I en kapret nasjon

Boston er omtrent så langt fra Bushland som du kan komme i dagens USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOSTON (Dagbladet): Jeg møter den mangeårige New York Times-spaltisten Anthony Lewis ved aviskiosken på Harvard Square i Boston. Han kommer i bløt filthatt, lang frakk i lyst tweedstoff og sånne små, runde briller med hel, brun innfatning som en gang var et varemerke for østkyst-intellektuelle i Amerika. Han bemerker at jeg har kjøpt siste utgave av New York Review of Books. Så viser han vei til sin foretrukne lunsjrestaurant. Den heter Casablanca og veggene er gjennomdekorert med digre portretter av Ingrid Bergman og Humphrey Bogart.

Dette er omtrent

så langt fra Bushland som du i dag kan komme i USA. Lewis sier da også at om jeg vil gå rundt og spørre folk her i universitetsbyen Cambridge i Massachusetts, kan jeg få problemer med å finne folk som støtter George W. I Waco i Texas, derimot, «vil nesten alle gi sin støtte til presidenten». Siden jeg var i Waco i april i fjor, vet jeg det. I Waco er der ingen over og ingen ved siden av presidenten. Vi måtte til universitetsbyen Austin for å finne opposisjonen.

- En av de fine tingene i dette landet er disse akademiske samfunnene, Madison i Wisconsin, Bloomington i Indiana, Austin i Texas, Berkeley i California, der du finner folk som har andre meninger enn resten av landet. Der har de spennende bokhandler... det er annerledes.

Kortere

kan det vel ikke skildres. Liberaleren Lewis, som skrev sin spalte «Abroad at Home/at Home Abroad» i 32 år i The New York Times, hører til de maktesløse i dagens Bushland. Han fikk forleden en e-post fra sin venn og kollega gjennom mange år, Russel Baker, der Baker spurte: «Føler du at du befinner deg i en kapret nasjon?» Lewis synes formuleringen er god.

Antiterrorlovene som ble døpt «The Patriot Act» og bulldosert gjennom Kongressen etter terrorangrepene i 2001, er noe av det Anthony Lewis mener er blitt altfor dårlig analysert. Det tok halvannet år før mediene begynte å interessere seg for innholdet i de vidtgående bestemmelsene som krenker borgernes integritet. Lewis trekker fram bestemmelsen om at en hvilken som helst FBI-agent kan kreve å få se hvilke bøker du låner fra biblioteket eller kjøper i bokhandelen, samtidig som loven gjør det straffbart for bibliotekaren eller bokhandleren å fortelle deg at listene er utlevert til FBI.

- I boka til Monica Lewinsky skriver hun at noe av det verste hun ble utsatt for var at spesialetterforsker Kenneth Starr krevde å få vite hvilke bøker hun hadde kjøpt, sier han. Referansen til Monica utløser en ettertanke og et ekte hjertesukk fra en liberal amerikaner: «Bill Clinton. For en tosk. En smart fyr, men helt idiot...»

Lewis skriver

fortsatt artikler i The New York Times og New York Review of Books, men pensjonerte sin faste spalte for to år siden. Han konstaterer at de liberale stemmene i amerikanske medier er blitt færre, og de konservative langt flere og sterkere.

- De har hatt mer penger, og brukt dem effektivt. Dessuten ser det ut til at de har færre motforestillinger mot bruk av makt. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men liberale rygger tilbake for å ta i bruk de røffe metodene som de konservative benytter seg av, sier han.

Jeg får inntrykk

av at Anthony Lewis er alvorlig bekymret for at Bush-regjeringen har en ambivalent holdning til lovgrunnlaget for den amerikanske nasjonsdannelsen, men en overdreven entusiasme for anvendelse av statens maktapparat, både sivilt og militært.

- Ronald Reagan var mye mindre ideologistyrt enn George W. Bush, sier han. - Han var ingen fanatiker. Disse folkene er fanatikere. Mens Bush fra sin første dager ved makta nedla forbud mot enhver finansiering av internasjonale organisasjoner som kunne komme til å støtte aborter, holdt Reagan seg unna de temaene som er mest brennbare og splitter de amerikanske samfunnet, konstaterer Lewis og høres ut som om han savner Reagan.

- I min levetid har vi ikke hatt en president som var dypt, personlig religiøs, sier han. Ikke før George W.

- Han mener at hans grunnleggende holdninger er bestemt av hans religiøse overbevisning. Det er ikke relative størrelser, men absolutte sannheter, og det er det vanskelig å takle hos en politiker, sier Lewis.

Passasjer i en kapret nasjon.