I Bush-land

AUSTIN, TEXAS (Dagbladet): Ingen ting er gitt i dagens presidentvalg. Når amerikanerne våkner opp i morgen, kan George W. Bush sitte med folkets flertall, mens Al Gore kan sitte med valgmannsstemmene. Gore vil ifølge amerikansk valglov være USAs nye president med et mindretall av folket i ryggen. Det kan til og med bli uavgjorte valgmannsstemmer, slik at USAs Kongress til slutt må velge president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv har vi valgt å dra til Bush-land fordi det på mange måter er George W.s Amerika som i dag går til valg. Presidentsønnen, som aldri måtte anstrenge seg særlig for å komme inn på prestisjeuniversitetet Yale, ble hjulpet ut av en forretningsfiasko av farens gamle venner og nå har skaffet seg en grunnmur av farens gamle ministrer og rådgivere for å klare å ta avgjørelser som president, er på et vis den nye amerikanske drømmen.

  • Nå handler det om å ikke bekymre seg, men være lykkelig. Don't worry, be happy. Bruk av de rette forbindelser, andre menneskers økonomiske innflytelse og aksjemarkedets muligheter er mye mer beundret enn å starte med to tomme hender og bygge sitt imperium fra bunnen av. Derfor framstår Bush som framtida, mens Al Gores populistiske kampvilje for det han kaller arbeidende familier, oppfattes som gammeldags venstrepolitikk.
  • «Velgere må være nesten 40 år for å huske økonomiske nedgangstider,» skriver økonomen Robert Dunn jr. i New York Times. Og han er temmelig bekymret over at mange collegestudenter tror konjunkturnedgang bare er noe som skjedde deres besteforeldrene. «I George W.s Amerika er vi vant til at arbeidsløsheten er lav, inflasjonen er lav og at Dow Jones er høy. Men vi er også inne i en tid da mange tror økonomien er usårlig. Derfor har George W. Bush truffet øyeblikkets kulturelle bølge,» skriver Frank Rich i samme avis. Det ironiske er at rivalen Al Gore, sammen med president Clinton, har brulagt denne veien for Bush med sin økonomiske og sosiale politikk.
  • Desperasjonen hos mange demokrater står derfor skrevet i blikkene deres. Hvordan kunne Al Gore, den gode debattant, gi overflatiske Bush rollen som mannen med karakterstyrke og integritet? Taper Gore i dag, vil han skrives inn i historien som mannen som drev tidenes dårligste valgkamp. Han vil beskrives som den tåpelige av de to presidentkandidatene, fordi han har sendt Bush inn i armene på det tilfredse Amerika. Et Amerika som hans egen regjering har vært med på å skape. Disse velgerne trekker på skuldrene over den såkalte novemberoverraskelsen, som avslørte at Bush hadde vært arrestert for fyllekjøring for 24 år siden. De vil ikke forstyrres i den lengste økonomiske tornerosesøvnen amerikanerne har hatt. Når valgets kval er 15 sorter cappuccino, er det ikke detaljene man henger seg opp i, som Rich skriver.
  • Derfor blir klisjeene til Bush om å ha en visjon, vise lederskap og ta vare på familien beroligende lite utfordrende. At det finnes minoritetsgrupper og fattige amerikanere som ikke er med på festen, ønsker man å lukke øynene for. Og når alt kommer til alt i morgen tidlig, er spørsmålene mange uansett om det er Gore eller Bush som har vunnet. For hvilken Gore og hvilken Bush er det som blir president? Er det den moderate eller liberale Gore? Er det den moderate eller konservative Bush?
  • Begge har fridd til høyre og venstre, og når virkeligheten inntrer 20. januar neste år, står det velgere der ute og krever at løftene blir innfridd. Noen må bli skuffet. Og noen kan komme til å angre på at de ga sin stemme til Det grønne partiets Ralph Nader hvis Bush vinner på målstreken. Valget av kongressmedlemmer til Senatet og Representantenes hus kommer høyst sannsynlig til å gi et av partiene et minimalt overtak. Og USAs nye president vil måtte bruke kløkt for å få gjennomført sine saker. Uansett om det blir Bush eller Gore.

Don't worry, be happy.