Når vi nå årlig utdeler matematikkens Nobel-pris, Abel-prisen, blir vi også minnet på at vi her i landet har en stolt tradisjon innenfor dette faget. Med unntak for Niels Henrik Abel selv, lyder nok likevel for de fleste av oss en oppramsing av våre fremste matematikere som en liste over ordførere i fjell- og fjordbygdene. Men i den matematiske verden er navn som Peter Ludwig Sylow, Axel Thue, Sophus Lie omfattet med stor respekt. I denne rekken hører Atle Selberg med. I dag fyller han 90 år, og kan ta på seg matematikkens fremste hederspris, Field-medaljen når han blir hyllet i sin bolig i 7 Maxwell Lane, Princeton, New Jersey.

Atle Selberg betraktes som en av verdens fremste tallteoretikere gjennom tidene og han er utvilsomt en av Norges fremste vitenskapsmenn. Og selv om hans virke fra 1947 ble lagt til et av USAs fremste universiteter, Princeton, har Selberg aldri glemt hvor han kommer fra. Fra Princeton får jeg høre at professorens norsk ikke er blitt forringet i løpet av 60 års utlendighet. Han nyter å snakke norsk og følger med i norsk litteratur.

Selberg-familien fra Langesund kan betraktes som et matematisk dynasti. Hans far var matematiker, hans to eldre brødre var matematikere, Atle vokste opp på Voss og Nesttun ved Bergen, og tok examen artium på Gjøvik. Slik sett kan han i dag hylles av en hel rekke ordførere. Allerede som 12-åring kastet han seg over bifagsforelesningene ved Universitetet i Oslo, og som 15-åring skrev han en liten notis i Norsk Matematisk Tidsskrift. Han ble cand.real. fra Universitetet i Oslo i 1939 og forsvarte sin doktorgrad i 1942.