ungen typisk svart noe i retningen av at man bruker hunden til å jakte på haren. Dette avspeiler en meget praktisk, konkret og hverdagsrelatert perspektiv på verden. I dag ville mange heller gi det mer korrekte svaret - nemlig at begge er pattedyr eller i hvert fall at begge er dyr»

«Moderniteten har gitt oss vitenskapelige briller», sier Flynn til Weekendavisen.

«Vi har blitt bedre til å se generaliserende og konseptuelt på verden - nettopp fordi den slags kunnskap i høyere grad kreves og praktiseres i det moderne samfunnet», skriver Frank.

Øker i Kenya og Saudi-Arabia Flynn argumenterer for at det er den industrielle revolusjon som er grunnen til den stigende intelligensen. Det ble plutselig bruk for en utdannet arbeidskraft, og etter hvert har kravet om hva man må kunne større og større.

Weekendavisen skriver at man fortsatt ser Flynn-effekten i målinger fra Storbritannia og USA, men at noen argumenterer for at den stiger mindre enn før. Men i utviklingsland, hvor man har hatt en lavere IQ ifølge Flynn, ser man derimot en drastisk økning.

- IKKE NØDVENDIGVIS BEGAVET: Psykologiprofessor Arnulf Kolstad har tidligere uttalte til Universitetsavisa ved NTNU at «folk som har skåret høyt på en bestemt test, har bare skåret høyt på en bestemt test. De er ikke nødvendigvis mer begavet enn andre». Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET
- IKKE NØDVENDIGVIS BEGAVET: Psykologiprofessor Arnulf Kolstad har tidligere uttalte til Universitetsavisa ved NTNU at «folk som har skåret høyt på en bestemt test, har bare skåret høyt på en bestemt test. De er ikke nødvendigvis mer begavet enn andre». Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET Vis mer

I Flynns nye bok viser han til data fra Kenya, Tyrkia og Saudi-Arabia.

«En stor del av verden har stadig til gode å få ta del av moderniteten, og det er her intelligensreserven er å hente», sier Flynn.

Dette er Sundet enig i.

- Framover tror jeg det er her man vil se den store økningen. Man har blitt mer opptatt av utdanning i utviklingsland og jeg tror de vil se den samme utviklingen som vi har sett i Skandinavia, sier professoren.

Ikke raseforskjeller Her kan det også være verdt å minne om at det ikke er noen sikre holdepunkter for «forskjeller i IQ mellom ulike raser når man korrigerer for utdannelse, oppvekstmiljø og kulturell bakgrunn i forhold til testene som er utviklet i en anglo-amerikansk kultur», ifølge Store Norske Leksikon.

Sundet sier at det ikke er rart at for eksempel afrikanske land har scoret lavere enn land i Europa og USA.

FORSKER PÅ IQ: Den danske ukeavisen Weekendavisen publiserte i dag (ikke på nett red.anm.) et intervju med James Flynn i anledningen hans nye bok «Are We Getting Smarter — Rising IQ in the Twenty-First Century».

I intervjuet forklarer Flynn hvorfor nye generasjoner scorer høyere på IQ-tester. Foto: REUTERS/CHRIS HELGREN/SCANPIX
FORSKER PÅ IQ: Den danske ukeavisen Weekendavisen publiserte i dag (ikke på nett red.anm.) et intervju med James Flynn i anledningen hans nye bok «Are We Getting Smarter — Rising IQ in the Twenty-First Century». I intervjuet forklarer Flynn hvorfor nye generasjoner scorer høyere på IQ-tester. Foto: REUTERS/CHRIS HELGREN/SCANPIX Vis mer

- Testen er laget i USA og Europa - så det er dermed ikke så rart at nettopp europeere og amerikanere scorere høyere. Dette vil forandre seg etter hvert som også afrikanere har mye av den samme utdannelsen som oss, sier Sundet.

Begavede individer Frank viser til forskeren Michae Woodley, som er bekymret for utviklingen. Woodley har tidligere pekt på at under den store befolkningsekspansjonen mellom 1800 og 1850 var det folk som klarte seg godt i samfunnet som også fikk flest barn. Dette betydde i praksis en «avl» av mennesker med høyere intelligens, sier han.

Nå er det nettopp de som har høyest utdannelse og sitter økonomisk best i det som får færre barn enn de som er i bunnen av samfunnspyramiden. Dette frykter man skal føre til genetisk tilbakegang når det gjelder intelligens.

Sundet er ikke overbevist av Woodleys argumentasjon.

- Vi må være åpne for alle slags sammenhenger, og jeg er åpen for at det kan være slike sammenhenger. Men jeg har lest det Woodley har skrevet og jeg har ikke sett at han har noen overbevisende argumenter, sier Sundet.

FLYTENDE INTELLIGENS: Ifølge en innflytelsesrik teori lansert av R. B. Cattell kan man grovt dele intelligensfaktorene inn i to grupper: flytende intelligens, som særlig dreier seg om evner til å løse nye oppgaver, og krystallisert intelligens, som i større grad baserer seg på intellektuelle ferdigheter utformet i løpet av individets utvikling. Foto. REUTERS/CHRIS HELLGREN/SCANPIX
FLYTENDE INTELLIGENS: Ifølge en innflytelsesrik teori lansert av R. B. Cattell kan man grovt dele intelligensfaktorene inn i to grupper: flytende intelligens, som særlig dreier seg om evner til å løse nye oppgaver, og krystallisert intelligens, som i større grad baserer seg på intellektuelle ferdigheter utformet i løpet av individets utvikling. Foto. REUTERS/CHRIS HELLGREN/SCANPIX Vis mer

Heller ikke Flynn er bekymret.

«Jeg er optimist. Selv om gjennomsnittsintelligensen skulle gå ned, vil det på grunn av verdens befolkningsvekst stadig være nok høyt begavede individer til å holde innovasjonen og utviklingen gående».

Kritiserer IQ-testen Enkelte ville også kunne argumentere for at IQ-testen ikke nødvendigvis er den beste måten å måle intelligens på.

Psykologiprofessor Arnulf Kolstad har tidligere uttalte til Universitetsavisa ved NTNU at «folk som har skåret høyt på en bestemt test, bare har skåret høyt på en bestemt test. De er ikke nødvendigvis mer begavet enn andre».

«Man bør være klar over at det finnes en rekke individuelle forskjeller og sosiale/klassebestemte forskjeller som vil innvirke på resultatene av IQ-tester», sier Kolstad til Universitetsavisa. Han advarer derfor mot å ta resultatet av slike tester for noe mer enn det de er: Et mål for akkurat det testen måler, verken mer eller mindre.

GENERALISERER: «Vi har blitt bedre til å se generaliserende og konseptuelt på verden — nettopp fordi den slags kunnskap i høyere grad kreves og praktiseres i det moderne samfunnet», skriver Lohne Frank fra Weekendavisen. Foto: REUTERS/CHRIS HELLGREN/SCANPIX
GENERALISERER: «Vi har blitt bedre til å se generaliserende og konseptuelt på verden — nettopp fordi den slags kunnskap i høyere grad kreves og praktiseres i det moderne samfunnet», skriver Lohne Frank fra Weekendavisen. Foto: REUTERS/CHRIS HELLGREN/SCANPIX Vis mer

- Det er ingen tvil om at IQ-tester måler ferdigheter her og nå, og slik har Kolstad et argument. Det kan være at barn i mindre ressurssterke grupper har hatt mindre anledning til lære de ferdighetene som etterspørres i IQ-tester, sier Sundet, om mener at IQ-tester kan gi misvisende resultater.

- IQ skal tolkes med forstand. Men det også slik at de som har gode IQ-resultater blant annet gjerne har en bedre utdannelse og bedre betalte jobber, sier professoren.

NÅDD TAKET? «Jeg tror det skyldes at landene i Skandinavia har en relativt større middelklassen enn de fleste andre steder og noe av det beste sikkerhetsnettet. Så her har vi nok nådd taket på hva miljøet kan utrette. Men hele verden er jo ikke Skandinavia», sier James Flynn til Weekendavisen. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
NÅDD TAKET? «Jeg tror det skyldes at landene i Skandinavia har en relativt større middelklassen enn de fleste andre steder og noe av det beste sikkerhetsnettet. Så her har vi nok nådd taket på hva miljøet kan utrette. Men hele verden er jo ikke Skandinavia», sier James Flynn til Weekendavisen. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET Vis mer
HUND OG KANIN: «Det er evnen til å tenke i konsepter, tenke abstrakt og løse problemer her og nå som gjelder», skriver Weekendavisens journalist Lone Frank.

I intervjuet prøver James Flynn å beskrive det slik: «Hvis man omkring år 1900 spurte et barn hva som er sammenhengen mellom en hund og en hare ville ungen typisk svart noe i retningen av at man bruker hunden til å jakte på haren. Dette avspeiler en meget praktisk, konkret og hverdagsrelatert perspektiv på verden. I dag ville mange heller gi det mer korrekte svaret - nemlig at begge er pattedyr eller i hvert fall at begge er dyr»

«Moderniteten har gitt oss vitenskapelige briller», sier Flynn til Weekendavisen. 
Foto: AFP/DDP/JOERG KOCH/SCANPIX
HUND OG KANIN: «Det er evnen til å tenke i konsepter, tenke abstrakt og løse problemer her og nå som gjelder», skriver Weekendavisens journalist Lone Frank. I intervjuet prøver James Flynn å beskrive det slik: «Hvis man omkring år 1900 spurte et barn hva som er sammenhengen mellom en hund og en hare ville ungen typisk svart noe i retningen av at man bruker hunden til å jakte på haren. Dette avspeiler en meget praktisk, konkret og hverdagsrelatert perspektiv på verden. I dag ville mange heller gi det mer korrekte svaret - nemlig at begge er pattedyr eller i hvert fall at begge er dyr» «Moderniteten har gitt oss vitenskapelige briller», sier Flynn til Weekendavisen. Foto: AFP/DDP/JOERG KOCH/SCANPIX Vis mer