I all beskjedenhet

Det gikk jo bra til slutt, sier Jan Petersen. Og går av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Jan Petersen

overtok som Høyre-leder, var det ingen andre kandidater. Ti år seinere er han omgitt av utålmodige arvtakere. Det kan tyde på at Petersen har gjort jobb nummer én for en partileder, å sørge for etterveksten. Men det er også et synlig bevis på at det har vært rikelig med rom til å vokse i Jan Petersens nærvær. Han har ikke skygget for noen.

Hans eksellense

fra Kolbotn som elsker operaens overdimensjonerte emosjoner, er selv sparsom med utstrålingen. Der andre stiger til den høye C ved den minste anledning, holder Petersen seg til de lavere registre selv når han går i krigen. Den var knapt verdt en strofe. Det har gitt ham renommé som en 15 watts lyspære. Til og med hans kone Vesla mente i går at Jan nok kunne vært mer personlig, bydd litt mer på seg selv. I stedet måtte hun by på seg selv som statsministerfruekandidat etter forrige stortingsvalg. Det vakte en viss oppsikt, men allerede hos Skavlan samme kveld var paret Petersen skjønt enige om at dette ikke handlet om personlige ambisjoner. Og hvem vet om mannen som er vokst opp i utenrikskomiteen, drømte seg lenger bort enn til Victoria terrasse.

- I all beskjedenhet

tror jeg nå det kunne ha gått bra om jeg hadde blitt statsminister i 2001, sa Petersen på gårsdagens pressekonferanse. Vanligvis når noen åpner en setning i all beskjedenhet ender den i det motsatte, men fra Petersen er det oppriktig ment. Han lot seg ikke engang affisere av fornærmelsen fra bakerste benk: I UD tror man Petersen er en god Høyre-leder, i Høyre tror man han er en god utenriksminister. Men sa diplomatisk at det alltid er en kamp om tida.

Der avslørte han

likevel noe overraskende at hans største innvending mot norsk politikk er at altfor mange «safer» og ikke tar risiko. Det høres riktignok ut som god Høyre-politikk, men har ikke vært den strategien Petersen har vært kjent for i sin ledertid. Snarere var det et møysommelig sisyfosarbeid han tok fatt på i 1994, og partiet falt stadig ned igjen på målingene. Etter et elendig stortingsvalg i 1997 var det flere som allerede hadde mistet troen på at den velmenende, men anonyme Petersen kunne få velgerne til å ta høyre-bølgen: Hva med Per-Kristian Foss? Men partifellenes takknemlighet overvant misnøyen. Petersen hadde tross alt tatt på seg jobben da ingen andre ville ha den. En jobb han i dag sier han ikke var spesielt forberedt på i motsetning til dagens sultne kandidater.

Regjeringsmakt

har vært Petersens store politiske prosjekt. Noen vil si hans eneste. Og stortingsvalget fire år seinere blir stående som det offisielle høydepunktet i historiebøkene. Det sendte Høyre tilbake i regjeringskontorene og ga partiet så stor innflytelse over poster og politikk at KrF-statsministeren stadig blir beskyldt for å lede en Høyre-regjering. Men i Jan Petersens daybook har han trolig reservert et par sider til et VG-oppslag noen år tidligere etter at han hadde garantert at Høyre ville stemme mot så mye som en krone i skatteøkning. Tøffelhelten var blitt Tøffe-Jan, konkluderte avisa. I all beskjedenhet mente vel partilederen at det var på tide at denne ukjente siden ved ham ble avslørt, men har siden med mindre hell levd opp til kallenavnet.

Men selv

Tøffe-Jan blekner ved siden av Jern-Erna, som nå ser ut til å være den eneste kandidaten til å overta. Det er mulig Jan Petersen er en mann du trygt kan kjøpe bruktbil av, som Kristin Halvorsen en gang sa, men Erna Solberg kan selge nyliberal Høyre-politikk som skal gi deg mer for pengene. Og lekkasjen til Frp i kommunevalget skulle tyde på at mange velgere er mottakelige for en mer aggressiv selger. Om hun også vil samarbeide bedre med Frp, er et annet spørsmål. Et lederskifte vil uansett kunne åpne for nye politiske relasjoner når ondt blod blir byttet med friskt.

Jan Petersen selv stiller ikke store krav til en ny partileder. Han bruker seg selv som målestokk og spør: Hvor var jeg i 1994?

Erna Solberg var i Florø i går. Det vet alle.