Hyller død kriger

KABUL: - Ahmed Shah Massoud kjempet for frihet. Han fortjener fredsprisen, sier Sharifullah Andarabi (54). Andarabi, som har bodd i Norge siden 1987 og driver en kiosk på Grünerløkka i Oslo, er hjemme i Afghanistan for første gang på 19 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det pågår en kampanje i Afghanistan for at Massoud skal få fredsprisen. Det er lagd flotte plakater og løpesedler, etter initiativ fra Afghanistans ambassadør i Paris.

- Ahmed Shah Massoud fortjener fredsprisen, sier Sharifullah Andarabi (54).

- For meg er Massoud et symbol. Hvis han ikke får fredsprisen i år, kan han få den neste år, sier Sharifullah Andarabi, afghaneren med 15 års botid i Norge. Andarabi møtte Massoud to ganger.

- Kommandant Massoud, du ga ditt blod og ditt liv for Afghanistan og for hele verden! Du frigjorde oss fra terrorismen og Osama bin Laden.

Ordene svulmer når Massoud Khalili står på talerstolen på det store sportsstadionet i Kabul. For ett år siden sto Khalili ved siden av Ahmed Shah Massoud i Pansjirdalen da den afghanske krigslegenden ble drept av to attentatmenn forkledd som journalister. Khalili overlevde, men mistet ett bein og ett øye.

På ærestribunen deles det ut en løpeseddel som oppfordrer folk til å støtte Ahmed Shah Massouds kandidatur til Nobels fredspris. En rekke dignitærer skriver under, også flere ministere i den afghanske regjeringen.

Seierherrenes dag

- Massoud burde få en krigspris, ikke en fredspris. Han hadde hovedansvaret for splittelsen mellom de afghanske grupperingene, og bærer hovedskylda for ødeleggelsene i Kabul mellom 1992 og 1996. Han burde vært stilt for krigsforbryterdomstolen i Haag sammen med Slobodan Milosevic, sier Muhammed (48), en lege fra den pasjtunske befolkningen i den afghanske hovedstaden.

- Vi gratulerer deg, vi vil huske deg, og vi beundrer deg. Du vil alltid være med oss, sier Khalili.

10000- 15000 mennesker, de aller fleste tadsjiker, er møtt opp utenfor og innenfor Ghazi sportsstadion, som under Taliban ble brukt til å henrette fiender av islam. Noen er utkommandert, andre har møtt opp frivillig. Et par- tre hundre kvinner er også til stede, i samlet flokk.

Dette er seierherrenes dag i Kabul.

Fra ikon til helgen

Ghazi stadion er fylt opp av både soldater og sivile. Sikkerheten er enorm, helikoptre kretser over oss. På en av de to ærestribunene står Massouds 13 år gamle sønn som heter Massoud til fornavn. Han kan konstatere at det foran ham befinner seg minst et par hundre bannere og et hundretall flotte blomsterkranser til farens ære.

Ahmed Shah Massoud, som var kjent som «Løven fra Pansjir», fikk ikke oppleve Talibans fall. Han var et ikon før sin død, nå er han blitt en helgen. I Kabuls gater er det så mange bilder av ham at man skulle tro at det var han og ikke Hamid Karzai som var president.

Karzai selv er ikke til stede under feiringen på Ghazi stadion, han er på vei til USA. En hilsen fra ham blir lest opp over høyttalerne. Ingen klapper.

For Karzai er pasjtuner, president i navnet, men egentlig underlagt de herskende tadsjikerne i den såkalte Nordalliansen.

- Massoud ville samle Afghanistans folk, sier forsvarsminister Mohammed Fahim, mens tilhørerne jubler og roper «Gud er stor». For islam betyr det meste for afghanerne.

Nasjonalt parti

- Jeg er stolt over at folk setter pris på min brors arbeid og visjoner. Selv om han er død, er hans ånd blant oss, sier Ahmed Wali Massoud, «løvens» bror til Dagbladet og TV2. Nå har han startet et nytt parti som foreløpig har fått navnet Afghanistans nasjonale bevegelse.

- Dette skal bli et multietnisk parti, slik min bror ønsket det. President Karzai har sagt at han vil bli med. Vi vil få med oss folk fra alle folkegrupper, sier Ahmed Wali Massoud, som i en årrekke har vært Afghanistans ambassadør i London.

- Ren ønsketenkning, sier Kabul-legen Mohammed, som er bekymret over at Afghanistans krigsherrer fremdeles sitter med makten, både i Kabul og i resten av landet.

Ingen fredspris

For et par måneder siden dukket Azem Fahim Dashti, som også ble skadd under attentatet mot Massoud, opp på den norske ambassaden i Kabul. Han kom med to hundre underskrifter til støtte for sin fredspriskandidat. Bjørn Johannessen, Norges chargé d'affaires i Kabul kunne fortelle at Nobels fredspris ikke gis til avdøde personer og at søknaden deres var kommet for seint. Det hadde åpenbart ingen virkning.

- Det er hyggelig at det er så stor interesse og så stort engasjement for Nobels fredspris i Afghanistan. Men det er nå en gang slikt at denne prisen ikke gis post mortem, sier direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet i Oslo.

Kioskeier på Grünerløkka: Norsk-afghanske Sharifullah Andarabi (54) er hjemme i Afghanistan og driver kampanje for at den avdøde krigsherren Massoud skal få fredprisen.