NORSKE ELEVER SLITER: En urovekkende stor andel av norske tiendeklassinger sliter med matematikkfaget; i fjor fikk 37 prosent av eksaminandene karakteren 1 eller 2. Foto: Berit Kjeilen / NTB Scanpix
NORSKE ELEVER SLITER: En urovekkende stor andel av norske tiendeklassinger sliter med matematikkfaget; i fjor fikk 37 prosent av eksaminandene karakteren 1 eller 2. Foto: Berit Kjeilen / NTB ScanpixVis mer

I fjor fikk 37 prosent av 10.-klassingene karakter 1 eller 2 på matteeksamen

- Det er på tide å rope et varsko. Dette kan ikke fortsette lenger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen er bekymret over norske ungdommers matteferdigheter, eller mangelen på sådanne. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at hele 37 prosent av tiendeklassingene som kom opp i skriftlig matteeksamen i fjor, fikk karakterene 1 eller 2.

I PISA (Programme for International Student Assessment)-undersøkelsen fra 2012 scoret Norge midt på treet, med dårligere resultat enn i forrige undersøkelse i 2009. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte den gang at resultatet var for dårlig.

I tillegg viser tallene at flere og flere norske elever rett og slett er redde for mattefaget; I 2012 sa 23 prosent at de blir veldig nervøse når de jobber med matteoppgaver, mot 20 prosent i 2003. Og andelen elever med matteangst er høyere i Norge enn i de andre nordiske landene, ifølge en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), bygd på siste PISA-undersøkelse.

- Kostbart Denne uka starter elevene i 10. klasse og videregående med årets eksamener. Kunnskapsminister Isaksen finner det betimelig å minne om at Norge har det han karakteriserer som «et matteproblem».

- Norske elever lærer ikke det de skal. Vi har ikke klart å forbedre resultatene i realfag de siste 20 åra, sier Isaksen til Dagbladet.

- Hvorfor er dette viktig?

- Matte er helt sentralt i studieforbindelser og yrkeslivet; elever som gjør det dårlig i matte, har lettere for å droppe ut av videregående skole. Det gjør det vanskeligere for dem å komme inn i arbeidslivet, og høyner risikoen for å ende på NAV. Dette koster samfunnet enorme summer og rammer den enkelte, sier ministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere, blant andre Dagbladet, har advart norske myndigheter mot å jage topp-plassering i PISA-undersøkelsen på bekostning av trivsel i skolen. Et argument er at asiatiske land og byer scorer høyt i målingene på grunn av at de er gode på pugging, men tilsvarende dårlige på kreativitet.

- Men dette stemmer ikke. Det er faktisk norske elever som sliter mest når det kommer til kreativ oppgaveløsning, sier Isaksen.

- Avhengige av realfag - Hvorfor sakker Norge akterut i matte?

- I den norske skolen starter elevene med viktige emner som algebra for seint. Samtidig har vi en manglende realfagskultur. Matte er et krevende fag som krever hardt arbeid - men norske elever gir opp for lett, sier Isaksen.

Høyre-ministeren minner om at realfagene står sentralt på en rekke felt Norge er avhengig av - blant dem utviklingen av landets viktige energiindustri og overgangen til et grønnere samfunn.

- Det er på tide å rope et varsko - dette kan ikke fortsette lenger, sier han.

- Hvem har det politiske ansvaret for at det er blitt slik?

- Det er de som har sittet med makten i den aktuelle perioden. Men det viktigste nå er ikke å fordele skyld, men å heve nivået.

Valgte bort matte Isaksen forteller at han selv ikke hadde matteangst - men han var heller ikke noe naturtalent, og måtte jobbe ekstra for resultatene.

- Jeg gjorde det helt greit, men valgte bort matte etter første klasse på videregående, som vi kunne gjøre den gang. Men det angret jeg bittert på noen år seinere på universitetet, under statistikkemnet på statsvitenskap. Du kan si jeg bet meg selv i halen.

- Har mattefaget gått utforbakke etter din tid på skolebenken? Har vi en dullete skole?

- Det var forskjeller før, og det er forskjeller nå, og jeg vil ikke si at norsk skole generelt er dullete. Men for mange lærer ikke det de skal. Et stort problem er en altfor stor forskjell mellom skolene; noen kommuner er bra, andre gjør altfor lite, sier Isaksen.

- Hva skal dere gjøre for å snu utviklingen?

- I løpet av året legger vi fram en ny realfagsstrategi. Et hovedpoeng er at alle lærere som underviser i matematikk, skal ha fordypning i faget - i dag er det for mange som underviser uten å ha den faglige ballasten fordypning gir.

- Ikke målesamfunn - Kritikere vil si at regjeringens skolepolitikk og fokusering på PISA-undersøkelsene vil skape et målesamfunn. Hva sier du til det?

- Statistikken er helt likegyldig. Dette er ikke OL eller VM, og målet er ikke å gjøre det bedre enn andre. Men når 37 prosent får karakter 1 eller 2, har vi et stort problem med tanke på rekruttering til viktige yrker, og hvor mange som fullfører videregående.

- Hvor mange år vil det ta å forbedre mattenivået?

- Det er vanskelig å si. Men det er mulig å snu utviklingen, avslutter Torbjørn Røe Isaksen.

VIL PROBLEMET TIL LIVS: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret over de synkende matteferdighetene, og varsler tiltak for å snu tendensen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VIL PROBLEMET TIL LIVS: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret over de synkende matteferdighetene, og varsler tiltak for å snu tendensen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer