AVHØRSROMMET: I dette rommet foregår avhørene av Anders Behring Breivik. Breivik sitter i stolen til venstre, avhøreren i stolen til høyre. Forsvarer Geir Lippestad sitter i stolen ved døra. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
AVHØRSROMMET: I dette rommet foregår avhørene av Anders Behring Breivik. Breivik sitter i stolen til venstre, avhøreren i stolen til høyre. Forsvarer Geir Lippestad sitter i stolen ved døra. Foto: Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer

I dette rommet avhøres terroristen

Bak speilet følger sju-åtte politifolk med på avhørene av Anders Behring Breivik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Siktede sitter i stolen til venstre. Avhøreren til høyre og forsvareren sitter på stolen i hjørnet, sier Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert.

Han står i et ni kvadratmeter stort avhørsrom på voldsavsnittet i Oslo-politiet. Her har terroristen Anders Behring Breivik blitt avhørt i omtrent 50 timer etter at han drepte 77 personer 22. juli.

- Vi andre sitter og følger med «bak speilet», sier Rachlew.

Oppfordres til å tegne Ved siden av avhørsrommet er det et større rom, hvor opptil åtte-ni personer kan følge med på avhør gjennom enveisvinduet inn til avhørsrommet. Utover avhørsrådgiver Rachlew sitter det to avhørere, en analytiker, to etterforskere som bytter på å fortløpende skrive ned avhøret og etterforskeren som leder avhørsteamet. I tillegg har de to politiadvokatene muligheten til å være til stede.

- Etterforskere som er tettest på de spesielle temaene som har vært tema i avhør har også vært her og gitt innspill, sier Rachlew.

På bordet i det lille rommet ligger det hvite A-4-ark og noen penner.

- Vi oppfordrer alle som forklarer seg om å tegne, hvis det er naturlig for å støtte forklaringen. Breivik har tegnet en del, for eksempel tekniske detaljer eller hvor ting har vært plassert på Utøya, sier Rachlew.

Ikke rett mot hverandre Avhørseksperten sier rommet er tilpasset for at de som avhøres skal gi mest mulig pålitelig informasjon.

- Tidligere ble avhør tatt på kontorene. Vi satt i store kontorstoler, mens de mistenkte satt på en pinnestol. Det er ikke tilfeldig at det er to like stoler nå. Jo mer likevekt, jo bedre blir kommunikasjonen, sier Rachlew.

Stolenes plassering er heller ikke tilfeldig.

- Det er bevisst at de ikke står vendt rett mot hverandre. Det ville vært forstyrrende for den som forklarer seg, og vi ville fått ut mindre informasjon.

Tas opp på video På veggen bak er det en stor klokke og på motsatt vegg et videokamera som tar opp alle avhørene.

TAS OPP OG SKRIVES NED: Samtidig som avhørene tas opp på video, skrives de også fortløpende ned underveis i avhørene. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
TAS OPP OG SKRIVES NED: Samtidig som avhørene tas opp på video, skrives de også fortløpende ned underveis i avhørene. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet Vis mer

Hittil har det bare vært to personer som har gjennomført avhørene. En tredje etterforsker har fulgt alle avhørene og vil steppe inn etter hvert.

- Vi er forberedt på at de som sitter ansikt til ansikt med ham vil ha behov for pauser, og derfor har vi muligheten til å kunne bytte. Alle tre følger med hele veien, sier Rachlew.

Selv har han fulgt med på alle avhørene av Breivik bortsett fra ett.

- Vi har en sjekkliste foran hvert avhør med det vi vil gjennom. Men vi må være fleksible. Hvis han plutselig begynner å snakke om noe, lar vi ham forklare videre. Vi vil at han skal kunne forklare seg mest mulig fritt, sier Rachlew.

- Vårt mål er å samle inn så mye pålitelig informasjon som overhodet mulig, sier Rachlew.

Detaljert Politiet ønsker at Breivik skal forklare seg så detaljert som overhodet mulig.

- Vi har trent på teknikker for å stimulere kontakt. Foran hvert avhør forteller vi for eksempel hvordan vi har tenkt å gjennomføre det. Hva vi er ute etter og hvilket detaljnivå vi ønsker at han skal forklare seg på. Vi sørger for at han forstår at vi tar ham og rettighetene hans på alvor, og at vi ikke har noen skjult agenda eller er ute etter å lure ham. At han kan stole på oss.

- Vi spør alltid hvordan det går og hvordan han har det. Det gjør vi ikke bare for å opprette kontakt, men også fordi det er viktig for oss da han er i vår varetekt, sier Rachlew.

Flere psykologiske forsøk har vist at intervjuerens egne ordvalg kan få stor betydning for svarene som gis. Det er en av grunnene til at politiet vil ha en mest mulig fri forklaring.

- Jo færre spørsmål, jo bedre og pålitelig blir forklaringen, sier Rachlew.

Myte Tidligere var politiet opptatt av å tolke siktedes kroppsspråk. Det har man nå lagt fra seg.

DOKUMENTERES: Dette kameraet dokumenterer avhørene. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
DOKUMENTERES: Dette kameraet dokumenterer avhørene. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet Vis mer

- Det var en myte i politiet om at man kunne avsløre løgn ved å se på kroppsspråket. Og politiet i USA baserer fortsatt mye av avhørene sine på dette. Men forskningen viser at det faktisk ikke er mulig, sier Rachlew.

Han har skrevet en doktorgrad om feil i politietterforskning, og den vanligste feilen, ifølge Rachlew, er det som kalles bekreftelsesfellen.

- Hvis man gjør seg opp en mening på forhånd, vil man søke informasjon for å bekrefte det og det oppstår fort feil. Å for eksempel legge opp avhør utelukkende for å få en siktet til å tilstå reiser en rekke etiske spørsmål, sier Rachlew.

AVHØRSEKSPERT : Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
AVHØRSEKSPERT : Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer