I dag ble månen blodrød

Se vakre bilder og video av måneformørkelsen over Norge og resten av verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sola, jorda og månen la seg i ettermiddag på linje, og førte til den siste totale måneformørkelsen over Norge på flere år. En ny mulighet til å se månen bli blodrød, når jorda skygger for sola, kommer ikke før 28. september 2015, med mindre du reiser utenlands.

Med unntak av Vest-Afrika og Sør-Amerika, kunne store deler av verden ta del i hele eller deler av dagens begivenhet. På grunn av en «merkverdighet i geometrien og atmosfærefysikken», var det enkelte steder også mulig å se noe som «normalt ikke går an»: Sola og en formørket måne, samtidig.

VAKKERT: Formørkelsen over Valdresflya. Foto: Roger Samdal
I LALA-LAND: Slik så det ut her i Los Angeles i morges, skriver Cosmin Cosma i en e-post til Dagbladet. Foto: Cosmin Cosma
LANGT BORTE: - Bildet ble tatt sentrale Tokyo, omtrent akkurat da formørkelsen var på topp. Seint på kveld og kaldt, men stjerneklart. Satt på toppen av et hus i to timer, skriver Cato Canari i en e-post til Dagbladet. Foto: Cato Canari
VAKKERT: Dagbladet-leser og fotograf Bjørn Furuseth har sendt inn dette bildet av måneformørkelsen sett fra Ustaoset ved Geilo. Foto: Bjørn Furuseth/Geilo Naturfoto
VAKKERT: Dagbladet-leser og fotograf Bjørn Furuseth har sendt inn dette bildet av måneformørkelsen sett fra Ustaoset ved Geilo. Foto: Bjørn Furuseth/Geilo Naturfoto
SKYGGET: Måneformørkelsen sett fra ett eller annet sted i Norge. Foto: Rainer Gahn
NORGE: Dette ble siste mulighet på flere år til å se en total måneformørkelse over Norge. Den neste blir ikke før i 2015. Bildet er tatt fra Oslo-området. Foto: Arne Danielsen/astro.viten.no
NORGE: Måneformørkelsen sett fra Sandnessjøen. Foto: Helene Winsents
INDIA: Sett fra Chennai. Foto: EPA/NATHAN G/SCANPIX
BLODRØD: Sett fra Bangkok i Thailand. Foto: AFP PHOTO/Nicolas ASFOURI/SCANPIX
STADIENE: Ni bilder som viser ulike faser av måneformørkelsen, sett fra Nepal. Den totale delen av formørkelsen var i nesten én time. Foto: AFP PHOTO/Prakash MATHEMA
ISRAEL: Himmeltittere samlet seg for å se formørkelsen fra fjellet Scopus ved Jerusalem. Foto: AFP PHOTO/MENAHEM KAHANA/SCANPIX
JAPAN: En formørket måne med Tokyo Tower i forgrunnen. Foto: AFP PHOTO/Yoshikazu TSUNO/SCANPIX
VILLE SE: Observatører samlet seg ved Griffith-observatoriet i Los Angeles. Foto: AP Photo/Ringo H.W. Chiu/SCANPIX
USA: Sett fra San Gabriel Valley, øst for Los Angeles i delstaten California. Foto: AFP PHOTO/Frederic J. BROWN/SCANPIX
PAKISTAN: Sett fra Islamabad. Foto: AFP PHOTO/AAMIR QURESHI/SCANPIX
JAPAN: Sett fra Tokyo. Foto: AP Photo/Koji Sasahara/SCANPIX

- Per definisjon må sola og månen være på helt motsatte sider for å få en formørkelse. Men lufta på jorda oppfører seg som en linse, og bøyer lyset fra objekter nær horisonten. På grunn av denne effekten kan du faktisk se månen i et par minutter etter at den fysisk går ned. Det er lys som blir bøyd rundt hjørnet, så både månen og sola kan ses over horisonten, forklarer astronom Phil Plait på bloggen Bad Astronomy.

Blodrødt Jordatmosfæren er også årsaken til at månen ikke blir kullsvart og forsvinner under en total formørkelse, men blir alt fra grå til rød eller oransje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren. Det er hovedsaklig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden som avgjør hvilken farge månen får under den totale fasen, skriver astronom Jan-Erik Ovaldsen på nettstedet Himmelkalenderen.com

2011 har vært et svært begivenhetsrikt år, med to delvise solformørkelser og to totale måneformørkelser. 2012 blir et kjedeligere år over Norge, men til gjengjeld blir det én ekstraordinær og ekstremt sjelden hendelse: 6. juni passerer Venus foran sola.

Tidenes uheldigste? Dette vil ikke skje igjen før i 2117. Fenomenet har historisk sett vært blant de viktigste og mest ettertraktede å observere for de første astronomene, som kastet seg rundt og dro på mangeårige og farlige ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk.

Racet for å overvære den såkalte Venus-transitten, som på den tida kunne gi svar på størrelsen til solsystemet var direkte årsak til en av astronomien tristeste skjebner og verste bomturer. Franske Guillaume Le Gentil la ut fra Paris i båt i 1760, og måtte stri med kriger, voldsomme stormer og dødelige sykdommer, men ble hindret i å gjøre observasjoner da den store dagen omsider kom.

Da han fikk en ny mulighet, åtte år senere, var det overskyet.

I løpet av de elleve årene Le Gentil var borte ble han erklært død. Da han kom hjem til Paris hadde kona, i den tro at han var omkommet, giftet seg på nytt, mens slektningene hadde «gladelig plyndret eiendelene», ifølge boka «A Short History of Nearly Everything» av Bill Bryson.

KARTET viser hvor i verden formørkelsen var synlig. Grafikk: NASA
KARTET viser hvor i verden formørkelsen var synlig. Grafikk: NASA Vis mer
SLIK FUNGERER DET: Geometrien for en måneformørkelse. Grafikk: Figur: Wikipedia/Jan-Erik Ovaldsen
SLIK FUNGERER DET: Geometrien for en måneformørkelse. Grafikk: Figur: Wikipedia/Jan-Erik Ovaldsen Vis mer