Vadsø: «Sniksentralisering» av arbeidsplasser

- Hvorfor skal ikke vi kreve arbeidsplasser og penger?

Politikerne i Vadsø sier regjeringen sakte - men sikkert - tømmer byen for arbeidsplasser. De mener det er på tide å legge «sniksentralisering» inn i den politiske ordboka.

VADSØ (Dagbladet): Hastige og forholdsvis milde vindkast fra sør fyker gjennom Vadsø sentrum. Ti, kanskje elleve, varmegrader, men kjentfolk nøyer seg med korte nikk der de møtes mellom bleke hushjørner.

Butikklokaler står tomme og boligmarkedet i byen går tregere enn på lenge. Det hersker en stilltiende aktsomhet over Vadsø og årsaken er klar:

- Vi kaller det sniksentralisering. Én og én stilling flyttes bort herifra. Ofte til Tromsø eller til Oslo, sier Odd-Erik Rønning.

Han hadde trygg jobb - trodde han - i Direktoratet for Økonomistyring. Det var jo en stilling i staten, og de blir jo ikke borte.

Eller?

- Først var vi åtte ansatte. Så ble vi fire.

Bakken under Odd-Erik Rønning begynte å smuldre. Til slutt forsvant arbeidsplassen hans på Widerøe-flyet sørover.

- Jobbene ble flyttet til sørover, konkluderer han.

Nord/sør-problematikk

Rønning fikk tilbud om å bli med på flyttelasset, og lenge vurderte han også å gjøre søring av seg. Men tanken på et pendlerliv, borte fra familien og naturen, fikk ham til å bli ved Varangerfjordens bredder i Vadsø.

Nå er økonomen Rønning omskolert til lærer for egen regning. Det var prisen for å bli boende.

- Det var egentlig en enkel beslutning til slutt. Jeg har fem lakseelver i umiddelbar nærhet og se her...

Rønning strekker ut begge armene. Det er blikkstille. Uberørt natur begynner der huset hans slutter.

- Jeg kan seriøst starte rypejakta i hagen. I hagen! Jeg vet det er vanskelig å tro for mange, men det finnes ting som er bedre i Vadsø enn sørpå, sier han og gliser.

BLE I VADSØ - FOR EGEN LOMME: Odd-Erik Rønning omskolerte seg til lærer da jobben hans ble flyttet sørover. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Regjeringens skyld

Ifølge Vadsø Arbeiderparti har minst 70 årsverk forsvunnet fra byen de siste åra. Mange av dem av dem har fulgt samme mønster: Ingen storstilte vedtak, ingen politisk beslutning i noe myndighetsorgan, ingen protester. Bare allokering av ressurser i det stille.

Akkurat slik som Odd-Erik Rønning fikk oppleve.

Noen ganger blir hele familier med på flyttelasset. Hus står tomme, handelsstanden lider og lokalsamfunnet mister viktige bærebjelker. Andelen som mottar sosialhjelp i Vadsø er dobbelt så høy som i Oslo og kommunen har en befolkningsvekst på minus 27 personer så langt i 2017.

Wenche Pedersen er ikke i tvil om hvem som er har skylda: Det er regjeringen.

- Ja. For det meste er det regjeringens skyld når jobber sniksentraliseres bort fra Vadsø, sier hun.

Pedersen er gruppeleder for Vadsø Arbeiderparti. Hun dunker knyttneven i bordet og snakker på inn- og utpust. Oppsummert kortversjon: Pedersen mener Vadsø glemmes av sentraliseringskåte politikere med bostedsadresse godt innenfor ring 3 i Oslo.

- Vi ser mye sniksentralisering fra Vadsø til Tromsø og Oslo. En kommunikasjonsjobb her, en saksbehandler der. Over tid blir det mange jobber for en ganske liten plass. I minst ti år har stillinger forsvunnet herfra i det stille, uten at det finnes noen overordnet plan bak. Og det er spesielt trist siden det er mye kompetanse i Vadsø. Vi har høyt utdanningsnivå på de som bor her.

KANTKLIPPER: Hver torsdag klipper Wenche Pedersen i Vadsø Ap gresset på kirkegården frivillig fordi kommunen ikke har ressurser til å stelle hele området skikkelig. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Ap har også gjort mange feil

Kanskje forsnakket Pedersen seg nå, for hun vet godt hvem som styrte landet for ti år siden: Det var hennes eget parti, og det var visst da sniksentraliseringen skjøt fart, ifølge henne selv.

Pedersen smiler bredt.

- Bevares, Arbeiderpartiet har også gjort mange feil i håndteringen av Nord-Norge. Derfor er det ingen i Vadsø som er skeptisk til en ny regjering der Senterpartiet er stort. For å si det sånn.

Hun blunker lurt og sender et forsiktig smil i retning partikollega Ragnhild Aslaksen, som legger til:

- Vi får følelsen av at det ikke er så viktig om det bor folk her oppe. Mange funksjoner forsvinner fra Vadsø uten at det liksom er så farlig. Man kan føle seg temmelig uviktig og maktesløs, sier Aslaksen og smiler tappert.

Mange bekker små

Skatt Nord, Innovasjon Norge, NAV, Statens Vegvesen og Fiskeridirektoratet har flyttet stillinger ut av Vadsø eller så vurderer de å gjøre det.

Den største fisken i garnet, og grunnen til den stilltiende forsiktigheten i byen nå, er jobbene i Finnmark fylkeskommune. Da det ble bestemt å slå sammen Troms og Finnmark, begynte frykten å bre om seg i administrasjonsbyen Vadsø: Hvilke stillinger ville storbyen Tromsø kreve? Hvilke funksjoner - og tilhørende arbeidsplasser - måtte Vadsø forvente å avstå til storebror i krigsbytte?

Fylkesmannen blir værende i Vadsø. En seier med bismak, fordi mange forventer at Tromsø derfor vil kreve at den øvrige fylkesadministrasjonen flyttes til Nordens Paris.

- Har ikke råd til å flytte

Men for noen er det ikke aktuelt å flytte til storbyen Tromsø, uansett.

- Jeg har ikke råd til å flytte til Tromsø dersom vi blir tvunget til det om noen år, sier Jostein Fløgstad.

Han er tillitsvalgt for Akademikerne ved Statens hus i Vadsø og sier mange er bekymret for framtida, selv om ingen endelig beslutning er fattet.

- Å flytte til Tromsø, der boligene er langt dyrere, vil bety en million i ekstra boliglån for meg. Det går ikke, sier han bedrøvet.

IKKE RÅD TIL TROMSØ: Josten Fløgstad jobber i fylkesadministrasjonen i Vadsø. Når det nye nordlige storfylket står klart, kan jobbene bli flyttet til Tromsø. Da har ikke Fløgstad råd til å bli med. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Tromsø er jo en større by. Er det ikke rettferdig administrasjonen ligger der folk bor?

-Jo, du kan si det. Men Tromsø har allerede veldig mange statlige arbeidsplasser. Her i Vadsø betyr en arbeidsplass også en familie, og opprettholdelsen av lokalsamfunnet.

- Kompetansenivået er kanskje høyere i større byer?

- Pøh. Det tror jeg ingenting på.

Russland, Putin og trygge jobber

Den som kjører ut av Vadsø by på vestsiden, med ryggen mot russergrensa, vil kanskje merke seg et mistenkelig anonymt bygg tydelig merket med fotorestriksjoner. Her ligger Vadsøs kanskje tryggeste arbeidsplasser: Med lange ører sitter E-tjenesten og lytter til det vår nabo i øst driver med.

I Vadsø kaller de huset bare «Kaninstasjonen».

- Folk i sør må ikke glemme de sikkerhetspolitiske årsakene til at det bør bo en del folk i Finnmark, sier Wenche Pedersen i Vadsø Ap strengt.

FØLER SEG GLEMT: Ragnhild Aslaksen i Vadsø Ap sier byen har plenty med kompetanse. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Vadsø ble ødelagt av tyskerne og forlatt av russerne i 1945. I all hast ble byen bygget opp igjen, i etterkrigstidens pragmatiske stil. Dette var tida da samfunnsøkonomene overstyrte arkitektene, og befolkning i Øst-Finnmark tjente en viktig storpolitisk hensikt.

Russervarme

Et vindkast tar tak i sommerjakka til Wenche Pedersen i Ap. I disse milde, men krappe, vindkastene må Pedersen heve stemmen for å bli hørt.

- Vi i Vadsø kommer til å kjempe for at Oslo ikke tar jobbene våre. Ingen reagerer på at Raymond Johansen slåss for Oslo. Så hvorfor skal ikke vi få lov til å kreve arbeidsplasser og penger til byen vår?

Hun setter seg inn i bilen, men lukker ikke døra.

- Ingen i Norge er tjent med at Vadsø eller Finnmark avfolkes, for å si det sånn. Det kan du hilse Oslo og si.

Akkurat denne sommerdagen er vinden fra sør forholdsvis mild i Vadsø. Men i morgen og i årene som kommer? Hvem vet hva som kommer seilende sørfra da.

Distriktopprøret

Del 1: Vadsø