Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hydro og Statoil vil tjene Putins forlengede arm

Om de to norske selskapene får avtalen de håper på så vil president Vladimir Putin følge nøye med. Selskapet de skal samarbeide med, Gazprom, er et av Putins instrumenter for maktutøvelse i det moderne Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det handler om det største arktiske eventyret siden Nansens tid. Det handler om stor prestisje og masse penger for norsk industri, for Shtockman-feltet er det største kjente gassfeltet i verden.

Og de arktiske områdene er blant de minst tilgjengelige i verden for industriell virksomhet.

Men det handler også om å tjene Gazprom, juvelen i russisk industri.Selskapet driver med alt fra sponsing av idrett til tvangsoppkjøp av medier som har vært kritiske til president Putin og hans regime.

Gazprom har vært helt sentralt i Putins krig mot regjeringskritiske medier, og kjøpte blant annet nylig opp Erik Panzer Hagens klubb Zenit i St. Petersburg.

Gass, brød og sirkus

Gazprom skal gi brød og sirkus til folket. Brødet kommer over skatteseddelen, og Gazproms skatt utgjør 25 prosent av det russiske statsbudsjettet. Sirkuset kommer ved å sponse idrett og underholdning, og kjøpe en klubb som Zenit. Det er slikt samfunnsansvar Putin har sagt han gjerne vil ha fra store russiske industriselskaper.

Og når Putin snakker, logrer Gazprom.Dagens Næringsliv skrev i forrige uke at russiske olje- og gass-analytikere sier at det allerede er bestemt av de norske selskapene er blant de tre ikke-russiske selskapene som etter planen skal være med på utvinningen av Shtockman-feltet. Men i Hydro ler man av meldingen, og sier at ingen ting er klart før alt er klart. Og det blir det ifølge Gazproms styreformann Dmitrij Medvedev i slutten av neste uke.

Gazprom-veien til makt

Det eneste som er klart er det vil være en stor overraskelse hvis Statoil og Hydro ikke er blant selskapene som skal være med på Shtockman-utbyggingen. Den vurderingen er basert blant annet på utenriksminister Jonas Gahr Støres møte med Mededved i Moskva i februar, der han la vekt på behovet for arktisk erfaring. Det er nettopp dette som er de norske selskapenes fortrinn.

Og Medvedev er en mann man skal lytte til. Han er Putins tidligere stabssjef som i fjor ble forfremmet til visestatsminister. Men alle vet at han er mye mektigere enn statsministeren.

Og Medvedev er en av to favoritter til å ta over etter Putin som Russlands neste president i 2008. Medvedev er dessuten den fremste arkitekten i det putinske prosjekt der staten tar tilbake kontrollen over industri og kapital som ble privatisert i den kapitalistiske revolusjonen på 1990-tallet. Gazprom er altså mye mer enn et industriselskap.

Det er et ideal til etterfølgelse - selve modellbedriften - i Vladimir Putins Russland.

Problemet Gazprom

Men problemet med Gazprom er at det ikke bare er et industriselskap, og et redskap for å fremme russiske utenrikspolitiske interesser.

Gazprom er også et politisk redskap i den innenrikspolitiske kampen, og har blitt brukt til å knuse kritiske medier.

Mest graverende var overtakelsen av TV-stasjonen NTV. Etter en prosess der Gazproms datterselskap Gazprom Media ved hjelp av trusler og vennlig innstilte domstoler hadde klart å få aksjemajoritet i NTV, ble TV-stasjonen tatt av lufta av Kreml seks minutter over åtte om morgenen 14. april 2001. Nyhetsanker Andrej Norkin var på lufta med dagens opplagte hovedsak, at Kreml hadde brukt Gazprom Media til å ta over kontrollen over den siste uavhengige nasjonale TV-stasjonen i Russland.

Denne uka gikk det også sterke rykter om at Gazprom-media ville kjøpe Russlands største avis Komsomolskaja Pravda, der norske A-pressen har store eierandeler.

Gazprom er et statlig monopol i en autoritær stat, og brukes som en politisk spiller både utenrikspolitisk og innenrikspolitisk.

Men det er også en organisasjon kritikere mener er byråkratisk og tungrodd, og ikke modernisert.

Direkte arvtaker

Organisatorisk er det en direkte arvtaker etter det sovjetiske energidepartementet.

Selskapet står også overfor store utfordringer i å utvinne stadig nye gassfelt, og modernisere ledningsnettet for å forsyne både Asia og Europa med den gassen president Putin har lovet.

Dette er partneren Statoil og Hydro skal tjene dersom de får det som de vil, og blir sentrale partnere i utbyggingen av Shtockman-feltet. Selskapene har fått svært muskuløs støtte av både regjeringen Bondevik og regjeringen Stoltenberg.

VLADIMIR PUTIN: Putin vil følge godt med på Statoil og Hydro hvis de to norske selskapene får eierandeler i det gigantiske Shtockman-feltet. Da skal de tjene Gazprom, president Putins viktige redskap både i utenriks- og innrikspolitikken.
STATOIL-DIREKTØR: Helge Lund håper på en eierandel. Statoil og Hydro blir sansynligvis to av tre ikke-russiske selskaper på Shtokmanfeltet
HYDRO-DIREKTØR: Eivind Reitan ønsker å innlede et bit av kaka i Østre Barentshav.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media