Hyller grep mot mobbing: - Viser at det nytter

To år etter lovendringen, er det tydelige tegn til at skolene har tatt raskere og bedre grep i mobbesaker.

UNGE: - Vi ser en tydelig forbedring i skolenes praksis, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
UNGE: - Vi ser en tydelig forbedring i skolenes praksis, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

To år har gått siden ble det lovfestet en nulltoleranse mot mobbing, parallelt som skolene fikk strengere krav med tanke på å sikre at elever som blir mobbet, får hjelp raskere og mer effektivt. Nå slippes den første evalueringsrapporten av tiltakene.

I evalueringen gjort av Deloitte på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet slås det fast at en rekke skoler har tatt grep etter lovendringen.

- Vi ser en tydelig forbedring i skolenes praksis. Skolene lager flere aktivitetsplaner, de jobber mer systematisk både forebyggende og i oppfølgingen av enkeltsaker og tar raskere tak i saker enn før. Dette er et godt steg i riktig retning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding i forbindelse med rapporten.

Liten nedgang

Sanner legger imidlertid til at det fremdeles er utfordringer knyttet til måten skolene håndterer mobbing på. Det pekes blant annet på behov for nærmere føringer rundt hvordan regelverket skal praktiseres.

- Det er viktig å sikre lik forståelse og lik praksis av regelverket. Dette sikrer at alle elever har de samme rettighetene, uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på. Jeg vil også se nærmere på praktiseringen av regelverket om at det er den som mobber, og ikke den som blir mobbet som må bytte skole dersom andre tiltak ikke virker, sier Sanner.

Siden det bare har gått to år siden endringene ble innført, understrekes det i evalueringen at det er for tidlig å si noe om effekten av tiltakene med tanke på en nedgang i mobbesaker. Det pekes likevel på at den siste Elevundersøkelsen som stammer fra høsten 2018, viser at flere elever har fått en tryggere og bedre skolehverdag.

Nedgangen fra året før var på 0,5 prosentpoeng, fra 6,6 til 6,1 prosent.

- Dette viser at det nytter og betyr noe når vi sammen jobber målrettet for et inkluderende skolemiljø og mot mobbing, sier Sanner.

- Ett er ett for mye

Fagansvarlig for områdene oppvekst og inkludering i Unicef, Kristin Oudmayer, var selv med i flere høringer da lovendringsforslagene ble utarbeidet. Flere av disse er tatt med i lovendringen fra 2017, og Oudmayer synes det er positivt å høre at disse allerede nå kan ha gitt en effekt for elever som rammes av mobbing.

- Intensjonen med lovendringen var at skolene skulle ta raske og riktige grep i situasjoner hvor det var mistanke om - eller varsel om mobbing eller utrygghet hos elever. Det er veldig bra hvis statistikken viser at det går i riktig retning, men det er for tidlig å si om det er lovendringene som er årsaken, mener hun.

Oudmayer understreker samtidig at politikerne på ingen måte kan lene seg tilbake og være tilfredse fordi om evaluering av tiltakene er positive. For man er på ingen måte i havn, selv om pilene peker i riktig retning.

- Ett eneste barn som mobbes, er ett barn for mye. Innsatsen mot mobbing har over mange år vært preget av kampanjetenking, men dette krever målrettet jobbing hver eneste dag, hele skoleåret, sier Oudmayer til Dagbladet.

#STANDWITHKEATON: Den unge gutten fra Tennessee gjør et tårevått oppgjør mot mobberne. Videoen har gått viralt det siste døgnet, og kjendisene gjør det de kan for å støtte ham i den tøffe kampen. Video: CNN Vis mer

- Forpliktet til å ta grep

Eksperten mener at det i tida framover vil være viktig å ikke se seg blind på mobbedefinisjonen. Å vente med å gripe inn til det har vært gjentatte episoder, slik at dette kan kalles mobbing, er helt uakseptabelt, ifølge Oudmayer.

- Som voksen er man forpliktet til å ta grep med én gang – og det tydeliggjør aktivitetsplikten. Jeg mener denne har vært det viktigste med lovendringen. Den satte eleven i sentrum, og tydeliggjorde at ingen voksne har lov til å snu seg bort og si at de ikke vet eller kjenner til at elever blir mobbet, krenket eller av andre grunner er utrygge på skolen. Lovendringene tydeliggjorde også at man alltid skal ta utgangspunkt i barnets opplevelse, noe som er av helt avgjørende betydning for hvordan man ivaretar elevene, samt møter og løser mobbesaker, sier Oudmayer og legger til:

- Det viktigste framover blir å legge enda bedre til rette for systematisk jobbing med mobbing på hver enkelt skole, med tydelige forventinger om at dette arbeidet til enhver tid prioriteres høyt.