Hvorfor plyndrer ikke japanere?

Under flommen i New Orleans, jordskjelvene i Haiti og Chile, og sultkatastrofene i Afrika plyndret befolkningen. Det skjer ikke i Japan.

KONTRASTER: Til høyre har en amerikansk mann sikret seg forsyninger under flommen i New Orleans ved å plyndre et supermarked. I Japan meldes det at eiere av butikker reduserer prisene, eiere av automater som selger mat og vann gir bort varene sine og det er ikke rapportert om noe plyndring. Foto: AP Photo/The Yomiuri Shimbun, Hiroto Sekiguchi/Scanpix og AP Photo/Dave Martin/Scanpix
KONTRASTER: Til høyre har en amerikansk mann sikret seg forsyninger under flommen i New Orleans ved å plyndre et supermarked. I Japan meldes det at eiere av butikker reduserer prisene, eiere av automater som selger mat og vann gir bort varene sine og det er ikke rapportert om noe plyndring. Foto: AP Photo/The Yomiuri Shimbun, Hiroto Sekiguchi/Scanpix og AP Photo/Dave Martin/ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Japan opplever den største katastrofen et industrialisert land har blitt rammet av siden andre verdenskrig.

Fredag opplevde landet et jordskjelv med styrke 9,0 og en tsunamibølge som reiste seg ti meter og oversvømmet nord-øst-kysten. Det er ventet at dødstallene vil overstige 10 000.

På toppen av dette kan tre atomreaktorer få en nedsmelting som kan føre til store radioaktive utslipp. En katastrofe som oppleves spesielt sterkt i Japan på grunn av Hiroshima og Nagasaki.

- Japanere plyndrer ikke Men én ting har ingen nyhetsmedier i verden skrevet om siden katastrofen rammet Japan. Det er ikke meldt om plyndring av hus, hjem, butikker og biler. I skarp kontrast til hva man så i New Orleans etter Katrina-orkanen og katastrofer som jordskjelvet i Haiti og Chile.

Guvernør i Tokyo, Shintaro Ishihara, sa følgende på en pressekonferanse i dag:

- Vi må benytte tsunamien som en anledning til å rense oss for egoistisk begjær. Dette er en himmelsk straff.

CHILE: En chilensk soldat sikter på folk som plyndrer etter jordskjelvet i Chile i 2010. Foto: AP Photo/Ricardo Mazalan/Scanpix
CHILE: En chilensk soldat sikter på folk som plyndrer etter jordskjelvet i Chile i 2010. Foto: AP Photo/Ricardo Mazalan/Scanpix Vis mer

På spørsmål fra pressen om hvordan japanere forholder seg til katastrofen, svarte Ishihara følgende:

- Idiotiske fenomener som at folk strømmer på og plyndrer supermarkeder er noe man ikke opplever blant japanere.

- Ikke selvopptatte Hvorfor plyndrer ikke japanere når de nå har så lite og sjansen for å bli tatt er enda mindre? Vi spurte sosialantropolog Arne Kalland, professor ved Universitetet i Oslo.

- Når det gjelder slike katastrofer ligger det ikke i deres ryggmarg å plyndre. Japanerne føler nå at de er i samme båt. Jeg fikk akkurat i dag en epost fra min sønn som bor i Tokyo, han hadde selv lagt merke til at det ikke er noen plyndring. Folk venter tålmodig og krangler ikke om plassen i køen, sier Kalland.

- Japanerne er ikke så selvopptatte som oss her i Vesten. En japaner vet at han ikke er verdens sentrum, han vet at han inngår i et sosialt nettverk og er en del av en sosial gruppe. I Japan skal man ikke framheve seg selv og heller ikke vise følelser. Alle vet at man er trist, man trenger ikke vise det og tiltrekke seg oppmerksomhet.

Kalland nevner også at Japan i utgangspunktet har veldig lav kriminalitet, et effektivt politi og et humant straffesystem, der målet er å integrere den kriminelle tilbake i samfunnet. Dette gjøres gjennom lokale sosiale komiteer.

Barna dør sist Verdigheten japanerne nå opptrer med har dype røtter.

KØKULTUR: Folk står pent i kø og venter på tur. - Japanerne tenker at det er noen som har det verre enn dem selv - uansett hvor ille de har det, sier Kalland. Foto: AP Photo/Kyodo News, Mai Tomori/Scanpix
KØKULTUR: Folk står pent i kø og venter på tur. - Japanerne tenker at det er noen som har det verre enn dem selv - uansett hvor ille de har det, sier Kalland. Foto: AP Photo/Kyodo News, Mai Tomori/Scanpix Vis mer

- Jeg har studert en sultkatastrofe som rammet Sør-Vest-Japan i 1732-33. En tredjedel av befolkningen døde. Ikke noe sted i dokumentene finner jeg uro eller slåssing. De som ble rammet sist var barna, mens de som ble rammet først var menn. Dette er veldig annerledes enn det man ser i Afrika, der man slåss om maten og barna dør først. Det er en dyktig kultur på krisehåndtering.

- Kjenner du noen annen kultur som takler katastrofer like bra?

- Nei, er vel det korte svaret på det spørsmålet.

Feltstudier i rammede områder Det som skjedde i etterkant av sultkatastrofen var at man innførte husbank i 1730-årene, forteller Kalland. Fikk du ødelagt huset av brann, jordskjelv eller flom, var det bare å fylle ut et skjema så fikk man fem års rentefritt lån til nytt hus. Dette ble fulgt opp med en fiskeribank i 1760-årene, omtrent samtidig innførte de barnetrygd.

- Det var et føydalt system der man bevisst bygde opp et sikkerhetsnett. Når befolkningen så at systemet virket, økte tilliten mellom myndighetene og befolkningen. Det førte til at man sluttet å drepe pikebarn og befolkningen begynte å stige utover 1800-tallet.

Kalland gjorde feltstudier i et av områdene som nå er hardest rammet av tsunamien. Han frykter for at han har mistet flere kjente i katastrofen.

KJENNER JAPAN: Professor Arne Kalland er sosialantropolog og har gjort feltstudier i Japan. Foto: uio.no
KJENNER JAPAN: Professor Arne Kalland er sosialantropolog og har gjort feltstudier i Japan. Foto: uio.no Vis mer

- Jeg har egne bekymringer i denne situasjonen. Jeg er redd for at jeg har mistet noen jeg kjenner, sier Kalland.

Kommentarfeltet er stengt på grunn av rasistiske innlegg

USA SENDTE SOLDATER: Midt under jordskjelvkatastrofen i Haiti måtte USA sende 10 000 soldater for å beskytte befolkningen mot opprør og plyndring. Foto: REUTERS/Logan Abassi/UN Photo/Scanpix
USA SENDTE SOLDATER: Midt under jordskjelvkatastrofen i Haiti måtte USA sende 10 000 soldater for å beskytte befolkningen mot opprør og plyndring. Foto: REUTERS/Logan Abassi/UN Photo/Scanpix Vis mer