<b>OVERFORBRUK: </b>Bildet er fra California, der det ofte er overforbruk av vann. Lucy Nicholson / Reuters / NTB Scanpix
OVERFORBRUK: Bildet er fra California, der det ofte er overforbruk av vann. Lucy Nicholson / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Earth Overshoot Day:

I dag har vi brukt opp ressursene for 2017

Og dagen kommer stadig tidligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På under åtte måneder har vi brukt ressursene verden skaper på et år. Heretter er alt overforbruk.

Dagen da vi egentlig har brukt opp jordas økologiske budsjett kalles «Earth Overshoot Day».

Vi må tilbake til 1970 for å finne et år der ressursene verden brukte tilsvarte dem som produseres. Rundt 2000 var datoen 1. oktober, hele to måneder seinere. I 2017 trengs 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av et år.

Enkeltmennesker kan bidra

Ingrid Lomelde er miljøpolitisk leder i WWF, som er en av organisasjonene bak markeringen forklarer at det ikke er ett sted vi har overforbruk.

- Vi overforbruker natur i alle deler av økosystemet: Noe av det viktigste er overforbruk av ferskvann, overfiske, nedhogging av skog og katastrofalt høye utslipp av klimagasser.

- Hva er det viktigste enkeltpersoner kan gjøre for å bruke mindre av jordas ressurser?

- Vi kan alle finne noen ting som er enkle å gjøre, og som ikke krever veldig store endringer i livet: Ta litt mer tog og fly litt mindre, spise mer grønnsaker og mindre kjøtt, og reparere tingene våre i stedet for å kaste dem og kjøpe nye. Hvis alle får til det, vil mye være gjort!

Ingrid Lomelde er klimapolitisk leder i WWF.
Ingrid Lomelde er klimapolitisk leder i WWF. Vis mer

- Har det egentlig så mye å si hva enkeltpersoner gjør? Slukes ikke alt av flytrafikk og skipsfart?

- Hvis ikke jeg, hvem? Hvis ikke nå, når? Det har mye å si hva hver av oss gjør, og ikke minst hva vi forventer av bedriftene som leverer varer og tjenester til oss. Til syvende og sist er det vårt forbruk som styrer skips- og flytrafikken. Hvis vi krever litt mindre emballasje og velger de produktene som har reist kortest, vil det utgjøre en stor forskjell.

Kjeks med palmeolje nærmest borte

Hun trekker fram kjekshyllene som et konkret eksempel på at forbrukermakt har hatt effekt.

- Etter at forbrukerne begynte å spørre etter palmeoljefrie produkter er det ikke mange norske kjeksprodusenter igjen som ikke merker pakkene sine med «palmeoljefri».

Hun mener politikerne har et stort ansvar for å gjøre det enkelt for både bedrifter og vanlige folk å ta grønne valg.

- Det første de må gjøre er å begynne å snakke om klima på en måte som folk forstår – om grønnere byer, mindre luftforurensing, bedre helse og en tryggere verden, fremfor å snakke om kompliserte kvoteordninger og avtaler som kun eksperter forstår seg på.

I 2050 kan store deler dekkes med solenergi

Politikerne må også vise at de tar dette alvorlig, mener hun.

- Det sender et utrolig dårlig signal til velgerne når politikere stadig foretrekker å betale for utslippskutt i andre land fremfor å kutte utslippene i Norge.

- Hvor stor effekt hadde en gitt mengde solenergi som erstatning for olje utgjort?

Vi har mer enn nok fornybare ressurser i verden til å dekke inn forbruket av olje, det handler om å få bygget det ut i et raskt nok tempo, og på en bærekraftig måte. WWFs globale solrapport viser at store deler av verden kan dekke sitt energibehov i 2050 med sol alene, og solrapporten vår for Norge viser at også vi har et stort potensiale for å produsere mer fornybar energi.

- Vil uansett de fattige landene bruke den billigste (og ofte mest miljøfiendlige) energiformen?

Den billigste energiformen er ikke lenger nødvendigvis den mest miljøfiendtlige. Solenergi og vind har tatt over som billigste energikilde i en lang rekke land, og bygges nå uten subsidier mange steder.

Kan bekjempe fattigdom

Lomelde sier utfordringen for de fattigste landene er at fornybar energi krever større investeringer til å begynne med

- Men deretter er energien gratis, så i sum er det billigere med for eksempel sol enn olje og kull. Det internasjonale energibyrået (IEA) legger til grunn at de menneskene som i dag ikke har tilgang til strøm, vil få det via desentraliserte løsninger som minigrid eller hjemmebaserte systemer av typen solcellepaneler på taket.

Her kan Norge helt konkret bidra, synes hun.

- Slike løsninger innen fornybar energi kan bidra til fattigdomsbekjempelse og reduserte klimagassutslipp, samtidig som de kan ha positive effekter på helse og naturmangfold, sier hun til Dagbladet.

- Støtte til småskala fornybarløsninger som bekjemper fattigdom er derfor et utrolig viktig klimatiltak som Norge bør gjøre mer av.