I et Terra-velde

Kraftpolitikerne ba om å bli rundlurt, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansskandalen i fire nordlige kraftkommuner har fått et nesten hamsunsk preg over seg. Det er den tragiske historien om nyrike nessekonger, som blir bedrukket og rundlurt av smartinger fra hovedstaden og setter gård og grunn over styr. Det er til og med fristende å trekke de hodeløse spekulasjonene med fellesskapets penger enda lenger og se parallellen til Harald Eia og Bård Tufte-Johansens elleville Ekstra Joker Nord. – Vil du krølle eller vrenge? Spør jokerverten. Og Krøvel Velle-Voll er alltid med, og det går alltid galt. – Å, nei, jeg vil heller spille vanlig joker nord, sutrer han når det er for seint og pengene er tapt.

Rådmenn og ordførere angrer nok også dypt og inderlig på at de ikke holdt seg til de vanlige spillereglene. Kommunen skal være grå, traust og forutsigbar. Det står til og med mellom linjene i kommuneloven at kommunen skal være et lavrisikoområde for mennesker kalt barn, unge og eldre. Mens landets innbyggere kan oppføre seg som nyankomne gamblere i Las Vegas og setter seg i gjeld til langt over alle piper og støvelskaft for å kjøpe Arne Jacobsen-stoler og Alessi-kanner, skal kommunen være den siste gjenkjennelige rest av det nøkterne og puritanske Norge; et pre-OL-historisk fristed for alle som sliter med de samme gamle tingene i et av verdens rikeste land.

Ordføreren skal være en person å stole på. Ikke fordi han eller hun har papirer fra BI – snarere tvert imot. Men fordi ordføreren har «hjartet på rette staden» og gjør sitt beste. Det var det de sa etter folkemøtet, innbyggerne. De var forbanna, men ikke på ordføreren. Han hadde sikkert gjort sitt beste, sa de, og det var godt nok for dem. Det er tilgivelse for å være dum med andres penger så lenge man ikke er smart med sine egne, slik eks-kollega Per Ditlev-Simonsen fikk erfare.

Raseriet har naturlig nok vendt seg mot de utenforstående finansjappene fra Terra, som har lurt uskyldige lokalpolitikere trill rundt. Av det som har kommet fram, tyder alt på at Terra-folket vet ett og annet om å pakke og pushe prospekter. Mysteriet synes nesten å være hvorfor de gjorde det så komplisert for seg selv. Kunne de ikke bare lurt kommunene til å sette pengene over styr på den gamle måten, slik finansnæringen tradisjonelt har lurt «enker og faderløse» til å investere i risikofond og spekulere i bobleaksjer? I stedet laget de et instrument så innviklet at en ekspert som Øystein Spetalen ikke skjønte opp ned på prospektet. Men den samme Spetalen minner også om finansmarkedets stående advarsel: Den som ikke har øynene åpne, må åpne lommeboka.

Rådmenn og kommunepolitikere hadde helst sett at Terra hadde utstyrt prospektet med blinkende varsellamper og dødninghode. De såkalte rådgiverne fra Terra burde hatt visittkort tydelig merket «sleip selger». Og det er mulig Terra er ansvarlig, også rettslig, for skandalen. Selskaper er blitt dømt for overselging og mangelfull informasjon tidligere. Men kommunene synes likevel å ha vært ulovlig naive, grådige, eller begge deler. Du trenger ikke være en ekspert, eller en gang å ha vært borti verdipapirmarkedet, for å kjenne til grunnleggende forholdsregler – som å sette seg nøye inn i hva du kjøper og likevel vite at du risikerer å tape en del eller til og med alt. Når man går inn i en så stor investering det her er snakk om, burde det dessuten være en selvsagt forsikring å søke uavhengig råd. En telefon til Trygve Hegnar hadde vært nok.

I det minste burde de ansvarlige føle at de har forstått investeringen, men rådmannen i Hattfjelldal måtte til og med be Terras selger lage presentasjonen for kommunestyret, ifølge Dagens Næringsliv. Det burde ha vært et varseltegn. Det er ingen tvil om at rådmennene har et tungt ansvar for at det gikk så galt, men det blir likevel feil når politikere som Per Willy Amundsen (Frp) vil sparke rådmennene. Da kan man like godt nedlegge lokaldemokratiet. Til syvende og sist er det kommunepolitikernes ansvar.

De nordnorske kraftkommunene er ikke alene om å spekulere bort arvesølvet. Etter 15 år tør Bærum kommune endelig å opprette egen pensjonskasse igjen, etter at kommunen tapte 230 millioner kroner i derivatmarkedet og satte bort forvaltningen til Gjensidige, senere Vital. De enorme kraftoverskuddene enkelte kommuner forvalter, stiller høye krav til investeringskompetanse, og det kan synes som kommunene kunne trenge mer statlig hjelp og oppfølging i stedet for å gjøre så godt de kan med sine små «oljefond».

Denne siste skandalen viser at feilinvesteringer kan få enorme konsekvenser for kommunens økonomi og for innbyggerne.

Skylddelingen er ennå ikke avgjort. Kommunene spiller dumme, selgerne i Terra later som de ikke var fullt så smarte. Men kommunene skal kanskje være glade for at rådmennene ikke mottok e-post fra svindlerne i Nigeria. Da ville alt vært tapt.