VIL ETTEFORSKE SEG SELV: Men det får tidligere News of the World-redaktør Rebekah Brooks neppe lov til. Foto: Stefan Wermuth/Reuters
VIL ETTEFORSKE SEG SELV: Men det får tidligere News of the World-redaktør Rebekah Brooks neppe lov til. Foto: Stefan Wermuth/ReutersVis mer

I anstendighetens navn

News of the World-skandalen viser frem britisk presse på sitt sletteste, men også på sitt beste, skriver Inger Merete Hobbelstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avsløringen av at tabloidavisen News of the World ulovlig avlyttet mobilsvareren til den myrdede trettenåringen Milly Dowler i dagene etter hun forsvant i 2002, har slått ned som en kampestein i vannet i britisk offentlighet. Nå brer de vide vannsirklene seg i alle retninger.

Mandag kom det frem at den Rupert Murdoch-eide avisen sniklyttet til de fortvilte beskjedene fra Dowlers venner og familie, samt slettet beskjeder da svareren ble full for å gjøre plass til nye. At det brått ble plass til nye meldinger, ga familien et falskt håp om at barnet kunne være i live og forvirret politietterforskerne.

Samtidig som avlyttingen foregikk, trykket avisen et intervju med Dowlers foreldre der de fortalte om håpet om å gjenforenes med datteren.

Det har vært kjent at News of the World har avlyttet kongelige og kjendiser ulovlig. Men at dette også har vært praksis overfor vanlige mennesker som har blitt rammet av tragedier, er så langt forbi all anstendighet og menneskelighet at politikerne kappes om å finne de sterkeste og mest følelsesladede ordene: «Sykt», «grotesk», «frastøtende».

I forbindelse med Murdochs bebudede overtagelse av betal-tv-kanalen BSkyB spør Liberaldemokratenes president Tim Farron om mediemogulen er en «fit and proper person» for å eie en enda større del av det britiske mediemarkedet. News of the Worlds oppførsel vitner for mange om en moralsk fallitt som nå anses som diskvalifiserende i enhver annen sammenheng. Og den impliserer mange.

Først og fremst rammer saken News of the World, som raskt mister annonsører og lesere. Dernest rammer den Rebekah Brooks, som leder den britiske delen av Murdochs medieimperium og som var redaktør av News of the World i 2002. Brooks sendte i går ut en nesten tragikomisk tonedøv e-post der hun argumenterte for at hun selv burde lede selskapet i jakten på sannheten.

At hun vil bli tillatt å etterforske seg selv er lite trolig. Ropene om en offentlig granskning blir stadig høyere. Opposisjonsleder Ed Miliband har bedt Brooks om å «vurdere sin stilling og sin samvittighet»

Saken er også ubehagelig for statsminister David Cameron. Han har pleiet omgang med Brooks og endog ansatt tidligere News of the World-redaktør Andy Coulson som kommunikasjonssjef - Coulson forlot senere stillingen grunnet flere avlyttingsavsløringer.

Og den rokker ved ryktet til medietilsynet, Press Complaints Commission, og politiet, som utviste en for mange påfallende passivitet i etterforskningen av News of the World i 2005. Det har blitt kjent at også illojale politimenn har stått på avisens lønningsliste.

Rupert Murdoch selv har tidligere overlevd slike skandaler ved å skylde på uregjerlige enkelmedarbeidere. Hvor sterkt han vil rammes denne gang, er uvisst. I første omgang kan saken koste ham BSkyB-fusjonen. I blodtåka som ligger over landet øker presset på kulturdepartementet for å stanse overtagelsen. Det er forståelig om departementet ikke vil la seg rive med av hevnlysten, men trolig vil det være klokt i alle fall å fryse prosessen inntil videre.

Mandag var en midnattsmørk dag for britisk presse. Mange spør seg hvordan selv pressefolk kan krysse etiske grenser så enkelt. Noe av forklaringen ligger trolig i den intense konkurransen tabloidavisene imellom. Det de tilbyr er journalistisk fastfood, tomme kalorier som raskt må erstattes av nye - og nettaviser, blogger og sosiale medier har økt presset og omdreiningshastigheten.

Med innstrammingene og avskjedene i mediebransjen føler stadig flere journalister og redaktører at de er erstattelige. Dermed blir det ekstra fristende å gå for langt for å få den store saken.

Da Hugh Grant i april i år gjorde et hemmelig opptak av en samtale med en tidligere News of the World-journalist som en gang hadde avlyttet ham, konstruerte journalisten et vaklevorent prinsipp ut av at det ville være urettferdig om staten var den eneste som kunne avlytte andre, og at mennesker som hadde oppsøkt berømmelsen burde akseptere å være fritt vilt. Kanskje rettferdiggjør andre sine handlinger på lignende vis.

Men ikke alle. The Guardians reporter Nick Davies, som rapporterte om saken på mandag, har forfulgt lyssky arbeidsvaner i tabloidpressen i en årrekke og holdt fast der andre, også politiet, slapp taket.

Derfor er det viktig å være årvåken overfor de kravene av regulering av pressen som det er lett å se nå kan komme. Det er alvorlig om invaderende og umoralsk oppførsel fra den mest tabloide enden av mediespekteret fører til reaksjoner som gjør uavhengige undersøkelser vanskeligere. Mandagen viste frem journalistprofesjonen på sitt sletteste - men også på sitt fineste.