JORDBRUKSOPPGJØRET:

- Hvorfor subsidierer staten kjøtt de vil vi skal spise mindre av?

Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, ber regjeringen kutte 20 prosent i subsidiene på storfekjøtt.

BRANNFAKKEL: Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, kaster en brannfakkel inn i jordbruksforhandlingene når han oppfordrer sin tidligere regjering til å kutte i subsidiene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BRANNFAKKEL: Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, kaster en brannfakkel inn i jordbruksforhandlingene når han oppfordrer sin tidligere regjering til å kutte i subsidiene. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Mandag formiddag går startskuddet på årets jordbruksoppgjør når landbruksorganisasjonene leverer sine krav til landbruksminister Olaug Bollestad.

- Regjeringen kan begynne med å kutte subsidiene på storfeproduksjon med 20 prosent. Jeg er stolt av å tilhøre en næring som er subsidiefri. Dette handler ikke om at jeg vil landbruket til livs, men jeg vil ha fair play i kjøledisken, sier Robert Eriksson.

FAIR PLAY: Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, maner til fair play i kjøledisken. Foto: Kjetil Hestad
FAIR PLAY: Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, maner til fair play i kjøledisken. Foto: Kjetil Hestad Vis mer

Erna Solbergs tidligere arbeidsminister styrer nå Sjømatbedriftenes organisasjon. Fra sin nye talerstol hevder Robert Eriksson at det er logiske brister i dagens matpolitikk.

- Henger ikke på greip

- Med formål om å bedre folkehelsen jobber regjeringen for å øke forbruket av sjømat med 20 prosent fram til 2021, sier Sjømatsjefen.

- Da henger det ikke på greip å fortsette å subsidiere entrecôten med 70 kroner kiloet. Resultatet er at butikkprisen på entrecôte er 229 kr per kg mot 255 kr per kg for fersk skinn- og beinfri laksefilet.

- Regjeringen bruker dermed kanskje det mest effektive virkemidlet, subsidier, for å regulere prisen i butikken. Uten subsidier ville entrecôten kostet 300 kr kiloet, sier Robert Eriksson.

MDG: - Naivt

Forslaget fra Sjømatbedriftene møter motbør på Stortinget.

MDG: Une Aina Bastholm, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MDG: Une Aina Bastholm, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Å kutte støtten flatt til storfekjøtt på den måten er naivt og ville svekket norsk matsikkerhet, sier Une Bastholm i MDG.

- Vi er enige i at kjøttproduksjonen må ned, men ved at subsidiene vris så de fremmer bærekraft, kvalitet og dyrevelferd framfor volum og lav pris. Bønder bør for eksempel få mer av tilskuddet basert på arealene og beitene en utnytter, heller enn produksjonsvolum og antall dyr, sier MDGs stortingsrepresentant.

Sp: - Noe så dumt

Leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, er knallhard i sin dom over subsidiekutt-forslaget.

- Det kan virke som om Robert Eriksson mener at oppdrettsnæringen har for mange venner og derfor trenger flere fiender. En konflikt mellom oppdrettsnæringen og landbruket, slik Eriksson her trekker opp, vil skade begge næringer, men aller mest hans egen næring.

- Jeg nekter nesten å tro at næringen står bak hans ekstremt lite strategiske uttalelser. Det er mulig å forstå at en person mener noe så dumt, men jeg tviler på at en hel næring gjør det, sier Geir Pollestad.

Bondelaget: - Trygg mat

Norges Bondelag ønsker ikke å kommentere forslaget siden det er rettet til regjeringen, opplyser kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen.

- Vi registrerer at Sjømatbedriftene er opptatt av overføringene til jordbruket. Jordbruksavtalen skal sørge for å følge opp Stortingets mål for jordbruket, som handler om matproduksjon av trygg mat, beredskap, kulturlandskap og andre verdier for samfunnet, sier kommunikasjonssjefen.

- Produksjon av norsk kjøtt er avhengig av overføringer for å kunne være konkurransedyktig. Alternativet er at kjøttet i butikken blir vesentlig dyrere, eller at vi må importere kjøttet og gå glipp av de tilleggsverdiene som produksjonen gir. Jordbrukets krav følger tradisjonelt disse føringene opp, i tillegg til å ta utgangspunkt i markedssituasjonen, sier Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget.

Kiwi-kampanjen

Sjømatdirektør Robert Eriksson mener han har gode poenger, og understreker matprisens betydning.

- Se bare på Kiwis seksukers momskampanje på sjømat, som resulterte i 42 prosent økning i sjømatsalget, sier han.

Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy mener at deres erfaringer viser hvor avgjørende prisene er, og at politiske tiltak må til for å styre kostholdet i en sunnere retning.

- Da vi gjorde det samme med frukt og grønt, økte vi salget med 23 prosent. Tilsvarende kampanje med nøkkelhullsprodukter i 2011 ga 22 prosent. Med fiskekampanjen ser vi hele 42 prosent økning av salget, uttalte Jan Paul Bjørkøy i Dagbladet 3. mars.

Klimafiendtlig mat

Robert Eriksson mener det er et slående paradoks at regjeringen subsidierer den maten de vil vi skal spise mindre av, slik at den blir billigere enn den maten de vil vi skal spise mer av.

- For det første skapes en negativ konkurransevridning. For det andre bruker regjeringen folks skattepenger for å gjøre det rimeligere å spise mer klimafiendtlig mat. Jeg synes det er underlig når regjeringens mål er økt konkurranse, sunnere kosthold og reduserte klimautslipp, sier Eriksson.

875 gram kjøtt i uka

Han mener Norge bør ha en klar ambisjon om å spise mer fisk.

- Ungdom er heldigvis svært opptatt av miljø og klima. Dagens 14-åringer spiser i snitt 875 gram kjøtt og 168 gram sjømat i uka. Hvis det hadde vært omvendt, ville de ha bidratt til å redusere CO2-utslippet med 62,6 millioner kilo i året gevinster, sier Robert Eriksson.

Sp: - Umulig å sammenlikne

Næringskomite-leder Geir Pollestad påpeker at sjømatdirektøren glemmer at oppdrettsnæringen er bygget opp på skuldrene til norsk landbruk, både når det gjelder infrastruktur og kompetanse.

LAKS OG STORFE: Geir Pollestad, leder i Stortingets næringskomité mener at en rekke ting skiller produksjon av laks og produksjon av storfekjøtt. Foto: Scanpix
LAKS OG STORFE: Geir Pollestad, leder i Stortingets næringskomité mener at en rekke ting skiller produksjon av laks og produksjon av storfekjøtt. Foto: Scanpix Vis mer

- Jeg forsøker alltid å bygge bro mellom de to næringene. Det gjelder også når enkelte bønder for eksempel påpeker urettferdigheten i at de må håndtere gjødsla etter strenge regler, mens oppdrettsnæringen får slippe den ut i havet. Poenget mitt da er at det ikke mulig å sammenlikne de to næringene. Det burde heller ikke Eriksson gjort, sier Sp-representanten.

Pollestad viser til at en rekke ting skiller produksjon av laks og produksjon av storfekjøtt.

- Det kanskje mest åpenbare er at laks i hovedsak eksporteres, i motsetning til storfekjøtt som produseres til det norske markedet. Det gjør at vi har ulik politikk for laks og storfe: Et eksempel er at i jordbrukspolitikken er det et mål at mest mulig av kjøttet skal produseres på norske ressurser. I oppdrettsnæringen kjøpes de ulike delene til fôret på verdensmarkedet, sier han.

- Egnet til å splitte

Sp-representanten mener at alle som driver matproduksjon i Norge, enten det er på sjøen eller på land, bør stå mest mulig samlet.

- Erikssons utspill er bare egnet til å splitte. Det er også langt fra sikkert at redusert etterspørsel etter norsk storfekjøtt vil bli erstattet av norsk laks. Det er langt mer sannsynlig at det vil gi oppsving for utenlandsk storfekjøtt på norske kjøkkenbord.

- Jeg mente Eriksson var en elendig statsråd. Med dette utspillet mener jeg han framstår som en like udugelig lobbyist. Om jeg var oppdretter ville jeg ikke akseptert å hatt en slik talsperson, sier Geir Pollestad.

MDG: - Fjern momsen

Une Bastholm i MDG er opptatt av at den norske matsikkerheten er truet, og at trusselen forsterkes av klimaendringer.

- Det så vi ikke minst under tørkesommeren i fjor, som gjør matsikkerheten vår dårligere. Det vil også være utilgivelig overfor kommende generasjoner om årets jordbruksoppgjør ikke styrker insektsbestanden i Norge.

- Vi vil gjøre det mer lønnsomt å fôre dyr på gress og ha dem ute på beite, framfor importert kraftfôr. Det gir også god dyrevelferd. Ikke minst vil vi gjøre det lettere for norske bønder å produsere mer korn, frukt og grønt. Sunn mat er også miljøvennlig mat, og vi vil fjerne moms på frukt og grønt, sier Une Bastholm.