I austerveg

Når president Boris Jeltsin i dag tar i mot kong Harald og dronning Sonja, har han all grunn til å misunne de norske monarker. Den russiske presidenten har langt større problemer å hanskes med enn en hest og en markeringskåt kremmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til tross for Boris Jeltsins løfter under valgkampen, lar fortsatt lønningene vente på seg. Fra Baltikum til Vladivostok protesterer offentlig ansatte med demonstrasjonsmarsjer, folkemøter og streiker. Gruvearbeiderne leder an, men de hevder at de ikke

streiker, de lar bare være å arbeide gratis. Lederen i russisk LO støtter dem, og advarer mot indonesiske tilstander. I Vladivostok sperret 200 forskere havnen i flere timer forrige uke, i Moskva stanset flere tusen lærere trafikken i sentrum, mens de

marsjerte mot Det hvite hus, der regjeringen holder til.

  • Og i Sibir har gruvearbeiderne blokkert den transsibirske jernbanen, noe som kan føre til
  • Til alle tider har russerne betraktet staten som fiende og myndighetene som noe man absolutt ikke
  • - Boris Jeltsin rugget i sin tid ved denne inngrodde mistillit- I opposisjon mot Gorbatsjov var han
  • - De store foretakene har på forskjellige måter nytt godt av skattelette- og mangelen på offentlige
  • - Midt i den offentlige elendighet- som kongen og hans følge ganske sikkert ikke får se- hersker
  • - Den første forutsetning for at dette potensiale som gatebildet tross alt også taler om- skal
  • - Det vil i såfall skje etter presidentvalget i år 2&nbps;000- De streikende kullgruvearbeiderne vil

katastrofe for befolkningen. Veinettet er ikke utbygd, jernbanen er eneste transportvei. Arbeiderne truer med å rive opp skinnegangen dersom regjerinen setter soldater inn mot dem. Selv den russiske tålmodighet har en ende.

kan stole på, og bør holde seg langt unna. Den russiske reaksjonen på despoti og overgrep har vært å trekke seg tilbake, flykte inn i de folketomme områdene i Sibir, eller konsentrere seg om privat matauk slik at en selv og ens nærmeste har noe å leve av

- uansett hva statsmakten måtte finne på-

folkets tsar- og da han ble gjenvalgt som president lovet han så dyrt og så hellig at folk endelig skulle få lønn- så enkelte faktisk trodde ham- Men samtidig har hans regjering benyttet manglende lønnsutbetalinger som inflasjonsregulerende middel- og

den har ikke maktet å drive inn skatter-

lønninger har skapt et grått eller svart økonomisk system der man heller betaler til lokale bosser for «beskyttelse» enn til staten- På russisk manér har dessuten regjeringen foretrukket å utstyre skattepolitiet med våpen og gitt dem tillatelse til å

beholde en viss prosent av det de kan drive inn- fremfor å rense opp i lovgivning og byråkrati- Dermed bekreftes mistilliten mot staten- og folk flest trekker seg tilbake- til sine egne foretak og sine jordlapper- 65 prosent av befolkningen er i følge

Moskovskie Novosti i disse dager opptatt med å sette poteter- så og forberede seg til vinteren-

imidlertid en gryende privat velstand- som ikke lenger bare de aller rikeste nyter godt av- Den finnes riktignok først og fremst i de store byene- men der er det påfallende hvor mange detaljer som tros alt taler om framgang- Klærne er blitt bedre de

siste årene- barn og ungdom har rollerblades- bokhandlene fylles opp med nye og imponerende bokutgivelser- som ikke koster altfor mye-

videreutvikles- er at myndighetene oppfyller sin del av den sosiale kontrakten og skaffer seg tillit i befolkningen- Kan ikke dette skje på sentralt plan- må det skje på regionalt- Mye tyder på at kampen mellom regionene og Moskva kommer til å tilspisse

seg i tida framover- Den nyvalgte guvernør Aleksandr Lebed i Krasnojarsk- som allerede er Boris Jeltsins erkerival- vil gjøre alt han kan for å bygge sitt fylke opp - og dermed ta ett skritt nærmere makten i Kreml-

avsette Jeltsin nå- og truer med aksjoner som kan få alvorlige følger for både Russland og omverdenen- Én gang tidligere i dette århundre har befolkningen i Russland gått i nærkamp med makten og gjort revolusjon- Erfaringene fra den gang frister ikke til

gjentagelse- Det er et spørsmål om kløkten hos kong Haralds vertskap om det er disse erfaringene eller desperasjonen som får overtaket-