Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I all fortrolighet

Dagbøker holder folk flest tett om. Ikke Ingmar Bergman, hans datter og hennes avdøde mor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingrid: «Trött på morgonen. Inte så van att festa. Maria ringer, Anna ringer. Regn. Kör Ingmar till teatern. Till Caroline på eftermiddagen. Benjamin gullig. Tog honom till körsången.»

Ingmar: «Valium. Trots detta en taskig natt. Somnade ett och vaknade fem. Orsak okänd.»

Maria: «Milt höstväder. I morse vaknade jag med olust. Kanske är det mensen som spökar. Jag kunde inte skriva i går.»

I 1994 FIKK

Ingrid kreft. Hun døde i mai 1995. «Tre dagböcker», som ble utgitt i Sverige tidligere i høst, består av Maria, Ingmar og Ingrids dagbøker i perioden fra hun får kreftdiagnosen til hun dør.

Ingrid og Ingmar møtte hverandre for første gang i 1957. Begge var gift på hver sin kant. Et vennskap utviklet seg til et forhold. Litt av og på. I 1970 giftet de seg. Maria, født i 1959, er Ingrids fjerde barn. Når moren forlater familien føler Maria, elleve år, et svik. Og et hat mot Bergman som stjeler moren fra dem. Når Maria er 22 år, får hun vite at Bergman er hennes egentlige far. Hun skriver at det største sjokket var at pappa Jan-Carl ikke var hennes biologiske far, og at søsknene hun vokste opp med bare var halvsøsken. «Dessuten fikk jeg plutselig åtte halvsøsken til.»

INGRIDS NEDTEGNELSER

forteller rasjonelt og nøkternt om sykdomsutviklingen. Hun skildrer smerter, kvalme og frykt. Ingmars nedtegnelser forteller en bekymret og livredd ektemanns historie. Skal han virkelig miste sin elskede? Kan han leve uten? Han er urolig, irritabel, sover dårlig, spiser Valium og Mogadon. Han skildrer den følelsesmessige påkjenningen det er å se Ingrid i smerter, og samtidig forholde seg til, og helst skjule, sin egen smerte over å måtte miste.

Marias nedtegnelser favner mer. Hun forteller om hvor vanskelig det er å løsrive seg fra en mor som er syk. Hvordan skal hun hjelpe Ingmar? Faren. «Jeg våknet tidlig, da kom fæle tanker. Sånt som man ikke får lov til å tenke. Mamma utmagret, døende av kreft. Julaften utan mamma. Jeg får også et irrasjonelt sinne mot Ingmar som om alt var hans feil. At han kunne dø i stedet. Ikke kloke tanker.» Maria ønsker seg barn. Kanskje kan et barn redde moren? Hun blir gravid, aborterer. Forholder seg i dagboka til kjæresten, moren, faren, venner og søsken. Men aller mest til seg selv.

BOKA KAN LESES

som en kjærlighetshistorie, en mor-datter-historie eller en sykehistorie. Bergman har gjennom mange år skrevet sitt liv. Hans selvbiografi fra 1987, «Laterna Magica», er nyutgitt. «Tre dagböcker» dekker enda en del, og blir en videreføring av hans prosjekt. Likevel gjør man seg tanker underveis. Bør jeg lese dette? Er det ikke litt som å kikke inn i noens soverom etter mørkets frambrudd? Et sorgarbeid kaller de det selv. Maria forteller at hun og faren gjennom arbeidet med boka har fått modne sammen. Kanskje har «Tre dagböcker» aller størst betydning for de to. Far og datter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media