I Abels spor

Få kjenner til at Norge har fostret et verdensnavn i matematikken også i nyere tid. I dag fyller Atle Selberg 90 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når vi nå årlig utdeler matematikkens Nobel-pris, Abel-prisen, blir vi også minnet på at vi her i landet har en stolt tradisjon innenfor dette faget. Med unntak for Niels Henrik Abel selv, lyder nok likevel for de fleste av oss en oppramsing av våre fremste matematikere som en liste over ordførere i fjell- og fjordbygdene. Men i den matematiske verden er navn som Peter Ludwig Sylow, Axel Thue, Sophus Lie omfattet med stor respekt. I denne rekken hører Atle Selberg med. I dag fyller han 90 år, og kan ta på seg matematikkens fremste hederspris, Field-medaljen når han blir hyllet i sin bolig i 7 Maxwell Lane, Princeton, New Jersey.

Atle Selberg betraktes som en av verdens fremste tallteoretikere gjennom tidene og han er utvilsomt en av Norges fremste vitenskapsmenn. Og selv om hans virke fra 1947 ble lagt til et av USAs fremste universiteter, Princeton, har Selberg aldri glemt hvor han kommer fra. Fra Princeton får jeg høre at professorens norsk ikke er blitt forringet i løpet av 60 års utlendighet. Han nyter å snakke norsk og følger med i norsk litteratur.

Selberg-familien fra Langesund kan betraktes som et matematisk dynasti. Hans far var matematiker, hans to eldre brødre var matematikere, Atle vokste opp på Voss og Nesttun ved Bergen, og tok examen artium på Gjøvik. Slik sett kan han i dag hylles av en hel rekke ordførere. Allerede som 12-åring kastet han seg over bifagsforelesningene ved Universitetet i Oslo, og som 15-åring skrev han en liten notis i Norsk Matematisk Tidsskrift. Han ble cand.real. fra Universitetet i Oslo i 1939 og forsvarte sin doktorgrad i 1942.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke lett for en som steiler ved 2.-gradslikninger å skjønne dimensjonene i Selbergs vitenskap. Hans doktorarbeid handlet om primtallenes fordeling og ga ham internasjonal berømmelse. Da Selberg kom til Princeton, møtte han folk som Albert Einstein og Robert Oppenheimer, en av atombombens fedre. Som matematiker var han i samme divisjon som dem. I begynnelsen av 1950-åra arbeidet han med noe som er kjent som Selbergs sporformel, som har hatt stor betydning for matematikk og teoretisk fysikk. Sporformelen, som kombinerer tallteori, gruppeteori, analyse og geometri på en intrikat måte, regnes av mange som ett av de betydeligste matematiske resultater i forrige århundre. I fysikken blir den brukt til å knytte forbindelser mellom kvantemekanikk og klassisk mekanikk. Da en av matematikkens uløste gåter, Fermats siste teorem, ble bevist i 1993, var det nettopp ved bruk av Selbergs sporformel.

Niels Henrik Abel ble en av Norges helter i Ei tid da nasjonen ble bygd. Selv gikk jeg på skole etter 2. verdenskrig da realfag som matematikk og fysikk gjennom ingeniørfag skulle brukes til å gjenoppbygge verden, og våre helter var Bohr og Einstein. Vi visste ikke da at det blant oss befant seg en ung nordmann på deres størrelse. I dag kjemper mange for å gjenreise realfagenes stilling i norsk skole etter at pedagogikken har sendt faktakunnskap på skraphaugen. For det arbeidet kan Atle Selberg være en helt. Han er et lysende eksempel på at det har grodd i sporene etter Niels Henrik Abel.