TILSYN: Nederlandske Frederik Van Der Hulst står oppført som kontaktperson av Brandy Melvilles Oslo-filial. Fredag møtte han Arbeidstilsynets inspektører, som hadde varslet tilsyn med butikken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TILSYN: Nederlandske Frederik Van Der Hulst står oppført som kontaktperson av Brandy Melvilles Oslo-filial. Fredag møtte han Arbeidstilsynets inspektører, som hadde varslet tilsyn med butikken. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Brandy Melville

I 2014 konkluderte Arbeidstilsynet med at butikken hadde brutt loven: - Systematisk misbruk

Oversendte kontrakter til Arbeidstilsynet i 2014. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet har tidligere omtalt hvordan klesbutikken Brandy Melvilles Oslo-filial tar bilder av de ansatte hver morgen før jobb, samt ansettelseskontraktene til tidligere ansatte.

I november i fjor varslet Emilie Ilsaas Rønning (20) Arbeidstilsynet om butikkens bruk av midlertidige kontrakter. Rønning skal selv ha sagt opp jobben i mars i år.

Arbeidstilsynet førte fredag varslet tilsyn med butikken. Tilsynet skulle egentlig finne sted i mars, men ble utsatt til i dag. Kjedens Europa-sjefer, som opprinnelig kommer fra Nederland, var til stede under tilsynet. Arbeidstilsynet kommer ikke til å uttale seg om saken før en endelig rapport er utarbeidet.

Dagbladet har imidlertid fått innsyn i et titalls dokumenter, blant annet kontrakter, fra forrige tilsyn som fant sted 16. juli 2014. Dette tilsynet var ikke varslet.

Etter dette tilsynet ga Arbeidstilsynet pålegg for at arbeidsgiver ikke hadde gjennomgått opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, for at arbeidsgiver ikke hadde sørget for at arbeidstakerne hadde valgt verneombud, for at opplæring av verneombud ikke var gjennomført og for at arbeidsavtalene brøt med bestemmelsen om krav til innhold til arbeidsavtaler.

- Klar omgåelse

Minimumskrav til innhold til kontrakter er regulert i arbeidsmiljøloven. Etter tilsynet i 2014 ble det konkludert med at følgende opplysninger manglet: «lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid», samt «opplysninger om overtidstillegg».

Alle de 13 arbeidskontraktene som Brandy Melville sendte til Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsynet i 2014, som Dagbladet har fått innsyn i, var avtaler om midlertidige ansettelser.

Midlertidige ansettelser er også regulert i arbeidsmiljøloven. Det har skjedd endringer i loven siden 2014, men ifølge advokat og arbeidsrettsekspert Thomas Benson har ikke endringene betydning for denne saken.

- Endringene går på bestemmelser som knapt brukes. Teoretisk sett kan du ha et selskap bestående av bare midlertidige ansatte, men ikke i en bedrift som er fast og stabil. Det som er rart her er at alle er midlertidig ansatte, sett i lys av at man driver en vanlig butikk.

Benson sier at det å benytte seg av midlertidige ansettelser ikke er ulovlig, men at de ansatte her sannsynligvis hadde vunnet om de hadde gått til sak mot den tidligere arbeidsgiveren, på grunn av omfanget.

- Dette er systematisk misbruk av midlertidige ansettelser. Det er en klar omgåelse av lovens hovedregel, som er fast ansettelse. Arbeidsgiver har heller ikke opplyst at det finnes spesielle omstendigheter som skal rettferdiggjøre dette.

- Løgner fra tidligere ansatte

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med Anique Kilsdonk-van Der Hulst, sjef ved Europa-kontoret til Brandy Melville, men da hun ble kontaktet torsdag i forbindelse med kritikk av ansettelseskontraktene og Arbeidstilsynets tilsyn, svarte hun følgende:

«Tilsynet var planlagt for lenge siden (til og med før disse falske anklagene oppsto). Dette er noe veldig normalt og vi støtter disse tilsynene veldig mye. Tilsyn som dette gjennomføres i alle land hvert år. Altså har ikke klagende ansatte noen innflytelse på dette.»

« Hva gjelder kontraktene er disse allerede godkjent av det norske arbeidstilsynet. Så igjen: Jeg ser ikke vitsen av å kommentere sladder basert på løgner fra tidligere ansatte.»

- Ulønnede bakvakter

I dokumentene som ble oversendt arbeidstilsynet i 2014 fantes også en vaktoversikt hvor de tidligere påståtte ulønnede bakvaktene står skrevet opp.

Denne oversikten over vakter ble oversendt Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsyn i 2014. Her er flere av de ansatte oppført på såkalte bakvakter. 
Denne oversikten over vakter ble oversendt Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsyn i 2014. Her er flere av de ansatte oppført på såkalte bakvakter.  Vis mer

Bakvaktene står ikke nevnt i kontraktene som var gjeldende på samme tidspunkt.

Dagbladet har vært i kontakt med totalt ni jenter i starten av 20-åra, som tidligere har vært ansatt i butikken. Noen av dem sa frivillig opp jobben, mens andre skal ha fått beskjed om at arbeidsgiver ikke ønsket å forlenge midlertidige ansettelser.

Ei av jentene skal ha sagt opp jobben i butikken for noen måneder siden.

- Vi ble satt opp på «back up-vakt» uten å få betalt. Hadde man bakvakt på en lørdag kunne man for eksempel ikke reise bort, selv om det absolutt ikke var sikkert at man ble ringt opp. Bakvaktene var en av de viktigste grunnene til at jeg sluttet. Jeg ble så forbanna etter å ha blitt satt opp på bakvakt en onsdag. Dagen før hadde jeg sagt at jeg ikke kunne jobbe den dagen på grunn av skole. Så ringte de meg tidlig onsdag og jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte komme meg på jobb med en eneste gang. Jeg dro på jobb den gangen, men etter det begynte jeg å se meg om etter andre jobber.

Dagbladet har stilt spørsmål om de påståtte ulønnede bakvaktene til andre av de tidligere ansatte, og flere bekrefter at de har opplevd det samme.

- Hvis du ble ringt opp når du hadde bakvakt, men ikke møtte, ble du fratatt framtidige vakter. Altså, du ble ikke satt opp i turnusen, selv om det sto i kontrakten at du hadde krav på å jobbe en viss prosentandel. De forklarte det med at det var lavsesong og lite kunder, noe som selvfølgelig er forståelig av og til, men de må også følge opp kontrakten, sier ei annen jente.