Hytteeiere tapte mot staten

Nordmenn med hytter i Sverige fikk medhold i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Kravet om «nødvendig vedlikehold» og at de ikke overnattet er kjent gyldig.

STENGT GRENSE: Nordmenn med hytte i Sverige gikk til retten for å slippe karantene etter opphold på hytta. Her sperringer på svenskegrensa i Halden kommune. Foto: Torstein Bøe / NTB
STENGT GRENSE: Nordmenn med hytte i Sverige gikk til retten for å slippe karantene etter opphold på hytta. Her sperringer på svenskegrensa i Halden kommune. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Rundt tusen norske hytteeiere gikk til retten med krav om å få slippe karantene etter å ha vært på hytta i Sverige.

Etter denne bestemmelsen kan personer med fritidseiendom i Sverige og Finland kun få unntak fra innreisekarantene om de reiser til fritidseiendommen for strengt nødvendig vedlikehold, og ikke overnatter.

Hytteeierne mente dette kravet var urimelig og ikke i tråd med norsk lov.

De seks som har frontet saken fikk i februar medhold i Oslo tingrett, som konkluderte med at unntakskravene var å anse som ugyldige.

Staten anket saken. I motsetning til tingretten kom lagmannsretten til at forskriften var gyldig. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet frifinnes.

- Ikke krenkelser

Det forelå ikke krenkelser av hytteeiernes menneskerettigheter, mener Borgarting lagmannsrett.

- Inngrepene var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi. Inngrepene var heller ikke i strid med EØS-rettens regler om fri flyt av personer, tjenester, varer og kapital. Tiltakene lå videre innenfor hjemmelsgrunnlaget i smittevernloven. Det forelå heller ikke andre grunner som tilsa at forskriften var ugyldig, heter det i sammendraget av dommen.

Dommen er enstemmig.

Lagmannsretten anser at reglene om innreisekarantene gjør inngrep i retten til hjem og familieliv til hytteeierne som er parter i saken, men påpeker at det ikke nødvendigvis betyr at det foreligger tilsvarende inngrep overfor alle andre som har hytte i Sverige.

Nordmenn eier omkring 12 400 hytter i Sverige.

- Det må antas at mange benytter hyttene på en slik måte at de er å anse som et «hjem» (...), men at også mange ikke benytter hyttene på en slik måte, heter det i dommen.

Staten har under rettssaken redegjort for de faglige begrunnelsene for karanteneplikten, og blant annet pekt på bekymringen for at importsmitte kan føre til at nye virusmutasjoner sprer seg i Norge.

- På denne bakgrunn er ikke lagmannsretten i tvil om at den generelle hovedregelen om karanteneplikt for personer som kommer fra områder med høyt smittetrykk, som utgangspunkt, er en egnet, hensiktsmessig og legitim regel for sikre liv, helse og økonomi, skriver lagmannsretten.

- Et skremmende signal

Halvor Stormoen, talsperson for foreningen Norsk Torpare, betegner frifinnelsen som «et skremmende signal».

- Nå som lagmannsretten har kommet til å at staten har klart å etablere forskrifter som er holdbare, betyr det for meg at det er et skremmende signal om hvordan det står til med demokratiet her i landet, sier han til Dagbladet.

Han forteller at hytteeierne ønsker å opptre som lovlydige borgere, men påpeker at det ikke ble holdt høring før forskriften ble innført.

- Vi prøvde med dialog, en underskriftskampanje med nær 5000 underskrifter og foreslo premisser vi synes var rimelige. Men det var helt umulig å få til, sier Stormoen.

Han opplyser at de vil bruke noen dager på å vurdere hva som blir neste steg.

- Rent umiddelbart så synes det litt uvirkelig om de 1100 hytteeierne som har finansiert og kjørt saken, må bære ansvar og kostander for å etablere et anstendig lovverk i landet og få demokratiet på rett spor. Noen må ta tak i det. Vi vil bruke dagene framover for å drøfte det, sier han.

Hytteeierne slipper å betale saksomkostninger.

- Viktig for staten

I en e-post til Dagbladet skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie at departementet akkurat har mottatt dommen, og at de vil lese den grundig.

- Vi er naturligvis fornøyd med at staten har vunnet både hovedsaken og saken om midlertid forføyning. Lagmannsretten legger til grunn at forskriften er gyldig og at det ikke foreligger krenkelser av Grunnloven, EMK eller EØS-retten, skriver Høie.

Han legger til at «denne saken har vært viktig for staten».

Høie påpeker at Norge nå er godt i gang med gjenåpningen av samfunnet, og det i trinn tre og fire vil bli vurdert lettelser i innreiseregelverket.

- Vi håper at vi snart kommer dit at personer med hytte i Sverige igjen kan dra dit uten krav om karantene ved hjemreise til Norge.

Ikke ubetinget fritak

I tingrettsdommen fastslo dommer Ingebjørg Tønnesen at hytteeierne ikke ville få et ubetinget eller varig fritak fra innreisekarantene. Hun viste til at dette måtte vurderes av forvaltningen, og sees i sammenheng med øvrige tiltak og utvikling i smittesituasjonen.

Hytteeierne fikk dermed ikke medhold i sitt krav om en midlertidig avgjørelse for at vilkårene for karanteneplikten skulle kjennes ugyldige med umiddelbar virkning.

De har derfor fram til nå vært bundet av gjeldende forskriftsbestemmelser - i påvente av lagmannsrettens avgjørelse.

- Vi står overfor en alvorlig smittesituasjon, og våre fagmyndigheter har vært tydelige på at karanteneordningen bør være så generell som mulig for å beskytte oss mot importsmitte, og at den bør omfatte personer med fritidseiendommer i utlandet. Regjeringen har fulgt dette rådet, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding da staten besluttet å anke tingrettens avgjørelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer