I dag ble mannen hun frykter frifunnet

Saken mot 26-åringen ble henlagt, tatt opp igjen. Så ble han dømt. Nå er mannen Anne (38) mener voldtok henne frifunnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Den svært spesielle voldtektssaken mot en 26 år gammel kantinearbeider, opprinnelig fra Afghanistan, ble først henlagt av politiet. Da beordret Riksadvokaten at det skulle tas ut tiltale mot mannen.

Mannen nektet for å ha hatt noe med kvinnen å gjøre, men erkjente etter hvert at de hadde hatt frivillig sex. Den 38 år gamle oslokvinnen mener hun ble voldtatt. Han ble dømt i Oslo tingrett i januar i år. I dag fikk saken en helt ny vending i Borgarting lagmannsrett.

En jury bestående av ti vanlige mennesker har bestemt at mannen skal frifrinnes. De mente verken kvinnen var utsatt for voldtekt eller grov uaktsom voldtekt.

- Forferdelig urettferdig

- Jeg har kjempet i snart tre år for å få voldtektsmannen straffet for det han gjorde mot meg, og så får han gå fri. Det føles så forferdelig urettferdig og det er ikke slik rettssystemet bør fungere, sier 38-åringen til Dagbladet.no via sin bistandsadvokat Trine Rjukan.

- Fornærmede er selvsagt utrolig skuffet og lei seg over juryens frifinnelse. Dette føles som et nytt overgrep for henne og hun er helt knust i dag, sier bistandsadvokaten.

Aktor i saken, statsadvokat, Per Egil Volledal, sier det ikke er stort de kan gjøre med saken nå.

- Lagmannsretten har tatt juryens beslutning til følge. Statistisk ser vi at tingretten og lagmannsretten ender på forskjellige resultat i slike saker, sier Volledal, som opplyser at det ikke var noe annerledes bevis i denne runden enn i den forrige.

I dag ble mannen hun frykter frifunnet

Mareritt siden 2005

Voldtektssaken startet 27. november 2005. Anne (38) hadde vært på en pub i Oslo sentrum.

Ved stengetid gikk hun sammen med en 26 år gammel mann, opprinnelig fra Afghanistan, hjem til hans leilighet der mannen skulle hente noe, før han skulle følge henne til et utested hvor hun skulle møte sin venninne.

Ifølge kvinnen ble hun dratt inn i leiligheten og voldtatt til tross for at hun kjempet i mot.

Den antatte gjerningsmannen ble kalt inn til sitt første politiavhør 29. mars 2006. Da nektet han enhver befatning med kvinnen og det ble tatt DNA-prøver av ham. I juni avslørte DNA-resultatene at han kunne knyttes til fornærmede.

Politiet fikk imidlertid ikke tak i mannen for å konfrontere ham med deres resultater.

Først 9. mars 2007 fikk dem mannen inn til et nytt avhør. Da han ble forespeilet DNA-treffene nektet han fremdeles for å ha hatt kontakt med kvinnen. Han ble da fremstilt for varetektsfengsling. Etter tre dager erkjente han å ha hatt frivillig sex med Anne.

Da ble saken henlagt av politiet.

KJEMPET FORGJEVES: Anne (38) (i forgrunnen) mener hun ble voldtatt i november 2005. Det mener også Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett mener imidlertid det motsatte og frikjente en 26 år gammel mann i dag. I bakgrunnen er kvinnes bistandsadvokat Trine Rjukan. Foto: TORBJØRN GRØNNING
KJEMPET FORGJEVES: Anne (38) (i forgrunnen) mener hun ble voldtatt i november 2005. Det mener også Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett mener imidlertid det motsatte og frikjente en 26 år gammel mann i dag. I bakgrunnen er kvinnes bistandsadvokat Trine Rjukan. Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

- Veldig fornøyd

Den fornærmede kvinnen klagde avgjørelsen inn for Riksadvokaten som beordret at det skulle tas ut tiltale mot mannen.

30. januar i år var Oslo tingrett klar med dommen: Den afghanske mannen ble dømt til to og et halvt års ubetinget fengsel. 26-åringen anket dommen på stedet.

Den siste tiden har ankesaken gått for Borgarting lagmannsrett der en jury altså frifant mannen.

- Saken endte i full frifinnelse. Min klient og hans familie er selvfølgelig veldig fornøyde med denne avgjørelsen. Rettssikkerheten har seiret, sier advokat Victoria Holmen, som har operert som forsvarer for mannen.

Hun mener bevisførselen har vært mye bredere i lagmannsretten enn i

tingretten og at tiltalte fikk gi en mer fullstendig forklaring enn i den

lavere rettsinstansen.

- Bevistemaet i denne saken var om den seksuelle handlingen ble fremtvunget

av vold. Det er bestemt at det ble den ikke, sier Holmen til Dagbladet.no.

- I denne saken var det ingen objektive bevis som støttet opp under

fornærmedes påstand om at den seksuelle omgangen var fremtvunget ved bruk av

vold. Det skulle aldri vært reist tiltale, mener advokaten, som påpeker

at hennes klient har vært utsatt for et umenneskelig press i flere år som

følge av anklagene.

Uenig om juryordning

Når en jury tar stilling til et skyldspørsmål kreves det ja fra mer enn seks av ti medlemmer for at tiltalte skal finnes skyldig. Begrunnelsen for kjennelsen kommer aldri ut i lyset - verken for parter i saken eller offentligheten.

- Dette føyer seg inn i rekken av voldtektssaker der man blir dømt i tingretten og frikjent i lagmannsretten. Dessverre får vi ikke vite hvorfor, sier statsadvokat Volledal.

- Det er ille fordi fornærmede får ikke vite om han eller hun blir trodd en gang, noe som ofte er like viktig som å straffe en eventuell gjerningsmann, sier han.

Han får støtte av bistandsadvokat Trine Rjukan.

- Dette er en god illustrasjon på at juryordningen bør avvikles. Det er ikke en rettsstat verdig at fornærmede må godta en frifinnelse uten å få vite hva jurymedlemmene har lagt vekt på for å komme frem til avgjørelsen. Det er uhørt at man i 2008 i så alvorlige saker ikke får en begrunnelse for den avgjørelse som tas, sier Rjukan til Dagbladet.no.

Forsvarsadvokat Victoria Holmen mener på sin side at denne saken er et godt bevis på at juryordningen har noe å gjøre i voldtektssaker i lagmannsretten.

- Jeg synes juryordningen er betryggende å ha. Det kan være mye forutinntatthet hos dommeren i tingretten, sier hun.

Kan det ikke være det blant juryen også?

- Jo, men de er tross alt ti personer, svarer advokaten.

- Juryen fare for ofrenes rettssikkerhet

Holmen mener at tingretten avsa fellende dom på tross av manglende bevis og at saken slik sett er et eksempel på at fagdommere ofte stiller alt for lave krav til bevisene for å dømme mennesker til fengselsstraff, og derfor et viktig argument for heller å styrke enn å

avskaffe juryordningen.

Rjukan mener at juryen er en fare for voldtektsofres rettssikkerhet.

- Etter min oppfatning vil det være spesielt viktig nettopp i voldtektssaker at den avgjørelse som tas må grunngis. Dette fordi at man i voldtektssaker vet ut fra funn i undersøkelser at det i mange tilfeller er fordommer og moralske vurderinger av offeret som blir styrende for utfallet i ankeinstansen, sier hun.

Hun tror juryen vektlegger utenomfaglige forhold som ikke har betydning for saken. ISom en del av en artikkelserie i Dagbladet i fjor sommer slaktet tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard juryordningen i voldtektssaker.

- Hans kartlegging av jurymedlemmers drøftinger på juryrommet, viser at det er påfallende hvor opptatt juryen er av kvinnenes klesstil, alkoholinntak og dydighet. Det er derfor nærliggende å anta at mange frifinnelser er resultatet av følelelser og moralisering.

Om saken skal ankes til Høyesterett er det opp til Riksadvokaten å avgjøre.

ØNSKER FORKLARING: Statsadvokat Per Egil Volledal etterlyser juryens begrunnelse for hvorfor de dømmer og frikjenner. - Det er ille for fornærmede å ikke få vite hvorfor personen de mener står bak ugjerningen blir frifunnet, sier han.