FORSKJELLSBEHANDLING: Det er en rekke typiske hyttekommuner som klart driver forskjellsbehandling mellom boligeiere og hytteeiere, mener styremedlem Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund (NHF).
FORSKJELLSBEHANDLING: Det er en rekke typiske hyttekommuner som klart driver forskjellsbehandling mellom boligeiere og hytteeiere, mener styremedlem Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund (NHF).Vis mer

Hytteeiere tar regningen

Stadig flere fattige kommuner sender en regning på 5 000 til 15 000 kroner til hver hytteeier i fjellet. Mange kommuner sørger for at boligeiere slipper billigere unna.

(Finansavisen): Grip vinglasset, legg bena på puffen og sett deg tilbake i lenestolen. Lytt til knitringen fra peisen. Den har beroligende virkning.

Den kan dempe irritasjonen over ekstraregningen du nå får ved å være hytteeier. Kanskje har du fått regningen i årevis, eller kanskje er kravet kommet for første gang. Pengene går uansett samme sted: Til det gjeldstyngede rådhuset nede i bygda.

Pengene dine kommer godt med. For mens norske kommuner dro inn 11,2 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2015 og 12,3 milliarder i 2016, kan ingenting måle seg med 2017, da det kom inn 13,6 milliarder kroner i kommunekassene gjennom denne skatten. En rekke kommuner innførte eiendomsskatt i 2018, så i fjor ble trolig tallene enda høyere. Disse publiseres av SSB til sommeren.

Hytteeiere er blitt en betydelig bidragsyter til skatteinngangen lokalt. 370 kommuner har innført eiendomsskatt. Noen kommuner sender bare regning til eiere av næringsbygg. Andre sender bare til eiere av boliger og fritidseiendom. Men hele 260 kommuner har eiendomsskatt i hele kommunen. Har du hytte i en typisk hyttekommune betaler du sannsynligvis eiendomsskatt. Kun fire kommuner i Norge har innført eiendomsskatt med fritak for fritidsboliger.

Hvis eiendomsskatteloven er en peis, så er eiendomsskatten bålet. Og det er lokalpolitikerne gjennom kommunestyret som fyrer opp. De vedtar satser og praksis sammen med kommunebudsjettet hvert år. Eiendomsskatten skal være minst to promille og ikke mer enn sju promille av taksten, et nivå Regjeringen nå vil gjøre noe med. Men det er ikke satsen som skaper mest strid. Konfliktene oppstår ved taksering.

Det viktigste konfliktområdet rundt omkring i kommunene er forskjellsbehandling mellom eiere av boliger og fritidsboliger.

Finansavisen har sett på hvor mye hytteeiere typisk må ut med for ei hytte i to kommuner som av Norges Hytteforbund er blitt utpekt som verstinger. Krødsherad kommune innførte i 2017 eiendomsskatt med en sats på to promille. På Norefjell plukket vi ut fem eiendommer som ligger ute til salgs og sjekket hva de nye eierne må betale i eiendomsskatt, i henhold til kommunens skattelister. Eiendommene er pålagt en skatt på mellom 3.400 og 10.600 kroner årlig.

På Kvitfjell, i Ringebu kommune, er nivået i samme gate. Satsen er 3,7 promille. På fem eiendommer fra Finn.no fant vi at ny eier må belage seg på en eiendomsskatt på mellom 2.775 og 13.677 kroner.

Få klager

Det har vært sterk motstand ved innføringen av eiendomsskatt flere steder. Er stormen stilnet?

Ordfører Gustav Kalager i Krødsherad kommune forteller at han sitter og titter opp mot Norefjell. Det han ser er et vakkert vinterlandskap med blå himmel. Kom deg til fjells, oppfordrer Kalager.

- Jeg opplever at vi har hatt forbausende lite klager. Vi har jo også lagt oss på et lavt nivå, med bare to promille, sier Kalager.

- Likevel er Krødsherad utpekt som versting-kommune av Norges Hytteforbund, på grunn av forskjellsbehandlingen mellom fastboende og hytteeiere?

- Vi mener at vi behandler folk likt med bakgrunn i eiendomsskatteloven. Eiendom på Norefjell er ettertraktet og har høy pris. I bygda er det et veldig beskjedent boligmarked, det er ingen stor etterspørsel etter nye boliger i vår kommune. Da vil skatten bli ulik. Vi mener også at takstgrunnlaget er rettferdig, sier ordføreren.

- Jeg hadde nesten forventet mer blest og klager. Når vi ikke har fått det så kan det tyde på at vi har lagt oss på et nivå som folk oppfatter som akseptabelt.

- Et ran

- Selv om motstanden har stilnet noe, er det fortsatt et ran, sier hytteeier Bård Hopen.

Han gikk hardt ut i Finansavisen før innføringen i 2016.

Han tror det hadde vært enda verre uten alle protestene, motstanden i Oslo og Drammen og en rekke avisoppslag om urimelig eiendomsskatt for fritidsboliger.

- Vi greide å lage mye bråk. Jeg tror det har vært medvirkende til at regjeringen har satt ned den høyeste lovlige satsen fra sju til fem promille. Og dersom jeg har oppfattet informasjonen fra den nye regjeringsplattformen riktig skal maks eiendomsavgift ytterligere ned til fire promille. Det er positivt. Medietrykket har også ført til at kommuner har holdt satsen lavere enn det de planla. Vi fikk signaler om at Krødsherad ønsket å justere opp satsen til den det høyeste nivået på sikt. I stedet har de holdt satsen fast på to promille, sier Hopen.

Han avviser at det er blitt skatteharmoni i fjellet.

- Det er fortsatt feil at hytteeiere skal betale vesentlig mer enn fastboende gjennom en skatt som går til kommunens innbyggere. Det er fortsatt et ran mot oss som har fritidseiendom, sier han.

For Krødsherad utgjør eiendomsskatten en inntekt på 12 millioner kroner. Det totale budsjettet i kommunen er på et par hundre millioner kroner.

Slipper billigere unna

2018 var det første året hytteeiere på Beitostølen måtte betale eiendomsskatt.

Det skjedde etter et vedtak i Øystre Slidre kommune høsten 2016, der et knapt flertall stemte for å innføre en eiendomsskatt på 2 promille. Høyre og Frp stemte mot eiendomsskatten, mens Senterpartiet var delt i to. Arbeiderpartiet sto samlet for.

Det ble den gangen anslått av kommunepolitikerne at skatten ville gi 20 millioner kroner i årlige inntekter og at hele 80 prosent av dette ville komme fra fritidsboliger.

Styremedlem Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund (NHF) ble forundret over hvordan innføringen av eiendomsskatt rammet hytteeiere på Kvitfjell, hvor han selv har hytte. Det ledet til et større engasjement for å se på hvordan norske kommuner håndterer takstgrunnlaget ved utskrivelse av eiendomsskatt.

For 2017 ble kommuner med flere enn 1.000 fritidsboliger undersøkt, 132 i tallet. Undersøkelsen ble videreført i 2018, for å granske de kommunene som innførte eller retakserte sine boliger i 2017 eller i fjor.

Alle kommuner offentliggjør en eiendomsskatteliste hvert år. Her skal taksten for den enkelte eiendommen framgå. Hagen har fått tak i eiendomsskattelisten for alle kommuner som enten har innført eller retaksert i det siste.

Deretter har han sammenliknet takstgrunnlaget med faktiske omsetninger, både på boliger og hytter, for å finne ut om kommunen forskjellsbehandler eierne av fritidsboliger. 16.000 omsetninger ble brukt som grunnlag for undersøkelsen.

- Norges Hytteforbund tar ikke stilling til om kommunen har valgt høy eller lav sats, så lenge den er innenfor loven. Vi vil følge opp hvordan lovverket er brukt. Vi er ute etter å finne de som misbruker loven. Som et eksempel utskriver Trysil kommune eiendomsskatt med en høy promille. Men kommunen bruker takster som er satt for lenge siden. Derimot finner vi en rekke typiske hyttekommuner som klart driver forskjellsbehandling mellom boligeiere og hytteeiere.

Hagen peker på Eiendomsskatteloven paragraf 8 A-2 der det framgår at det skal være lik skattetakst for objekter med lik verdi.

Av de kommunene Hagen har gått gjennom er det 40 prosent som forskjellsbehandler på en slik måte at boligeiere slipper billigere unna enn hytteeiere. Fire av ti setter altså et høyere taktsgrunnlag på fritidsbolig, slik at det ikke blir likhet mellom en boligeier og hytteeiere. Mange kommuner tolker loven på en slik måte at det blir forskjellsbehandling.

- Noen kommuner er ubevisst på sin forskjellsbehandling. Men i mange kommuner ser vi at det er politisk bevisst. Etter NHFs syn misbruker de rett og slett loven. De rammer skatteobjektene til folk som ikke er innbyggere i kommunen hardere enn de som bor i kommunen og har stemmerett, sier Hagen.

I år er det kommunevalg, men hvis du mener du har fått en urimelig høy eiendomsskatt på fritidseiendom er det lite du kan gjøre. Legg på en vedkubbe til og lytt til knitringen fra peisen.

Den siste undersøkelsen Hagen har gjort gjelder for skatteåret 2018 og basert på denne utroper han følgende kommuner til verstinger: Balsfjord, Flå i Buskerud, Gran i Oppland, Hjelmeland i Rogaland, Krødsherad (Norefjell), Levanger, Lindesnes og Tvedestrand og Sarpsborg.

- Nær alle kommunene langs sørlandskysten forskjellsbehandler. De har rett og slett bare valgt å gjøre det sånn. Kristiansand, Tvedestrand og Lillesand for eksempel. På østsiden kan jeg nevne Sarpsborg og Halden. I Tvedestrand valgte en hytteeier å selge sin hytte i frustrasjon over høy eiendomsskatt. Totalkostnaden pr. døgn ved å eie eiendommen ble rett og slett for høy. Også i Sarpsborg opplever hytteeiere at det er blitt for dyrt å eie hytte, særlig hvis du også legger til kommunale avgifter.

Eiendomsskatt på fritidsbolig har aldri vært prøvd i retten men Hagen har startet nedtellingen.

- Ingen vel- eller hytteforeninger har foreløpig gått til søksmål. Derfor kan vi heller ikke si at kommunene driver ulovlig. Det koster dyrt å anlegge et slikt søksmål, men vi regner med at det vil komme opp saker for domstolene i løpet av de nærmeste åra, sier han.

Det som provoserer hytteeiere, er selvsagt at pengene ikke går til bedre veier og løypekjøring.

- Eiendom gir deg visse rettigheter i kommunen. Men de to største utgiftspostene i en kommune er skole og helse. Nesten ingen hytteeiere har behov eller benytter seg av disse to kommunale oppgavene, sier Hagen.

Ytterligere kutt

Finansminister Siv Jensen vil ha høy, lokal eiendomsskatt til livs. Regjeringen har fra før foreslått å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra sju til fem promille, med virkning fra og med 2020. Nå kan det bli ytterligere kutt, til fire promille. Regjeringen vil også gjøre endringer i eiendomsskattegrunnlaget, som for eksempel at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig. Og ikke kommunens egne takster. Hvordan dette vil slå ut for hytteeiere er usikkert.

Leder Rolf A. Hauge i Fredrikstad Hytteforening har gått ut i Fredriksstad Blad og advart mot at endringene kan slå galt ut for hytteeiere.

For svært mange boligeiere er likningsverdien lavere enn eiendomsskattetakstene. Disse vil få lavere skatt med Siv Jensens plan. Men det finnes ikke tilsvarende formuesverdier for hytter. Endringer i systemet slik regjeringen legger opp til kan innebære at Fredrikstad kommune må retaksere 4.700 fritidseiendommer, noe kommunen bekrefter. Med det resultat at regningen blir høyere, ifølge den lokale hyttegeneralen.

Siste ord er ikke sagt. Legg på mer ved i peisen!

Andre økonominyheter:

Rederarving hamstrer strandvillaer på Bygdøy
Dette betaler naboen i rente på boliglånet
Solgte Grünerløkkas dyreste leilighet