Hvorfor sier Jens boikott-nei?

Her er noen norske grunner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Landene vil trolig ha en politisk representant til stede, men Tysklands Angela Merkel har sagt nei. Det samme har Storbritannias statsminister Gordon Brown og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon gjort. Frankrikes president Nicholas Sarkozy sier også han vurderer å utebli fra åpningsseremonien under Beijing-OL.

Her hjemme uttalte statsminister Jens Stoltenberg at en norsk boikott var uaktuelt. Først etter knallhardt politisk press fra stemmer i eget parti, deler av regjeringen og opposisjonspartier, har Stoltenberg nå gardert seg ved å si at han «ikke vil spekulere i en hypotetisk situasjon».

En politisk markering mot Beijing-lekene vil imidlertid neppe være i tråd med målsettingene i regjeringens Kina-strategi. 

Her er kanskje noe av forklaringen på hvorfor statsminister Stoltenberg vil at Norge skal søke dialog, ikke konfrontasjon for å forbedre Kinas menneskerettighets- vandel:

• Økt miljøsamarbeid og salg av klimakvoter.

• Oljefondet øker investeringene i Kina til 15 milliarder kroner. 

• Tettere forsvarssamarbeid.

Vil ha tettere forsvarssamarbeid Da langtidsplanen for Forsvaret ble presentert for to uker siden, viste den at Stoltenberg-regjeringen i sin Kina-strategi legger opp til et tett forsvarssamarbeid og en bred sikkerhetspolitisk dialog.

Dagbladet.no vet at diplomater fra minst et viktig Nato-land har satt spørsmålstegn ved det norsk-kinesiske forsvarssamarbeidet, og har krevd svar fra norske myndigheter.

PÅ KINA-BESØK: Jens Stoltenberg på besøk i Beijing sammen med Kinas statsminister Wen Jiabao i mars i fjor. Foto: REUTERS/Jason Lee/SCANPIX
PÅ KINA-BESØK: Jens Stoltenberg på besøk i Beijing sammen med Kinas statsminister Wen Jiabao i mars i fjor. Foto: REUTERS/Jason Lee/SCANPIX Vis mer

Statssekretær i forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, nylig hjemkommet fra Kina, forklarte hvorfor Norge ønsker et tettere forsvarssamarbeid med det kommunistregimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har behov for å lære Kina bedre å kjenne, sa Barth Eide til Aftenposten.

Det norsk-kinesiske forsvars-samarbeidet innebærer blant annet at det opprettes en militærattaché ved ambassaden i Beijing, og at Norge skal delta i treningen av kinesiske soldater til fredsbevarende FN-operasjoner.

Det er de samme soldatene som også blir utplassert i omstridte områder som Tibet og Xinjiang, der menneskerettighets-organisasjoner mener det foregår til dels omfattende brudd på menneskerettighetene.

Under et seminar ved Institutt for forsvarsstudier i oktober i fjor sa representanter for det kinesiske militærakademiet at deltakelse i fredsbevarende operasjoner, ga kinesiske soldater verdifull erfaring som de kunne bruke i opplæring av medsoldater når de kom tilbake, og når de ble utstasjonert i Tibet og Xinjiang.

På første rad blant tilhørerne satt statssekretær Espen Barth Eide.

Kineserne fikk se norsk missilsystem
Allerede for to år siden var den kinesiske forsvarssjefen Liang Guanglie og åtte av hans høyt dekorerte generaler på et lite omtalt besøk i Norge og diskuterte «felles militære interesseområder».

Under besøket fikk forsvarssjefen og generalene fra et land Norge har våpenboikott av, muligheten til blant annet å inspisere det høyteknologiske missilsystemet fra Kongsberg, Nasams II. Den kinesiske forsvarssjefen skal også ha hatt en kort samtale med forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

«Helt rutinemessig», opplyste forsvarsledelsen til ukemagasinet Ny Tid den gangen.

Hvorfor sier Jens boikott-nei?

Andre reagerte på at besøket nærmest ble forsøkt hemmeligholdt. Leder for forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen, var for eksempel ikke informert. 

- Det er helt påfallende at den kinesiske forsvarssjefen og åtte av hans generaler kan ha besøkt Norge uten at noen merker det, uttalte Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen til Ny Tid.

Får 100 millioner norske miljøkroner

Miljøvern er et område der Kina og Norge allerede har utviklet et tett samarbeid. De siste årene har en rekke næringslivsdelegasjoner, departementsutsendinger, statsråder og statsministeren selv reist til Kina for å selge miljøteknologi.

Kina spilte også en helt sentral rolle da Stoltenberg skulle presentere sin plan for CO2-kutt. Blant ti søkere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika var det Kina som fikk tilslaget på å slippe ut 1 million tonn CO2, ifølge Aftenposten.

Ved å bla opp 100 millioner kroner for at utbyggerne av Dahuashui-kraftverket skulle bygge vannkraftverk i stedet for kullkraftverk, fikk regjeringen utslippskvoter tilbake og slapp dermed å gjennomføre smertefulle utslippskutt hjemme.

Vil ha økt markedsadgang
Da Kina-strategien ble lagt fram av Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i august i fjor, nøyaktig ett år før sommerlekene i Beijing, var et av satsingsområdene økt markedsadgang for norske varer og tjenester i et land med over en milliard forbrukere.

Den ambisjonen gjentok også utenriksminister Jonas Gahr Støre da han i slutten av januar undertegnet en rammeavtale for samarbeid og dialog om klima mellom Norge og Kina.

Hvorfor sier Jens boikott-nei?

- Avtalen inngåes mellom myndighetene, men det er et viktig poeng fra vår side at norsk næringsliv og forskning skal bli involvert, sa Støre, da han var i Beijing. 

Denne uken kom det også fram at oljefondet øker sine aksjeplasseringer i Kina til rundt 15 milliarder kroner. Ved utgangen av fjoråret var aksjeinvesteringene i Kina noen få milliarder kroner. 

Har sjansen nå

I en kommentar i Aftenposten i går stilte professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, spørsmålet: «Hvem tør legge seg ut med Kina»? Matlary mener det er  vestlige regjeringer må gripe sjansen.

«Dette er for en gangs skyld en situasjon hvor Kina trenger oss, dvs. hvor vi har makt over Kina. De er den avhengige part. Maktutøvelsen krever mest mulig felles internasjonal aksjon, dvs. at flertallet av vestlige statsoverhoder protesterer ved å boikotte åpningsseremonien», skrev Matlary.

Spørsmålet blir da om også den norske regjeringen burde gripe denne anledningen til å følge Tyskland, Storbritannia, Polen og andre europeiske stornasjoner i en politisk markering mot menneskerettighetssituasjonen i Kina.

NORGESVISITT: Kinas utenriksminister Li Zhaoxing (t.v.) og utenriksminister Jonas Gahr Støre i Regjeringens representasjonsbolig i februar 2006. Etter det Dagbladet.no erfarer har det norsk-kinesiske forsvarssamarbeidet vekket reaksjoner hos minst en viktig Nato-alliert.
PÅ «HEMMELIG» BESØK: Forsvarssjef Liang Guanglie var på et svært lite omtalt norgesbesøk i 2006.
FELLESERKLÆRING: I 2002 undertegnet forsvarsminister Kristin Krohn Devold og hennes kollega Chi Haotian en felleserklæring om framtidig forsvarssamarbeid på enkelte områder.