TYNGDEPUNKTET ØSTOVER: Kinas president Xi Jinping har store muligheter til å utvide Kinas maktssfære dersom han opptrer klokt, mener forskere. Foto: NTB Scanpix
TYNGDEPUNKTET ØSTOVER: Kinas president Xi Jinping har store muligheter til å utvide Kinas maktssfære dersom han opptrer klokt, mener forskere. Foto: NTB ScanpixVis mer

I 2017 spekuleres det i om denne mannen vil «ta en Putin»  og parkere USA på sidelinja

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

63 år gamle Xi Jinping må være en av dem som er mest spent på hvordan Donald Trump blir som USAs president.

Under hele valgkampen gikk Trumps anti-Kina-retorikk som en gjennomgangsmelodi: «Jeg skal ta tilbake jobbene fra Kina». «Jeg skal være tøff mot Kina», sa Trump - igjen og igjen.

Og det var før han hadde den oppsiktsvekkende telefonsamtalen med Taiwans president Tsai Ing-wen, og deretter utnevnte den skarpe Kina-kritikeren Peter Navarro til leder for Det hvite hus' nyopprettede nasjonale handelsråd.

- Spillet mellom Xi og Trump blir veldig spennende, sier forsker Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet Prio til Dagbladet.

Intern maktkamp

For Xi, som har sittet som president siden 2013, er det ytterst mye som står på spill neste år. Ikke bare skal han måle krefter med USAs nye president. Men han må også prøve å sikre makta på hjemmebane.

Under partikongressen skal han etter planen peke ut sine etterfølgere som skal ta over når neste fem årsperiode utløper, slik de kinesiske maktskifter har for vane å foregå.

Men Xis lederstil har fått enkelte til å stille spørsmål ved om han i realiteten har planer om å bli sittende lenger enn til 2022. Xi har drevet en systematisk sentralisering av makt på egne hender og plassert seg selv i rekke beslutningskjeder og delvis gjenopplivet den gamle personkulten som ble så forhatt under Mao

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er mange som spekulerer i om han vil «ta en Putin» og forlenge presidentperioden, sier Øystein Tunsjø, seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier til Dagbladet.

Uansett er det sannsynlig at Xi, som representerer den såkalte femte generasjonen (diwudai) av kinesiske ledere, vil gjøre det han kan for å få inn lojale støttespillere når fem av i alt sju medlemmer av Politbyråets stående komité skal skiftes ut. Den stående komiteen fungerer i praksis som landets øverste lederskap.

- Dette er det absolutt viktigste for ham. Og så blir det å håndtere Trump, sier Tunsjø.

Vil sette Xi i sentrum

Om det var opp til Xi ville han derfor trolig foretrukket å først sikre makten, for deretter å hamle opp med Trump - vel vitende om at han da har et bredt mandat i ryggen.

Problemet er bare at Trump kan komme ham i forkjøpet siden han insisterer på å gjøre Kina til et tema når han snakker.

- Usikkerheten omkring hva som vil bli Trumps politikk setter Xi i fokus. Denne usikkerheten skaper muligheter for Kina til å prege verden, og det skjer på et tidspunkt hvor Xi har samlet maktens tråder på sine hender, sier Prio-forsker Stein Tønnesson.

En gavepakke

Han mener Trumps trusler om handelskrig og en mer proteksjonistisk handelspolitikk kan vise seg å være en ren gavepakke til Xi. Når USA nå ser ut til å skrote forsøkene på å få til frihandelsavtalen TPP, ser Kina sitt snitt til å framforhandle egne frihandelsavtaler.

Det ene alternativet er Free Trade Area of the Asia-Pacific (FTAAP), en ambisiøs plan som omfatter 21 land. Det andre alternativet er Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP), som omfatter 16 land – blant dem India, men ikke USA.

- For Xi gjelder det å utnytte den splittelsen som vil oppstå mellom USA og USAs ulike allierte. Der kan Kina gå inn og spille en ansvarlig stormakt overfor de europeiske landene, India, Australia og Japan, sier Tønnesson.

Med en fortsatt økonomisk vekst på mellom seks og sju prosent årlig er det rimelig å anta at Kina har vel så stor påvirkningskraft som USA.

- Gitt et kappløp mellom de to stormaktene om støttespillere, er det ikke gitt at alle ønsker en konfronterende linje med Kina, sier Tunsjø.

Kinas akilleshæl

Dette er et scenario som forutsetter at Xi velger å ta den kloke veien - at han er foregripende og ser mulighetene.

Men om Trump skulle ønske å terge sin kinesiske motpart, er det særlig ett spørsmål som vil provosere mer enn noe annet og som kan utløse helt andre reaksjoner.

- Taiwan er Kinas akilleshæl. Kina har bundet seg til å til mot Taiwan militært hvis de erklærer seg uavhengig. Det betyr at dersom Trump bestemmer seg for at Kina er blitt for mektig og tenker at nå må vi slå til. Da er det enkleste han kan gjøre å diskré oppmuntre til folkeavstemning på Taiwan. Den vil etter alle solemerker gi et resultat i favør av uavhengighet, og da har Kina forpliktet seg til å reagere militært, og USA har lovet å komme Taiwan til unnsetning, sier Tønnesson.

Taiwan har siden 1949 vært hovdsete for de kinesiske nasjonalistene som flyktet da kommunistene tok makten i Fastlands-Kina. Øya har i praksis selvstyre, men Kina regner den som en del av sitt territorium og stritter steilt imot ethvert forsøk på å røre «Ett Kina»-politikken.

Foruten det betente Taiwan-spørsmålet, så er Kina også i konflikt med sine naboland i Sør-Kina-havet. Både Kina, Vietnam og Filippinene har gjort krav på øygruppene i området. De regnes som strategisk viktige både på grunn av olje- og gassforekomster, og på grunn av den strategiske beliggenheten.

I juli 2016 slo den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag fast at Kina ikke har grunn til å kreve historiske rettigheter over øyer i Sør-Kinahavet. Kina har svart med å bygge militæranlegg og utplassere bakke-til-luft-missiler på noen av øyene. De har også provosert ved å ta beslag i en amerikansk undervannsdrone.

I tillegg kommer spørsmålet om Nord-Korea og landets atomprogram. Kina regnes som landets eneste allierte og har en slags storebrorrolle overfor det isolerte landet. USA og andre land er klare på at de mener Kina burde gjøre mer for å bremse landets atom- og missilprogram.

- Kan føre til spiral

- Hvis Xi blir opphengt i forsvare kinesiske kjerneinteresser, så kan han bli reaktiv i stedet. Og der ligger det store muligheter for konflikter med USA. Det har vært ytterst uklokt å forsyne seg med en amerikansk undervannsdrone. Det er et eksempel på noe som kan føre til en spiral, sier Tønnesson.

Etter hans syn så har derfor Xi to muligheter. Han kan da enten bestemme seg for å sette kinesiske kjerneinteresser foran alt, eller han kan gripe mulighetene som byr seg med Trump.

- Trump trenger kinesiske innrømmelser. Xi på sin side trenger å omstrukturere og utvikle Kinas indre marked. De er for avhengige av utenriksøkonomien. De har en gjensidig interesse av å omforhandle det det bilaterale forholdet, sier Prio-forskeren.

Øystein Tunsjø ved Institutt for Forsvarsstudier er usikker på hvor mye Xi har å gi i eventuelle forhandlinger med Trump.

- I året som kommer har ikke Xi noe handlingsrom til å gi fra seg innrømmelser hvis Trump vil forhandle. På grunn av usikkerheten og interne stridigheter er det nødvendig for Xi å konsolidere makten. Det er mulig han vil bli mer forhandlingsvillig etter Partikongressen, sier Tunsjø.