PRISMOTTAKERE: EU-president Herman Van Rompuy (i midten) mottar fredsprisen på vegne av EU, sammen med kommisjonspresident Jose Manuel Barroso og president i EU-parlamantet , Martin Schultz. Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP PHOTO
PRISMOTTAKERE: EU-president Herman Van Rompuy (i midten) mottar fredsprisen på vegne av EU, sammen med kommisjonspresident Jose Manuel Barroso og president i EU-parlamantet , Martin Schultz. Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP PHOTOVis mer

- I 1940 måtte faren min, som den gang var sytten år, grave sin egen grav. Han kom seg unna; ellers ville jeg ikke ha vært her i dag

EUs president, Herman Van Rompuy, holder akkurat nå takketale i Oslo rådhus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO RÅDHUS (Dagbladet): Klokka 13 begynte den høytidelige prisseremonien i Oslo rådhus. EUs president Herman Van Rompuy, kommisjonspresident José Manuel Barroso og EU-parlamentets president Martin Schulz, mottar Nobels fredspris på vegne av EU.

I sin takketale tegnet Herman Van Rompuy, som er tidligere statsminister i Belgia, opp de store linjene:

- Krigen er like gammel som Europa. Vårt kontinent bærer arr etter spyd og sverd, kanoner og geværer, skyttergraver og stridsvogner og mere til. Tragedien i dette framgår av ordene til Herodot for 2500 år sia: «I fredstider er det sønnene som begraver sine fedre. I krigstider er det fedrene som begraver sine sønner.» Likevel, etter at to forferdelige kriger begravde kontinentet og dro hele verden med seg, ble det til slutt varig fred i Europa, sa han i talen.

- I de dystre dagene lå Europas byer i ruiner, og mange hjerter var fortsatt fylt med sorg og bitterhet. Hvor vanskelig virket det ikke da, som Winston Churchill sa "å finne tilbake til de enkle gledene og håpet som gjør livet verd å leve". Som et barn født i Belgia rett etter krigen, fikk jeg fortalt historiene av de som hadde opplevd dem. Bestemora mi snakket om Den Store Krigen. I 1940 måtte faren min, som den gang var sytten år, grave sin egen grav. Han kom seg unna; ellers ville jeg ikke ha vært her i dag.

Van Rompuy tok i talen til og med på seg å forklare EU for den avdøde Alfred Nobel, og han mente at EU nesten overoppfyller kravene i hans testamente:
 
- Hvis jeg skulle forklare dette for Alfred Nobel, ville jeg ha sagt: Ikke bare en fredskongress, men en evigvarende fredskongress!

Og han fortsatte:

- Det er klart at enkelte ting kan være forvirrende, og ikke bare for utenforstående. Statsråder fra innelukkede land som lidenskapelig diskuterer fiskekvoter. Euro-parlamentarikere fra Skandinavia som diskuterer prisen på olivenolje. Unionen har perfeksjonert seg i kompromissets kunst. Ikke noe drama med seier eller nederlag, men å sørge for at alle land går vinnende ut av drøftelsene. For å oppnå dette er kjedelig politikk en liten pris å betale, sa Van Rompuy.