FUNNET? Det er ventet store nyheter fra CERN og deres jakt på «the goddamn particle» (den forbanna partikkelen) Higgs i dag. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / SCANPIX
FUNNET? Det er ventet store nyheter fra CERN og deres jakt på «the goddamn particle» (den forbanna partikkelen) Higgs i dag. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / SCANPIXVis mer

- I dag kommer fysikere til å sprette sjampanjen

Har LHC funnet Higgs-partikkelen, eller er naturen rarere enn de trodde?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Er den flyktige og sagnomsuste Higgs-partikkelen omsider avkledd og avslørt, eller har fysikere i stedet funnet noe annet sært og uventet blant de minste byggesteinene i naturen. Etter uker med hemmelighold, spekulasjoner og ryktespredning, kommer svaret i dag under ICHEP-konferansen i Australia.

Her kan du følge webcasten direkte fra klokka 09.00. Dagbladet dekker utviklingen fortløpende; trykk F5 for siste versjon.

- Det ser veldig spennende ut. Med de hintene vi så i fjor, og den massen vi nå tror Higgs har, kombinert med ryktene som går, ser det ut som vi har funnet noe som kan være mere revolusjonerende enn Higgs. Dette vil vi få mye bedre tak på i løpet av konferansen i Australia, sier førsteamanuensis og «higgsjeger» Are Raklev ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Det eneste som så langt har vært helt sikkert, er at to uavhengige eksperimenter (CMS og Atlas) ved verdens største partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) ved CERN langs den fransk-sveitsiske grensen, skal presentere sine funn i jakta på Higgs-bosonet.

Leker hard to get Hva er så Higgs, og hvorfor er den så spesiell at partikkelfysikere, legfolk og media går i spinn? Som navnet antyder, er det en subatomær partikkel som tilhører en klasse kalt bosoner.

GLISER: Higgs-bosonet er en lubben og menneskesky partikkel som har gjemt seg i 50 år. Av og til viser han seg likevel i en bokhylle på Torshov. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
GLISER: Higgs-bosonet er en lubben og menneskesky partikkel som har gjemt seg i 50 år. Av og til viser han seg likevel i en bokhylle på Torshov. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Mens en rekke bosoner har vært velkjent lenge, slik som «lyspartikler», er problemet med Higgs at den har gjemt seg i femti år. Partikkelfysikernes kokebok over hvordan naturen er bygget opp, Standardmodellen, sier den være der, men likevel har ingen greid å oppdage den.

Og det er et problem. For Higgspartikkelen, som opprinnelig ble tenkt fram av professor Peter Higgs og andre på 60-tallet, er nemlig forutsett å gi andre elementærpartikler en masse. Standardmodellen hviler på dens skuldre og eksistens. Om den viser seg å ikke finnes, må fysikere kaste seg rundt og tenke nytt.

MANNEN BAK: Professor Peter Higgs er en av flere teoretikere som tenkte seg fram til Higgs-bosonets eksistens på 60-tallet, og stakk av med navneæren. Et mer rettferdig, men mindre tabloidvennlig navn ville kanskje vært Engler-Brout-Higgs-Guralnik-Hagen-Kibble-bosonet. Foto: AFP PHOTO / Fabrice Coffrini / Scanpix
MANNEN BAK: Professor Peter Higgs er en av flere teoretikere som tenkte seg fram til Higgs-bosonets eksistens på 60-tallet, og stakk av med navneæren. Et mer rettferdig, men mindre tabloidvennlig navn ville kanskje vært Engler-Brout-Higgs-Guralnik-Hagen-Kibble-bosonet. Foto: AFP PHOTO / Fabrice Coffrini / Scanpix Vis mer

Ett aspekt som vanskeliggjør jakta, er ironisk nok at forskere ikke vet hvor tung Higgs selv er. Nettet har imidlertid snurpet seg kraftig sammen det siste året, og uavhengige eksperimenter ved LHC så vel som den nå nedlagte partikkelknuseren Tevatron i USA har plassert den i intervallet 115 til 127 gigaelektronvolt (GeV).

Kraftige hint Om det er noen som er i stand til å finne Higgs, er det nettopp LHC. Til en pris på rundt 60 milliarder kroner, er dette det dyreste vitenskapelige instrumenter noensinne bygget. Det siste tida har den kollidert partikler, nærmere bestemt protoner, sammen i rekordhøye energinivåer. Millarder av ganger. Begravd i disse enorme mengdene data lurer svaret på gåten.

Ved å granske utfallet av kollisjonen og hvordan «vrakgodset» ser ut, kan forskerne bekrefte eller avvise at Higgs finnes. Skjønt, den kan ikke sees direkte, men omdannes raskt til andre typer partikler. Derfor må fysikerne i stedet lete etter de indirekte sporene og regne seg bakover for å dra konklusjonen.

NÅLA I... Higgs-bosonet kan ikke sees direkte i partikkelknuserne. I stedet må forskerne lete etter partiklene som den henfaller til. Grafikk: ATLAS
NÅLA I... Higgs-bosonet kan ikke sees direkte i partikkelknuserne. I stedet må forskerne lete etter partiklene som den henfaller til. Grafikk: ATLAS Vis mer

Og vi vet definitivt at sporene er der. Før jul annonserte LHC-eksperimentene CMS og Atlas at de hadde funnet kraftige hint, eller «humper», akkurat der hvor de forventet at en Higgs ville skape dem. Men det var ikke nok til å erklære Higgs for å være «oppdaget».

Partikkelfysikere er nemlig litt mer flisespikkende grundige enn gjennomsnittet. For at oppdaget-alarmen kan slås, må de ha nådd det de kaller sigma fem. Det betyr at det er 99,99995 prosent sjanse for at «humpene» de ser i dataene er ekte, og ikke bare tilfeldigheter og støy. Så langt har det vært nesten, men ikke godt nok.

- SPENNENDE: Fysiker og «Higgsjeger» Are Raklev tror vi får svært spennende nyheter i dag. Foto: UiO
- SPENNENDE: Fysiker og «Higgsjeger» Are Raklev tror vi får svært spennende nyheter i dag. Foto: UiO Vis mer

Med rykende ferske data fra Atlas og CMS i hånd, kommer LHC i dag til å annonsere at de har nådd en sigma fem og kan sope ut Nobelpriser for å ha avsluttet Higgs-jakta? Derav strides de lærde.

Mer spennende enn trodd Et av de heteste stalltipsene er at forskerne (etter lange og svært tekniske innledninger) kommer til å erklære at ja, de har «oppdaget» en ny partikkel, men at nei, mer forskning må til for å konkludere at det er en Higgs som forutsett i Standardmodellen. Kanskje den oppfører seg noenlunde likt, men likevel litt annerledes?

- Men hvorfor i alle dager skulle det ikke være den da, når den først er der? Vel, vi har mange resterende mysterier - som hva i alle dager all den mørke materien er, og muligens er den partikkelen vi har funnet en del av et større bilde, skriver «higgsjeger» Raklev i en e-post til Dagbladet.

Han tror dagens annonsering fører til at «Fornuftige fysikere vil drikke champangne, og journalister klør seg i hodet (for ikke å snakke om desken): 'Har halvveis Higgs'?».

Selv om mange kanskje vil bli skuffet over alt annet enn et ren «FUNNET!»-rop fra konferansen i Australia i dag, er alternativet for mange partikkelfysikere mye mer spennende og forlokkende. En Higgs eller Higgs-aktig partikkel som ikke oppfører seg helt som forventet, vil vise at naturen ikke er helt som vi hadde forestilt oss. Det vil gi grobunn for mange grå hår og spennende forskning, sier ekspertene.

- Det vil være mye mer interessant, sier partikkelfysiker og tidligere CERN-forsker Bjørn Samset til Dagbladet.