JORDA VÅR: Har menneskelig aktivitet endret jorda så mye at vi må inn i en ny tidsepoke. Det skal avgjøres i løpet av de neste to åra. Foto: NASA / NTB Scanpix
JORDA VÅR: Har menneskelig aktivitet endret jorda så mye at vi må inn i en ny tidsepoke. Det skal avgjøres i løpet av de neste to åra. Foto: NASA / NTB ScanpixVis mer

I dag starter diskusjonene som skal bestemme om vi har endret hele jordas økosystem

Er det på tide med en ny tidsepoke?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag møtes 30 forskere fra hele verden for å starte diskusjonene som kan endre vår egen geologiske tidsepoke.

Skal jorda gå fra sin nåværende tidsepoke, holocen, som markerer perioden etter slutten på istida - og inn i antropocenen - tidsalderen da menneskelig aktivitet har endret planeten for alltid?

Nyhet for årtusnene Geologer, økologer, klimaforskere og én advokat fra en rekke forskjellige internasjonale institutter skal vurdere om vi offisielt skal bevege oss bort fra tidsepoken som startet for rundt 11 500 år siden og inn i den nye, menneskeskapte epoken.

Planen er at «The Anthropocene Working Group» i 2016 skal legge fram et forslag for «Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi» (ICS), som avgjør hvilken tidsperiode vi lever i.

Om vi allerede har entret atropocenen vil det være en anerkjennelse av at vår aktivitet på jorda har ført til merkbare endringer på jordas økosystem. Ordet er satt sammen av greske «antropo» (menneske) og «cene» (ny).

Arbeidsgruppa skal ta stilling til om begrepet skal omfatte geologiske og økologiske forhold, og om vi skal starte regningen av den nye epoken fra den industrielle revolusjonen på 1700-tallet eller radioaktiv stråling etter atombombene på 40- og 50-tallet.

Brukt av forskere Begrepet antropocen ble først introdusert av den amerikanske forskeren Eugene F. Stoermer på 1980-tallet, men det var den nobelprisvinnende atmosfærekjemikeren som Paul J. Crutzen populariserte begrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I år 2000 argumenterte de to for at begrepet burde brukes, og siden har det blitt populært å bruke blant forskere for å beskrive vår tidsalder. De to argumenterer for hvorfor de mener tidsperioden bør starte på slutten av 1700-tallet.

- Vi velger denne perioden, fordi vi i århundrene etterpå har sett en en tydelig, global effekt av menneskelig aktivitet. Dette er den tidsperioden som viser konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren vokser, argumenterte de to forskerne.

- Handler ikke bare om steiner De tidligere epokene har blitt avgjort ved såkalt stratigrafi, som viser oss at jordoverflaten er lagdelt, og at et nytt lag markerer en ny epoke. Å bevege seg inn i antropocenen er blitt kritisert for å ikke ha nok grunnlag i geologien og forskningen, og at det hele er en «populær-bevegelse».

Miljøansvarlig i den britiske avisa The Guardian, Damian Carrington, argumenterer i en kommentar i avisa i dag, at dette ikke bare «handler om steiner».

- Om den nye epoken formelt skal bli erklært, er et spørsmål om menneskets innvirkning på jordklodan har formet jordas evolusjon. Svaret er ja.

Han mener tidsregninger også handler om oppblomstring og forsvinning av liv, og peker på at vi nå brenner de gamle epokers fossiler, og at dette blir igjen i atmosfæren.