INGEN FØLELSER: Anders Behring Breivik viste et totalt fravær av følelser da han snakket om terrorplanene, skriver Andreas Wiese. Foto: Erlend Aas/NTB scanpix POOL
INGEN FØLELSER: Anders Behring Breivik viste et totalt fravær av følelser da han snakket om terrorplanene, skriver Andreas Wiese. Foto: Erlend Aas/NTB scanpix POOLVis mer

I dag ser vi den ufølsomme drapsmannen

Andreas Wiese kommenterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I to dager har Breivik vært på vikende front. Hans forklaringer om Tempelridder-organisasjonen er lite troverdige. Hans påstander om evner, karriere og suksesser tåler ikke dagslys. Masken sprakk og taperen blir synlig. Han har nektet å svare. Han har klaget over at han blir latterliggjort. Han kaller det første psykiaterparet «Asbjørnsen og Moe». Han vil i stedet at vi skal tro på hans eventyr. Som han ikke har lyst til å fortelle om lenger. Han er stakkarslig.

Og så skjer det noe, noe nesten kvalmende ubehagelig. Han begynner å snakke om sine terrorplaner. Og det er ikke engasjementet som skremmer. Det er det totale fraværet av følelser.

Han snakker om planer om å bombe Aftenposten og VG, eller Dagsavisen og NRK. Han vurderte Stortinget, han vurderte slottet. Han ville helst bombe Arbeiderpartiets landsmøte eller SKUP, den store journalistkonferansen. Han rakk det bare ikke. Menneskelig svikt, som han beklagende sier.

Halve pressebenken i tingretten må ha vært blant hans mulige mål. I stedet ble det Utøya og ungdommen som var samlet der. Fordi han vurderte muligheten til å få gjennomført terroren størst der. Og fordi det, i hans hode, ble færre sivile tap.

Hvordan han tenker, ser man i hans vurdering av den første psykiaterrapporten. De psykiaterne vurderte ham som utilregnelig. De krenket ham. Da er ikke bare konklusjonen feil, alt de skriver er løgn. De har diktet opp alt. Slik er hans kategorisering; De som er uenig med ham tar feil i alt. Og de han er uenig med, har han rett til å drepe.

Han snakker om sine terrormål med mindre følelsesmessig engasjement enn vanlige mennesker ville lagt i et bruktbilkjøp. Men han er levende opptatt av planer, gjennomføring og teknologi. Slett ikke mennesker. Tonefallet og innlevelsen ligner det han brukte da han snakket om World of Warcraft. Interessert, men kjølig. Rasjonelt, hvis det hadde vært rasjonelt å være massemorder. Denne mannen skjønner ikke hva det betyr å ta liv. Han har ingen forståelse for hva han har gjort mot andre.

Dette er ikke stakkaren vi har hørt de siste dagene. Dette er en svært farlig mann, en mann uten hemninger eller motforestillinger. Det kan være vanskelig for ham å snakke om sitt forhold til sin mor, men ikke om mord, eller egne terrorhandlinger.

Breivik mangler enhver evne til innlevelse i andres smerte eller sorg. De han mener er fiender, er det uproblematisk å ta livet av. Selv om de er ungdom. Selv om de er barn. Det er som verden for ham er et ideologisk dataspill.

Og i morgen skal han snakke på dette viset om det han gjorde ved regjeringsbygget og på Utøya. Da handler det ikke lenger om mulige mål for hans drapslyst, da er temaet virkelige, brutale drap, på uerstattelige mennesker. Tanken er nesten ikke til å bære. 

I dag ser vi den ufølsomme drapsmannen