TRE DØDE AMERIKANERE:  «Her ligger tre amerikanere. Hva skal vi si om dem? Skal vi si at dette er et nobelt syn? Skal vi si at det var en fin ting at de ga sitt liv for deres land? Eller skal vi si at dette er forferdelig å se på?», skrev magasinet Life 20. september 1943.  Foto: GEORGE STROCK/NTB SCANPIX
TRE DØDE AMERIKANERE: «Her ligger tre amerikanere. Hva skal vi si om dem? Skal vi si at dette er et nobelt syn? Skal vi si at det var en fin ting at de ga sitt liv for deres land? Eller skal vi si at dette er forferdelig å se på?», skrev magasinet Life 20. september 1943. Foto: GEORGE STROCK/NTB SCANPIXVis mer

Hvorfor skal vi trykke bildet av disse tre døde mennene?

Les historien bak ett av andre verdenskrigs mest ikoniske bilder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Her ligger tre amerikanere. Hva skal vi si om dem? Skal vi si at dette er et nobelt syn? Skal vi si at det var en fin ting at de ga sitt liv for deres land? Eller skal vi si at dette er forferdelig å se på?», skrev magasinet Life 20. september 1943.

Kampen om Buna-Gona var ett av de blodigste slagene i felttoget på Ny Guinea under andre verdenskrig, og man regner med at over 2300 australske og amerikanske soldater døde og hele 6000 japanere mistet livet under slaget.

Ikonisk bilde Kamphandlingene startet 16 november 1942, og ett av bildene som ble tatt fra kamphandlingene har senere blitt ikonisk. Bildet er tatt av fotografen George Strock, og da bildet ble publisert i magasinet Life september 1943 var det første gangen et bilde av døde amerikanske soldater ble vist under andre verdenskrig.

Sensur Nå har Life publisert historien bak hvordan bildene ble publisert, og ifølge Life beskriver den «det spente forholdet som alltid eksisterer (og som vanligvis bør eksisterer) mellom journalister og myndighetspersoner».

I flere måneder slåss Lifes redaktører mot den amerikanske militærsensuren for å få lov til å trykke bildet. Bekymringen var at bildet ville svekke kampmoralen hos en befolkning som allerede var bekymret over en krig som det var ingen garanti for at de ville vinne.

Den 25 år gammel Life-journalist, Cal Whipple, nektet å ta et nei for et nei, og nektet å gi seg før saken til slutt endte helt oppe på regjeringsnivå.

Hvorfor trykke bildet? 20 september ble bildet trykket med følgende leder:

«Hvorfor skal vi trykke dette bildet?  Tre amerikanske gutter på en fremmed strand? Er det for å såre mennesker? For å være morbide? Dette er ikke grunnene. Grunnen er at ord er aldri nok. Øyene ser. Sinnet vet. Hjertet føler. Men ordene eksisterer ikke for å få oss til å se, vite, eller føle, hva som faktisk skjer. Ordene er aldri riktig...»

Forandrer verden I dag skriver Life at mye av språket i lederen virker merkelig og pompøst i dag. «Men lederen er ærlig, og overbevisningen om å ha gjort det riktige ved å publisere Strocks bilde, minner oss om at man for 70 år siden fortsatt trodde at et enkelt bilde kunne gjøre forskjellen».

«Og hvem skal si at Strocks bilde og at Life insisterte på å publisere nettopp det gjorde akkurat det», skriver Life i dag.