Hylles for «pissings»-svar

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ga et krystallklart svar til Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Det skapte jubel fra uventet hold.

SKRYT: For første gang, som Dagbladet kan se, får Støre-regjeringen ros av sine meningsmotstandere for sitt standpunkt i et ruspolitisk spørsmål. Foto: Heiko Junge / NTB
SKRYT: For første gang, som Dagbladet kan se, får Støre-regjeringen ros av sine meningsmotstandere for sitt standpunkt i et ruspolitisk spørsmål. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert

- Dette er et taktskifte fra Kjerkol, sier André Nilsen, styreleder i den ruspolitiske organisasjonen Normal Norge.

Han sikter til helseministerens skriftlige svar til tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad om ruskontrakter for ungdom - på ungdomsspråk kalt «pissings».

Ruskontrakt har fungert som alternativ straff for ungdom som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika. Den innebærer at ungdommen i en periode må ta urinprøver for å vise at hen holder seg rusfri.

Ropstad pekte på at bruken av slike kontrakter har stupt den siste tida, parallelt med økt rusbruk blant unge. Han ville vite om Kjerkol er bekymret for utviklingen, og om hun ser på ruskontrakter som et godt virkemiddel.

Svaret fra statsråden overrasket både Normal Norge og opposisjonspartiene MDG og Venstre.

Kjerkol: «Svært krenkende»

«Flere faginstanser, deriblant Helsedirektoratet, peker på at ruskontrakter ikke kan ses på som kunnskapsbasert tilnærming. Vi har altså ikke grunnlag for å si at slike tiltak faktisk har en forebyggende effekt på framtidig rusmiddelbruk», skriver Kjerkol.

Hun viser til at unge kan oppleve det som «svært krenkende».

- Det er veldig bra at hun anerkjenner at ruskontrakter ikke har faglig støtte, at de ikke virker forebyggende og at de er inngripende tvangsmidler som man skal skjerme særlig barn og unge fra, sier Nilsen i Normal Norge.

Han bruker sosiale medier aktivt til å nå ut til unge med informasjon om deres rettigheter i russaker, og har særlig engasjert seg for å få en slutt på bruken av ruskontrakter.

- Drives over på mer skadelige rusmidler

Styrelederen forteller at mange opplever kontraktene som inngripende:

- De opplever det ikke som frivillig eller at det er til hjelp. I mange tilfeller driver det unge over på mer skadelige og bort fra mindre alvorlige rusmidler, som cannabis, fordi det lar seg spore lenger i kroppen etter bruk.

SEIER: André Nilsens organisasjon Normal Norge har i en årrekke kjempet for å få en slutt på bruken av ruskontrakter. Foto: Normal Norge
SEIER: André Nilsens organisasjon Normal Norge har i en årrekke kjempet for å få en slutt på bruken av ruskontrakter. Foto: Normal Norge Vis mer

- Hvilke tiltak skal man da ta i bruk for å unngå økt rusbruk blant unge?

- Det er viktig å skille mellom problematisk rusbruk, og de som bruker det, men ikke får problemer. Og i stedet for å se på rusbruken i seg selv, må man se på de underliggende årsakene som skaper problematisk rusbruk, sier Nilsen.

Han peker på levestandard, vold og overgrep i nære relasjoner og psykiske problemer blant barn og unge.

STØRE-NEI: Jonas Gahr Støre flagget endelig syn i rusreform-debatten: Han støtter ikke generell avkriminalisering av narkotika. Vis mer

Roses av opposisjonen

Ap stemte altså ned Solberg-regjeringens forslag til rusreform, men støttet å gå fra straff til hjelp for tungt rusavhengige.

- Hvis Kjerkol nå mener at ungdom med mindre rusproblemer også skal møtes med omsorg, uten trussel om tvang og straff, er dette nye toner, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

Han tolker deler av svaret som at Kjerkol «endelig har forstått det som var meningen med rusreformen».

Kjerkols svar har også skapt jubel på MDGs partikontor.

- Det er veldig oppløftende, og et tydelig signal til Ropstad, og andre som mener at man skal gå tilbake igjen til ruskontrakter, om at nå er det nye tider, sier MDG-nestleder Arild Hermstad.

Han mener - i likhet med Nilsen - at Ap fortsatt har et stykke igjen å gå før de er enige i ruspolitikken, og viser til formuleringen til Kjerkol om at «bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal være straffbart fordi det har en normerende effekt».

- At Kjerkol stadig mener at det er lurt å straffe folk viser at Ap sin ruspolitikk dessverre bare er delvis kunnskapsbasert, sier Hermstad.

Kjerkol: Ikke nytt

Det er ikke nytt at regjeringen mener at samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, sier helseminister Ingvild Kjerkol i et skriftlig svar til Dagbladet.

- Regjeringen vil ikke avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, men reaksjonen skal stå i forhold til overtredelsen og bidra til at helsetjenesten kan komme i kontakt med brukere av narkotika slik at de kan få tilbud om hjelp.

Statsråden sier at regjeringen tar på alvor de faglige og etiske sidene ved bruk av tvang og kontroll overfor barn.

- Vi vet at det kan oppleves svært krenkende av de unge selv. I vår forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet vil vi arbeide videre med mulige lovendringer for å sikre at rusavhengige møtes med helsehjelp, ikke straff, sier hun videre.

Kunnskapsbasert metodikk skal ligge til grunn for både forebygging og behandlings- og oppfølgingstjenester, understreker Kjerkol.

- Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp.

Dagbladet har spurt helseministeren om hvilken kunnskap hun lener seg på når hun sier at straff har en normerende effekt på bruk og besittelse av narkotika til egen bruk. Det svarer hun ikke på.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer