VIKTIGE AVKLARINGER: Norske og russiske myndigheter møtes i dag for å diskutere rotet rundt returer av asylsøkere. Her er Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Børge Brende i Kirkenes i 2014. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
VIKTIGE AVKLARINGER: Norske og russiske myndigheter møtes i dag for å diskutere rotet rundt returer av asylsøkere. Her er Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Børge Brende i Kirkenes i 2014. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

I dag møtes Norge og Russland for å løse returrotet - dette diskuterer de

Tre viktige avklaringer kan komme i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag møtes norske og russiske myndigheter i Moskva for å diskutere den fastlåste situasjonen med returer av asylsøkere fra Norge til Russland.

Det er knyttet stor spenning til hva partene blir enige om. Norske myndigheter håper Russland kan ta tilbake så mange som 5500
 asylsøkere som kom til landet over Storskog i fjor, men Russland har i utgangspunktet bare sagt ja til å ta imot nærmere 700, slik UD nå forstår russiske myndigheter.

Tre sentrale poenger skal opp til diskusjon:

• Et av de store ubesvarte spørsmålene er hva som skjer med de nærmere 4800 asylsøkerne som kom til Norge med såkalt enreisevisum i fjor. Denne gruppen - som utgjør de aller fleste av Storskog-flyktningene - ønsker ikke russiske myndigheter å ta tilbake, og statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for at norske myndigheter må behandle asylsøknadene deres likevel hvis de to landene ikke klarer å bli enige. 

• Et annet, like ubesvart spørsmål, er hva som skjer med asylsøkere som har hatt opphold i Russland på falskt grunnlag, en gruppe asylsøkere som utenriksminister Sergej Lavrov i Russland har vært tydelig på at de ikke ønsker å ta tilbake fordi de har brutt norsk lov.  Det er ikke kjent hvor stor denne gruppen asylsøkere er, men sist uke kunne både Aftenposten og flere russiske medier melde at en russisk diplomat solgte falske arbeidstillatelser til over 1000 asylsøkere i fjor. Visum-avsløringene i Russland kan føre til at syrerne med falske russiske papirer i Norge ikke kan sendes tilbake, slik regjeringen ønsker.

• Det er også knyttet spenning til om returene skal foregå med buss eller fly. Til nå har de foregått med buss over Storskog, men det har blant annet bussjåfører reagert på. Bussturen i 40 minusgrader til Murmansk tar nærmere fire timer, og hvis noe skjer så bussen må stoppe - for eksempel at asylsøkere bestemmer seg for å flykte - risikerer de å fryse i hjel.  Asyladvokat Brynjulf Risnes er blant kritikerne til ordningen - som han mener strider klart mot returavtalen Norge har med Russland fra 2008. Også Sør-Varanger kommune protesterer mot ordningen med returer av asylsøkere over Storskog, og sier situasjonen med en politisering av grenseområdet er uheldig både for dem og forholdet Norge har med Russland.

Stanset utsendingene Bakteppet er at 5500 asylsøkere kom til Norge fra Russland over Storskog i fjor. Norske myndigheter håper å sende så mange som mulig tilbake til Russland uten at de får realitetsbehandlet asylsøknadene sine i Norge - og intensiverte returene over Storskog etter nyttår.

Så - for snart to uker siden - stanset returene brått. Russiske myndigheter ga beskjed om at de ikke ville ta imot flere asylsøkere på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Siden da har retursituasjonen mellom de to landene vært fastlåst.

Utsendingene har vakt oppsikt i både nasjonale og internasjonale medier - og har fått kraftig kritikk fra UNHCR, som mener Russland ikke er et trygt land å sende asylsøkere tilbake til. Det samme mener Human Rights Watch, som i en pressemelding i forkant av dagens møte kritiserer begge land for håndteringen.

Utrygt land Menneskerettighetsorganisasjonen mener Russland ikke er et trygt land å sende asylsøkere tilbake til, blant annet fordi de frykter at asylsøkere sendes videre ut av Russland og til land hvor de ikke er trygge. Offisiell russisk politikk sier for eksempel at syrere ikke skal returneres til sine hjemland, men nylig ble det kjent at landet sendte tilbake to syrere i fjor likevel.

Russland ble dessuten  dømt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for det samme i oktober i fjor, da de forsøkte å deportere tre syriske menn til Syria.

- Både Russland og Norge må sikre at folk som søker beskyttelse fra forfølgelse og skade, får tilbud om beskyttelse, ellers vil begge land bryte sine internasjonale forpliktelser, sier programdirektør Tanya Lokshina i Human Right Watch i pressemeldingen.

Hun ber norske myndigheter gå tilbake på regelendringen fra november i fjor, som tillater dem å sende ut asylsøkere uten realitetsbehandling av asylsøknadene deres.

- FNs høykommisær for flyktninger og Norges egen landinfo har notert avvik i Russlands asylsystem som kan være til hinder for en rettferdig behandling av folks beskyttelsesbehov. Norge bør ikke returnere asylsøkere til Russland uten å undersøke deres saker individuelt, sier hun i pressemeldingen.

Norske myndigheter mener imidlertid at Russland er et trygt land å returnere asylsøkere til, og asylminister Sylvi Listhaug (Frp) har vært tydelig på at norske myndigheter ikke trenger å følge alle FNs anbefalinger, men at Norge kan gjøre egne vurderinger på hva som er innenfor de internasjonale forpliktelsene.