NATT OG DAG: I 2016 tjente Einar Aas over 800 millioner kroner. I 2017 ble det derimot null i inntekt for krafthandleren.

Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / Dagbladet
NATT OG DAG: I 2016 tjente Einar Aas over 800 millioner kroner. I 2017 ble det derimot null i inntekt for krafthandleren. Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / DagbladetVis mer

I 2016 tjente han 832 millioner - i fjor var inntekten null

Nå kjemper krafthandler Einar Aas mot personlig konkurs.

Mens forhandlingene pågår for fullt mellom råvarebørsen Nasdaq og krafthandler Einar Aas for å unngå Grimstadmannens personlige konkurs, slippes skattelistene for 2017. De bekrefter for fullt at 2016 og 2017 var som natt og dag for 47-åringen, som tronet øverst på inntektslista da skattetallene for 2016 kom i fjor.

Siden 2001 har Aas figurert på eller nær toppen av skattelistene hvert eneste år. De store inntektene begynte å strømme inn da Aas startet krafttrading i egen regi i 2001.

I 2016 tjente sørlendingen over 800 millioner kroner, en inntekt som ga nærmere 227 millioner kroner i skatt til hjemkommunen. 2017 ble det derimot null i inntekt for krafthandleren, som likevel kunne rapportere 1,6 milliarder i formue.

Inntektsopphavet avgjør

For de fleste vil det være nærmest uforståelig at noen kan ha et inntektsfall på flere hundre millioner kroner. Astrid M. Dugstad Tveter, seksjonssjef for foretakskatt i Skatteetaten, forklarer på generelt grunnlag hva som kan forårsake et så ekstremt fall som Aas har hatt i inntektene fra 2016 til 2017.

- Skattepliktig inntekt for den enkelte skattyter beregnes med utgangspunktet i all inntekt i det aktuelle året, fratrukket kostnader. I hvilken grad de enkelte inntekter er skattepliktige og kostnader er fradragsberettiget må vurderes konkret. I den vurderingen kan det være forskjell mellom personer og selskaper, sier Tveter.

Seksjonssjefen forklarer videre at den skattepliktige inntekten et år kan være påvirket av flere forhold. Blant annet vil det ha betydning hvor inntektene stammer fra, det vil si om de aktuelle skattyterne har lønnsinntekt, kapitalinntekt, virksomhetsinntekt og så videre.

- Dersom den skattepliktige selger formuesobjekter med tap, vil dette tapet kunne trekkes fra den skattepliktige inntekten i salgsåret og dermed føre til at inntekten blir lavere, sier Tveter, og illustrerer med et eksempel:

- Man kan ta utgangspunkt i en skattepliktig som et gitt år har en skattepliktig inntekt på en million kroner, og som fire år tidligere kjøpte en aksjepost for tre millioner kroner. I det aktuelle inntektsåret selger så vedkommende aksjene for 2 millioner kroner. Differansen mellom kjøpspris og salgspris vil innebære et tap på en millioner kroner, som kan føres til fradrag og dermed redusere den skattepliktige inntekten, sier seksjonssjefen.

Marerittet fortsetter

Hvis 2017 var ille, ser 2018 ut til å bli et marerittår for Aas, som gamblet og tapte på kraftbørsen. I en pressemelding i september skrev grimstadmannen at hele hans portefølje var tvangssolgt.

Salget medførte et udekket tap på 100 millioner euro, eller 957 millioner norske kroner for Aas, ifølge E24, som også skriver at han i løpet av bare ei uke hadde et samlet tap på minst 1,31 milliarder kroner.

Derfor gikk det galt

Da Dagbladet i høst intervjuet konserndirektør i Agder Energi, Steffen Syvertsen, hadde han følgende forklaring på hvorfor Aas strategi feilet og førte til milliardtap:

- Den nordiske kraftprisen falt kraftig samtidig som de tyske kraftprisene steg. Hvis du da ligger feil i markedet, og har tatt veldig høy risiko, kan du tape veldig mye penger. Og det er det Einar Aas har gjort: Han har satset stort på at prisdifferansen mellom den nordiske og den tyske kraftprisen ville bli redusert igjen, men så gikk prisene feil vei.