OVERRASKET ALLE: Russlands president Vladimir Putin gjorde noe uventet da han ikke svarte med motreaksjoner på at Barack Obama utviste 35 russiske diplomater rett før nyttår. 2017 kan fort bli et år i Putins tegn, tror ekspertene. Foto: NTB Scanpix
OVERRASKET ALLE: Russlands president Vladimir Putin gjorde noe uventet da han ikke svarte med motreaksjoner på at Barack Obama utviste 35 russiske diplomater rett før nyttår. 2017 kan fort bli et år i Putins tegn, tror ekspertene. Foto: NTB ScanpixVis mer

I 2017 kommer det til å gå Putins vei: - Det er ikke nødvendigvis oppskriften på en tryggere verden

Russlands ubestridte leder har sittet ved makten siden han ble en av Boris Jeltsins tre visestatsministre høsten 1999. Siden har Vladimir Putin vært president i til sammen 12 år fordelt over tre perioder.

64 år gamle Putin har ennå ikke sagt om han kommer til å stille som kandidat til valget i 2018, men enn så lenge er det lite som tyder på at vi vil se mindre til ham i tida som kommer.

- Jeg har en følelse av at det i 2017 kommer til å gå Putins vei. Det er ikke fordi han har rett, men fordi det blir umulig å stoppe ham, sier Lars Rowe, historiker og Russland-forsker ved Fridtjof Nansens institutt til Dagbladet.

Syria og Krim

Rowe trekker fram Syria-konflikten og Krim-halvøya som eksempler på hvordan den russiske presidenten vinner fram med sin innflytelse – tross sterk motstand fra USA og europeiske land.

I den snart seks år lange borgerkrigen har Russland hele veien stått på president Bashar al-Assads side, og har siden september 2015 bombet opprørsgrupper – eller det Putin og Assad mener er terrorister.

Senest i november og desember støttet russiske luftstyrker Assad-regimets offensiv for å gjenerobre Øst-Aleppo, som fram til da hadde vært kontrollert av opprørere siden 2012. Minst 35 000 sivile ble drevet på flukt i det som ble en kamp mot klokka for å komme seg ut før regjeringsstyrkene gikk systematisk til verks for å drive ut «alle regimefiendtlige elementer».

Parallelt har Putin også satset tungt på å framforhandle en løsning med Iran og Tyrkia, etter at forsøkene på å få til en Syria-avtale med USA og den såkalte Støtte-gruppen havarerte i september, .

- I Syria ser vi det klareste eksemplet på Russlands rolle. Der tvinges vestlige land til å ta hensyn til russernes posisjon. Det er bare Putin som snakker med Assad, og intensjonen til de vestlige stormaktene var opprinnelig at han skulle vekk.

- På samme måte kan vi anta at det neppe blir noe særlig gjennomslag for at Krim skal bli ukrainsk igjen. Det er rart med tanke på de voldsomme reaksjonene som kom med den russiske annekteringen i 2014. Krim kommer til å forbli russisk, sier Rowe.

Russisk selvtillit

Heller ikke seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, ser for seg at annekteringen av Krim-halvøya vil bli reversert.

- De eneste som kunne tvunget fram det er Nato, men det er lite sannsynlig at medlemslandene er villige til å ta kostnadene ved det, sier Wilhelmsen.

Vel vitende om at de vestlige landene knapt har noen andre pressmidler å ty til utenom de allerede eksisterende sanksjonene, så kommer heller ikke Putin og Kreml til å strekke seg langt for å etterleve kravene i den såkalte Minsk-avtalen fra 2015, tror hun.

Det er en avtale som tar sikte på å skape varig fred i det østlige Donbass-området. Et område som i dag kontrolleres av prorussiske separatister. Avtalen garanterer fra 2015 garanterer blant annet for «tilbaketrekkingen av alle utenlandske væpnede elementer, militært utstyr og leiesoldater», en formulering som er direkte myntet på Putins innblanding i Ukraina.

Så langt har den væpnede konflikten bare fortsatt og anslagsvis 10 000 mennesker har mistet livet.

- Russland føler seg ganske selvsikre om dagen og kommer ikke til å etterleve Minsk-avtalen, spår Wilhelmsen.

Spørsmålet er heller om den nye administrasjonen i USA vil legge sterkere press på det ukrainske regimet for at de skal gi etter for kravet om større autonomi i Øst-Ukraina, mener hun.

Kan bli farlig

- Med den russiske annekteringen av Krim-halvøya var det mange som fryktet at vi bare hadde sett starten på noe og at det ville skape en farlig presens. Tror du Putin vil prøve seg på noe liknende i 2017?

- Jeg har aldri vært blant dem som har trodd at det forelå noen plan å ekspandere videre. Det jeg er redd for er at siden spenningen er blitt så stor, i for eksempel Baltikum, og fordi både Russland og Nato mistenker hverandre for å ville utvide, så kan vi få en veldig farlig situasjon, sier Wilhelmsen.

Lars Rowe tror Putin fortsatt vil være opptatt av å demonstrere styrke i regionen.

- Jeg forventer at han kommer til å hevde Russlands interesser i det han oppfatter som sine legitime interessesfærerer. Det dreier seg da om det russerne omtaler som «det nære utland», det vil da si tidligere Sovjet-republikker.

En faktor som kan ha en innvirkning på Putins utenrikspolitikk er presidentvalget i 2018. Det kan enten virke konfliktdempende, siden russisk økonomi strengt tatt ikke tåler en ny krig. I verste fall kan det ha en motsatt effekt.

- Valget vil absolutt kunne påvirke. Kriger gir vanligvis Putin et oppsving på målingene, så det er ikke utenkelig. Samtidig er Putin-regimet så redde for å miste makten at de nok vil konsentrere seg om problemene på hjemmebane, sier Wilhelmsen.

Triveligere med Trump?

Men kanskje kommer det mest definerende øyeblikket for Putins utenrikspolitikk allerede 20.januar. Da innsettes Donald Trump som USAs 45.president.

Reality-kjendisen og forretningsmannen har under valgkampen både oppfordret til russisk spionasje og hacking av demokratenes eposter. Han har omtalt Putins lederskap i positive ordelag og signalisert at han vil lette på sanksjonene som kom etter innblandingen i Ukraina.

- Vil dette føre til en ny era i forholdet mellom USA og Russland?

- Putin er en enormt kalkulerende type. Han kommer til å bruke det Trump har sagt for alt det er verdt, men han kommer ikke til å la seg rive med av Trumps smigrende ord, sier Wilhelmsen.

Hun tror Trump, tross hans kontroversielle og til tider sprikende utspill, kan virke positivt på det bilaterale forholdet.

- Trump en businessman og ut fra hans logikk kan det være større rom for hestehandler. Kanskje vil amerikanerne innta standpunkt som er mindre verdiprinsipielt.

- Sett fra et russisk ståsted så er de opphengt i at USA og Vesten bruker verdier for å skammeliggjøre Russland og holde dem nede.

En lærepenge

Enn så lenge, fram til Trump er innsatt, er det blandete signaler fra Kreml. To dager før jul kom den illevarslende beskjeden fra Putin om at landets atomprogram skal rustes opp. Samtidig som det russiske forsvarsbudsjettet i året som gikk ble redusert med 27 prosent og den aller verste anti-vestlige retorikken er tonet ned.

Rowe tror uansett realitetene vil tvinge fram at den russiske posisjonenen blir mer dominerende enn den har vært.

- Det kommer til å gå opp for Vesten at Putin vinner fram fordi man kommer ikke utenom Russland. Det er hans oppskrift på suksess, men det er ikke nødvendigvis en oppskrift på en tryggere verden, sier Rowe.