BØR JOGGE 7,5 TIME I UKA: Dersom man vesentlig skal redusere risikoen for sykdom, bør man være i aktivitet langt mer enn minimumsanbefalingene, viser ny studie. Illustrasjonsfoto: Maridav / Shutterstock / NTB scanpix
BØR JOGGE 7,5 TIME I UKA: Dersom man vesentlig skal redusere risikoen for sykdom, bør man være i aktivitet langt mer enn minimumsanbefalingene, viser ny studie. Illustrasjonsfoto: Maridav / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

I dag anbefales det å jogge minst 75 minutter i uka. Ny studie viser at du bør trene seks ganger så mye

Dersom man skal redusere risiko for sykdom i høyest mulig grad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En internasjonal forskergruppe har i en ny studie kommet fram til at man må trene seks ganger så mye som minimumsanbefalingene tilsier, dersom man skal redusere risikoen for sykdommer vesentlig.

Forskergruppa har gjennomgått 174 kontrollstudier som omhandler fysisk aktivitet og sykdom, og ut fra det sammenstilt en metaanalyse.

Studien er publisert på sidene til British Medical Journal (BMJ) og konkluderer med at man må være i fysisk aktivitet i 3000-4000 MET-minutter i uka for vesentlig å redusere risikoen for blant annet brystkreft, tykktarmskreft, diabetes, koronar hjertesykdom og hjerneslag.

- Jo mer du trener, jo bedre

MET, metabolsk ekvivalent, er forholdet mellom energiforbruket under hvile og under fysisk aktivitet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler minimum 600 MET-minutter i uka, noe som tilsvarer 150 minutter med rask gange eller 75 minutter med jogging, altså trening av høy intensitet.

I Norge opererer Helsedirektoratet med de samme minimumsanbefalingene.

- Selv om vi opererer med minimumsanbefalinger, sier vi egentlig det samme som studien konkluderer med: Dersom man øker dosen fysisk aktivitet, får man en bedre helseeffekt. Jo mer du trener, jo bedre er det, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

- I tråd med tidligere forskning

Ulf Ekelund, professor ved Seksjon for idrettsmedisinske fag, har lest et sammendrag av studien og mener at kvaliteten er god.

«Det er en godt gjennomført metaanalyse publisert i et anerkjent tidsskrift. Konklusjonen er velformulert og på linje med resultatene fra en annen studie publisert i 2015», skriver han i en e-post til Dagbladet.

Ekelund trekker fram to ulike faktorer man bør være oppmerksom på:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Studien har inkludert fysisk aktivitet fra 'any domain', det vil si transport, arbeid, husarbeid og fritid. Det er sannsynlig at mengden fysisk aktivitet dermed overvurderes. Dessverre er gyldigheten lav for å måle fysisk aktivitet med spørreskjema fra andre områder enn fysisk aktivitet på fritiden/trening/mosjon. Personer overvurderer ofte omfanget av aktivitet», skriver han i en e-post til Dagbladet.

Samtidig viser han til andre studier som til en viss grad bekrefter den aktuelle studiens konklusjon.

«Fra en metaanalyse publisert i fjor er det kjent at den optimale risikoreduksjonen oppnås ved aktivitet som er tre til fem ganger høyere enn dagens anbefalinger. Våre resultater fra den nylig publiserte Lancet-artikkelen peker i samme retning. 20-30 minutter med moderat aktivitet hver dag er forbundet med en betydelig risikoreduksjon, men 60 minutter minsker risikoen ytterligere», forteller Ekelund.

Reduserer risiko for diabetes med 19 prosent

I den nye forskningsrapporten skriver forskerne at de som er i fysisk aktivitet i 600 MET-minutter i uka, som er lavest anbefalte nivå, minsker sjansene for å få diabetes med to prosent, sammenliknet med dem som ikke er i fysisk aktivitet i det hele tatt.

Gjennomgangen av de aktuelle studiene viser at en økning fra 600 til 3600 MET-minutter i uka reduserer risikoen for diabetes med ytterligere 19 prosent.

«Sammenliknet med dem som er i utilstrekkelig fysisk aktivitet (total aktivitet<600 MET-minutter i uka), er risikoreduksjonen for dem som i stor grad er i fysisk aktivitet (≥8000 MET-minutter i uka) 14 prosent for brystkreft, 21 prosent for tykktarmskreft, 28 prosent for diabetes, 26 prosent for koronar hjertesykdom og 26 prosent for hjerneslag».

Dersom 600 MET-minutter i uka tilsvarer 75 minutter med jogging, vil 3600 MET-minutter i uka tilsvare 450 minutter med jogging - altså syv og en halv time i uka, eventuelt 17 timer med rask gange.

- 2/3 klarer ikke 30 minutter om dagen

Minimumsanbefalingene til Helsedirektoratet sier at voksne bør være i fysisk aktivitet 30 minutter om dagen.

- Ufordringen er at bare 1/3 av befolkningen klarer denne minimumsanbefalingen. Da nytter det ikke å snakke om mange hundre minutter. Vi ser en økning i livsstilssykdommer som diabetes og kreft. Det er dårlig for folkehelsa. Men det er også opp til hver enkelt og det er vanskelig å legge om livsstilen sin, sier Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Han mener derfor at det viktigste er tankegangen man har når man skal være i aktivitet.

- Ikke tenk at du skal ut og løpe maraton. Begynn heller i det små. Gå eller sykle til jobb, for eksempel. Det er også viktig at vi lager et samfunn der det er lagt til rette for at folk skal bevege seg. Vi må starte med å få med oss den store gruppen av mennesker som er inaktive. Da må man være bevisst på at det er viktig å bevege seg og at det ikke er helsefremmende å sitte stille hele dagen, sier han.