I dag får 57 nordmenn kreft

Hver dag får 57 nordmenn en kreftdiagnose. De ferskeste tallene fra Kreftregisteret viser at stadig flere av oss rammes. - Forebygging og tidlig diagnose er våpnene vi må bruke i kampen mot kreftøkningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier instituttoverlege Frøydis Langmark ved Kreftregisteret. Hun er bekymret for kreftutviklingen i Norge.

Selv om flere lever lenger med kreft enn tidligere, lar de revolusjonerende behandlingsmetodene vente på seg.

Av de mest utbredte norske kreftformene er det bare tarmkreften som holder seg på samme nivå. Både bryst-, prostata- og lungekreft viser stor økning.
Det viser Kreftregisterets 1996-statistikk, som nå er ferdig og som gir den best oppdaterte oversikten over kreftutbredelsen her i landet. I 1996 fikk 20780 nordmenn kreft. Det er 600 flere enn året før.

Brystkreft øker

- Noe av økningen i antallet brystkrefttilfeller kan forklares ved at vi oppdager flere tilfeller på et tidlig tidspunkt gjennom mammografiscreeningen, sier Frøydis Langmark.

Nærmere 70% av svulstene som oppdages ved mammografi er små, under 15 mm i diameter. Da er sjansen for overlevelse mye større enn når svulsten oppdages seint.

Helsemyndighetene har ikke satt i gang screening for prostatakreft. Men mange menn tar en PSA-test hos sin primærlege. PSA (prostata spesifikt antigen) er et stoff som bare dannes i prostata, og som det finnes ekstra mye av hvis en kreftsvulst er under utvikling. PSA kan en lett måle ved å ta en enkel blodprøve, men metoden er ikke sikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Underlivskreft


- Screening for prostatakreft er et tema vi diskuterer mye, sier Langmark.
Det vil sannsynligvis bli satt i gang et pilotprosjekt for å se på effektene av PSA-testing.

På 90-tallet har norske kvinner i alderen 25 til 69 år fått tilbud om underlivsundersøkelse hvert tredje år.
- Gjennom screeningen fanger vi opp forstadier til livmorhalskreft ved en svært sikker prøve. Ved å behandle forstadiene hindrer vi at kreft utvikles, og vi skulle derfor vente at tallet var synkende. Når vi ikke får denne nedgangen, må det skyldes livsstilsfaktorer, sier Langmark.

- Det er kjent at livmorhalskreft skyldes et virus som overføres seksuelt. Å ha mange partnere øker risikoen for smitte, sier hun.

Langmark påpeker at livmorhalsscreeningen ikke er beregnet på å fange opp tegn på kreft i livmor eller eggstokker. Forekomsten av disse kreftformene er ganske stabil, men eggstokkreft oppdages ofte for seint.

- Jeg er opptatt av tidlig diagnose av eggstokkreft, men vi må diskutere om metodene er gode nok, sier hun.

Lungekreft ny
kvinnesykdom

I 1989 sto mennene for tre fjerdedeler av alle lungekrefttilfeller. I aldersgruppen 45 til 55 år er det nå omtrent like mange tilfeller blant kvinner som blant menn.

- Denne trenden vil forsterke seg. Dette er en tragisk, men forventet utvikling, sier Landmark.

- Kvinnene overtar de tradisjonelt mannlige livsstilssykdommene. Her må helsevesenet satse mye mer på å hjelpe oss til å stumpe røyken. Det offentlige må hjelpe røykerne med kurs og avvenningsklinikker, sier hun.
- En gledelig trend er det at ondartet føflekkreft ser ut til å være på retur. Denne effekten kan sannsynligvis tilskrives godt og årelangt opplysningsarbeid om faren ved overdreven soling, konkluderer Frøydis Langmark.

<B>BRYSTOPERERT:</B> Kreft tok Karin S. Schiernings mor og tre søsken. Hun er takknemlig for at de fant hennes svulst så tidlig.